klima

Metan-krav utsettes: – EU gir etter for fossil­lobbyen

EU utsetter metankrav med to år. Den grønne politikeren Jutta Paulus mener unionen nå kan anklages for dobbeltmoral i klimapolitikken.

Tyske Jutta Paulus mener EUs utsettelse av krav i metanforordningen er dårlig nytt for europeisk energisikkerhet.

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.

EUs delegasjon til klimatoppmøtet i Antalya presser på for å få til forpliktelser om kutt i utslipp av klimagassen metan.

Samtidig har EUs ministerråd og Europaparlamentet nå blitt enig om å utsette sentrale krav i egen lovgivning som skal sikre nettopp metankutt. Utsettelsen må fremdeles vedtas formelt.

Europaparlamentarikeren Jutta Paulus fra De Grønne er skuffet.

– EU gir nå etter for fossillobbyen og Trump-administrasjonen, sier hun i en uttalelse.

Paulus ledet tidligere forhandlinger om EUs metanforordning, og hun peker på at utsettelsen i metankravene vil føre til at mer naturgass går tapt, og dermed svekker Europas energisikkerhet.

Den franske sosialdemokraten Thomas Pellerin Carlin foreslo å i det minste beholde kravene for fossil energi fra Russland. Forhandlingene varte langt utpå natt til torsdag, men Pellerin-Carlins forslag fikk ikke gjennomslag.

– Dette er en belønning til dem som bøller med oss, Russland og Trump, sa han på vei ut av forhandlingene ifølge nettavisen Rapporteur.

Møttes på midten

Som Energi og Klima tidligere har skrevet om, ønsket opprinnelig ikke kommisjonen å åpne for noen utsettelse. Men på grunn av det voldsomme presset på energimarkedene, foreslo kommisjonen en utsettelse på ett år.

Medlemslandene i EU ble deretter enige om en utsettelse på ett år, med en innebygd revisjon for å vurdere videre utsettelser. Europaparlamentets høyreside og ytre høyre-partier støtter på sin side en utsettelse på tre år.

Kravene som nå utsettes med to år, går ut på at importører av fossil energi må dokumentere og verifisere at metanutslipp er begrenset ved produksjon og transport. Den tyske klimatankesmien Öko-Institut anslår at forordningen kan bidra med klimakutt på 100 millioner tonn CO2-ekvivalenter hvert år.

Norge presset på for utsettelse

Men industrien og store produksjonsland som Norge har lenge arbeidet for at EU skal revurdere regelverket og bruke mer tid på å skape tekniske retningslinjer.

– Effekten av eventuelt å innføre metanforordningen kan bli store kostnader, lavere gasseksport og høyere utslipp. Det er ingen tjent med, skrev statssekretær Snorre Erichsen Skjevrak i en e-post til Energi og Klima i juni.

Irlands energi- og klimaminister Darragh O’Brien mener kompromisset beskytter energiforsyningen og forbrukerne.

– I natt oppnådde vi en pragmatisk balanse om metanforordningen, sier han.

Olje- og gassprodusentenes bransjeorganisasjon IOGP Europe ønsker utsettelsen velkommen, men etterlyser et fungerende system for å oppfylle kravene.

– Europa har ikke råd til å nå den nye fristen mens sentrale elementer fortsatt mangler, sier europadirektør François-Régis Mouton de Lostalot.

I et svar til Stortinget 6. november opplyste energiminister Terje Aasland (Ap) at Norge ennå ikke har ferdigvurdert om forordningen er EØS-relevant.

Han understreket samtidig at Norge «uansett møter importkravene» som eksportør av olje og gass til EU.

Powered by Labrador CMS