klima

Kunstig intelligens skal studere satellittbilder for å finne våtmark

Så mye som 35 prosent av norsk våtmark er ikke kartlagt. Bedre datagrunnlag skal gjøre vern enklere.

Det er behov for bedre kartlegging av våtmark i Norge. Et nytt prosjekt skal bruke KI for å få flere av dem inn i nasjonale kart.
Det er behov for bedre kartlegging av våtmark i Norge. Et nytt prosjekt skal bruke KI for å få flere av dem inn i nasjonale kart. Hanna Hauan, Kartverket

Vi vet at våtmarker er en av de aller viktigste økosystemtypene i Norge, men lite om hvor de faktisk er. Et nytt prosjekt som benytter kunstig intelligens skal forsøke å løse problemet.

Kunstig intelligens skal tygge satellittbilder og andre datakilder for å kartlegge hvor disse våtmarkene befinner seg. Det anslås at 15 prosent av norske truede arter har våtmark som habitat.

Våtmarker binder dessuten over 300 prosent mer karbon enn skog- og jorbruksarealer, skriver Kartverket i en pressemelding. Det anslås at rundt 35 prosent av våtmark i Norge ikke er kartlagt.

De skal samarbeide med Nibio, Nina, Norsk regnesentral og Miljødirektoratet i prosjektet kalt «Landsdekkende våtmarksdatasett». Det har fått sju millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet, og tre millioner kroner fra Miljødirektoratet.

10.000 km2 mangler i kartene

Overingeniør Carl William Lund i Kartverkets forsknings- og utviklingsavdeling sier at det særlig er våtmarksområdene over tregrensen vi vet lite om. Nibios arealundersøkelse har beregnet at 10.000 kvadratkilometer våtmark mangler i de nasjonale kartene.

Kunnskap om disse områdene og hvor de er, er viktig for kommuner og andre planmyndigheters arbeid med bærekraftig forvaltning av økosystemene.

Kunstig intelligens skal analysere satellittbilder med 10 meters oppløsning, og bruke data fra terrengmodeller og vegetasjonskart. Fra dette anslås en sannsynlighet for at det finnes våtmark i et område. Funnene kontrolleres deretter mot sikre data, slik at KI-modellens treffsikkerhet kan vurderes.

Foreslår fredning av all myr

Miljødirektoratet har foreslått at all myr i Norge fredes. Statistikk fra Nibio tyder på at det tilsvarer rundt ni prosent av landarealet i Norge.

En Nina-rapport fra 2023 anslår at det er planlagt nedbygging av 164 kvadratkilometer myr i årene som kommer. Nibio-undersøkelser har vist at det i perioden 2013 til 2018 ble bygd ned 1,7 kvadratkilometer myr og torvmark årlig.

Miljødirektoratets forslag innebærer at utbygging i myr kun vil kunne tillates dersom det er helt nødvendig av hensyn til vesentlige samfunnsinteresser.

Kostnadsrammen for prosjektet er 14 millioner kroner fordelt over tre år.

Prosjektet er aktualisert etter at NRK nylig satte fokus på det i en kartlegging av naturinngrep nylig. Her kom det frem at det gjøres naturinngrep tilsvarende 79 kvadratmeter i minuttet i Norge, og at det jevnlig skjer inngrep i sårbare naturtyper.

Powered by Labrador CMS