Ministeren om at Norge ikke ligger an til å nå klimamålene: – Jeg vet det, vi har dårlig tid

De neste ni årene frem mot 2030 må Norge kutte 29 millioner tonn i CO₂-utslipp, etter at utslippene har vært stabile siden 1990, for å nå målene sine. Tirsdag la DNV frem sin rapport, som viser at Norge ikke ligger an til å nå klimamålene.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) mottok rapporten med navnet «Energy Transition Norway» på et arrangement tirsdag. Den viser at slik det ser ut nå, klarer Norge kun å kutte 13 millioner tonn CO₂ til 2030. En reduksjon på 24 prosent – selv om målet er på mellom 50 og 55 prosent i 2030.

– Jeg vet det, vi har dårlig tid, understreker ministeren.

– Vi må ta innover oss et par ting. Vi ligger et godt stykke bak, og vi er ikke lenger i front, så mye som vi en gang var. I noen sektorer er vi det, men vi er ikke nødvendigvis best på alt. Og vi må erkjenne at utslippsreduksjonene ikke går raskt nok, sier Eide.

Dyrere å slippe ut

Eide understreker at det blir nødvendig med overordnede grep. Han oppsummerer det med at det må bli dyrere å slippe ut klimagasser – og lettere å la være.

Han trekker frem CO₂-prisen, som den nåværende regjeringen, i likhet med den forrige, vil øke til 2000 kroner. Allerede i neste års statsbudsjett skal den økes med 28 prosent. I tillegg peker han på kvotesystemet, det må bli færre kvoter og dyrere å slippe ut.

– Men vi må gjøre noe i tillegg. Vi må sette oss ned med næringslivet og finne ut hvordan de kan slippe å betale. For det er jo en grønn statsråds våte drøm at vi ikke lenger skal ha inntekter fra CO₂-avgiften. Det er penger vi helst ikke vil ha. De skal ta slutt – fordi utslippene tar slutt, sier han.

Måten regjeringen har tenkt å gjøre det på, er å gå i dialog med næringslivet. Eide mener det som må til, er et fellesskap og et samarbeid på tvers – og en stat som legger til rette med infrastruktur, nok kraft og et system med lover og regler og avgifter som egner seg til grønn omstilling.

Han viser til en ordning med klimapartnerskap, som de har kopiert blant annet fra Danmark, hvor myndighetene har strukturerte og målrettede samtaler med berørte næringer, der de setter seg mål og ser på hva som skal til for at de når de målene. I tillegg skal regjeringen innføre statlige klimabudsjett.

Mer aktiv stat

Klimaministeren mener dessuten at en viktig forskjell fra den forrige regjeringen er at Ap og Sp vil føre en mer aktiv næringspolitikk og ikke vente på at markedet selv skal ordne opp.

– Det har vi ikke tid til. Vi ligger bakpå etter åtte år med en markedsliberal regjering. Men det gjør vi noe med nå, sier han.

Så er han også klar på at det koster penger, men understreker at aktiv næringspolitikk innebærer mer enn at staten skal betale.

– Det er i så fall siste ledd i en lang rekke. På noen områder trengs det offentlige penger, men det er også mye privat kapital der ute som trenger en havn. Det er flere som gjerne skulle brukt mer penger på grønne prosjekter, men som ikke har noen å bruke dem på, påpeker Eide.

Vil fremskynde havvind

Noe av årsaken til at Norge ikke ligger an til å nå klimamålene sine, ligger i behovet for ren strøm. Selv om det vil bli et stort behov for ren kraft i Norge, ligger det per nå ikke an til at produksjonen vil holde tritt med økningen. Det peker rapporten på som en av flaskehalsene for elektrifisering av industrien.

Norsk Industri peker på modernisering av vannkraften som en lavthengende frukt, med rask avkastning i form av 8-10 TWh. Deretter er det havvind som gjelder. Men storskala havvind ligger ikke an til å være skikkelig i gang før på 2030-tallet, ifølge rapporten.

Eide tror det kan være mulig å fremskynde.

– Vi må få på plass konsesjoner og tilrettelegging, slik at vi kan få disse prosjektene i gang. Og vi må ha høyere ambisjoner enn det som er planlagt i dag med de to havvindområdene i Nordsjøen, sier han.

Klimaministeren understreker at det også kan være godt nytt for leverandørene. Selv om Norge skal fortsette å produsere olje i mange år til, vil nye utbygginger slutte lenge før den tid.

– Det er ikke sikkert det blir så mange utbygginger etter de som kommer til neste år som følge av oljeskattepakken. Men overføringsmuligheten fra olje til havvind er veldig høy, påpeker han.