– Markedet har definitivt utviklet seg saktere enn forventet

I mars kom Northern Lights med nyheten om at de går videre med fase 2 av prosjektet, og utvider kapasiteten i CO₂-lageret, som etter planen skal startes opp i sommer.

Det har tatt langt lenger tid å komme dit enn de hadde sett for seg.

Av mer enn 200 selskaper som har vært i kontakt med Northern Lights de siste årene, har selskapet nå sikret den tredje kommersielle avtalen for lagring av CO₂.

– Markedet har definitivt utviklet seg saktere enn forventet. Vi ser nå hva det krever å fange CO₂ og bygge infrastruktur, sier daglig leder Tim Heijn til TU.

– Har vært klare en stund

Det har ikke manglet på interesse for det første CO₂-lageret i Nordsjøen, som også blir det første i verden til å ta imot og lagre CO₂ gjennom kommersielle avtaler.

De første intensjonsavtalene for lagring ble undertegnet allerede høsten 2019. Stockholm Exergi, lagerets ferskeste kunde, var blant disse.

I 2021 kunne selskapet melde at de hadde potensielle kunder som samlet ønsket å lagre 48 millioner tonn CO₂ i året. Det er omtrent på nivå med de samlede norske utslippene.

Til tross for dette har det tatt lang tid å sikre en forpliktende avtale som ga store nok volumer til å forsvare å bygge ut 3,5 millioner tonn i ytterligere kapasitet.

– Vi har vært klare en stund og har hatt lyst til å ta prosjektet videre, men vi har ventet på, og jobbet med, potensielle nye kunder for at de skulle kunne ta det neste steget, utdyper han.

Han forklarer at mange av selskapene som tar kontakt ofte er svært optimistiske til å begynne med.

– Det starter ofte med «vi vil begynne med CO₂-fangst, har dere kapasitet i 2026?». Så blir vår rolle også å hjelpe dem med å forstå hvor mye som kreves fra dem. Mange selskaper har ikke vurdert hvor komplekst det er, påpeker Heijn.

Vil fylle opp

Fra før skal det lagres CO₂ fra de to fangst-prosjektene, som sammen med Northern Lights-lageret utgjør det statlig støttede Langskip-prosjektet. Det er Heidelberg Materials sementfabrikk i Brevik og Hafslund Celsios anlegg for avfallsforbrenning i Oslo.

I tillegg har de fra før sikret seg to kommersielle avtaler, med Yara i Nederland og Ørsted i Danmark.

Totalt har de nå avtaler for å lagre rundt 3 millioner tonn CO₂ årlig, og Heijn påpeker at de jobber med å fullføre avtaler med flere kunder, for å kunne fylle opp den totale kapasiteten på 5 millioner tonn.

– Det er det som er målet vårt, og at vi har det i sikte var avgjørende for å kunne ta en beslutning om å bygge ut fase 2.

I Europa er det, ifølge Heijn, enkelt å se hvilke prosjekter som er modne, ettersom industrien fortsatt er avhengig av støtte fra EU innovasjonsfond. Støtten kommer med en deadline, og mange nærmer seg fristen for å måtte ta en investeringsbeslutning.

Stockholm Exergi var blant prosjektene som fikk støtte i 2021.

– Samtidig må selskapene kunne vise til økonomiske prosjekter. Så for flere er det nå på tide å vise at de kan få det til å fungere, understreker Heijn.

Enn så lenge er Northern Lights også det eneste tilgjengelige alternativet for storskala lagring av CO₂.

– Så en driver for oss har også vært å kunne tilby lagringsplass til de prosjektene som nå ligger klare til å starte om fire–fem år. Uten et selskap som Northern Lights ville det vært vanskelig for Europa å finne nok lagringskapasitet i 2030.

Krevende å være først

Han påpeker at han oppfatter at det er flere andre selskaper og prosjekter som venter på Northern Lights-lageret, for å se om alt fungerer som det skal før de selv vil ta det neste steget.

Derfor tror han også det investeringsbeslutningen for fase 2 er et viktig signal.

Samtidig understreker han at det er krevende å være først.

Ikke bare skal de demonstrere den tekniske gjennomføringen av CO₂-lageret og at den daglige driften fungerer. De har også måttet gå opp veien for alt det regulatoriske, for kontraktsinngåelser og for risikoen ved å overta CO₂ fra en kunde og sørge for at den ikke skal slippe ut i atmosfæren.

For kundene er det på samme vis utfordrende at det ikke finnes et marked, det er kun den ene tilbyderen.

– I en moden bransje vil man be om tilbud fra ti forskjellige selskaper, få den beste prisen og være fornøyd med det. Men i dag er det ikke mange nok prosjekter til å kunne gjøre det, og de fleste er heller ikke modne nok til å kunne gi et sikkert estimat, poengterer Heijn.

– Dermed blir en av de største problemstillingene ved å starte en helt ny kommersiell tjeneste, å overbevise kunder om at prisen du tilbyr en god pris.

Kostbart

– I tillegg er det utfordrende å tilby en ny tjeneste, som til sist vil øke prisen på produktene, påpeker Heijn.

Over tid vil klimaavgifter øke, og målet er at prisen for fangst, transport og lagring av CO₂ i fremtiden vil være på nivå med disse.

– Vår målestokk er å kunne forhindre den kostnadsøkningen. Det er også bakgrunnen for at myndigheter er villige til støtte de første prosjektene, frem til markedet kan betale for det selv.

– Det vil bli enormt

1. april ble utbyggingsplanen for fase 2 levert til energiminister Terje Aasland (Ap).

– Dette er en stor utvidelse som vil gi et nytt momentum innen storskala CO₂-lagring på norsk sokkel. Nå tar vi et stort steg fremover i arbeidet med å etablere karbonfangst og -lagring som en viktig løsning på klimaproblemet i Europa, sa Aasland i den anledning.

Det er nå tildelt totalt 12 CO₂-lagringslisenser på norsk sokkel.

I Øygarden i Vestland har infrastrukturen til den første, CO₂-lageret til Northern Lights, stått klart siden september.

I sommer skal den første lasten med flytende CO₂ ankomme med skip, før den føres inn i rør, via et mellomlager bestående av 12 store tanker, og så sendes i en 110 kilometer lang rørledning ut til reservoaret på havbunnen.

Det blir første gang hele systemet blir testet.

– Det vil bli enormt. Det blir det virkelige beviset, å kunne se CO₂ gå ned i bakken, så det blir veldig spennende, sier Heijn.