Klimautslippene falt 0,8 prosent i fjor

Resultatene ble offentliggjort fredag. De viser at nedgangen er litt større enn tidligere antatt. Foreløpige beregninger tydet på at nedgangen var på 0,5 prosent.

SSB tallene viser at olje- og gassutvinning bidro med en fjerdedel av klimagassutslippene i Norge. Selv om den totale produksjonen av olje og gass økte i fjor har utslippene gått ned med 0,4.

– Elektrifiseringa av sokkelen og høyere utnyttelse av naturgass bidro til nedgangen, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner i SSB.

Reduksjon i de fleste sektorer

Utslippene fra industri og bergverk gikk ned med 1,3 prosent fra 2021 til 2022, men sammenlignet med 1990 har det vært en reduksjon på 40 prosent, mye takket være utfasing og reduksjon av de sterke klimagassene SF6 og PFK fra metallindustrien.

For jordbrukssektoren ble det en reduksjon i klimautslippene med 2,3 prosent fra året før. Den største prosentvise endringen er i energiforsyning, der nedgangen var på 14,9 prosent.

Fredag forrige uke ble ekspertutvalgets klimarapport Omstilling til lavutslipp - Veivalg for klimapolitikken mot 2050 levert til klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap). Utvalget anbefalte blant annet å stanse all ny olje- og gassleting, mens man lager en sluttplan for norsk petroleumsvirksomhet.

– Ikke rart Støre ikke får taletid i FN

Bellona mener dagens SSB-tall feller en knallhard dom over en feilet norsk klimapolitikk.

– Det er seks år til 1. januar 2030, og Norge burde være i stand til å levere utslippskutt på opp mot 10 prosent årlig. I stedet er fasiten under én prosent. Ikke rart Støre ikke får taletid i FN, med disse resultatene på klima, sier fagsjef Christian Eriksen.

Han poengterer at omstillingen i Norge burde skyte fart utover 2020-tallet. I stedet står den på stedet hvil.

– Utslippene fra olje og gass står stille, utslippene fra industri står stille, utslippene fra veitrafikk står stille. Da har verken sittende eller tidligere regjeringer gjort jobben på klima. Statsminister Støre og klimaminister Bjelland Eriksen må på banen med nye og kraftigere grep hvis de ikke skal tape klimamålene av syne, sier Eriksen.

Han påpeker at mens både Norden og Europa investerer hundrevis av milliarder i omstilling av egen industri, er det fortsatt markedet som skal drive en rask, kostbar og risikofylt omstilling i Norge.

Bellona etterlyser flere tiltak og mener blant annet at Grønt industriløft må utvides med betydelig mer midler til investeringer, midler må på plass for rask utredning av CCS-prosjekter, og de vil haet skikkelig krafttak til i tungtransporten.

– I Norge er det fortsatt stor vekt på mellomløsninger som biodrivstoff, som ikke gir et teknologiskift og skaper nye verdier. Mer enn noen gang kreves politisk handlekraft og en satsing på omstilling uten sidestykke, sier Eriksen.

Oljeindustrien når ikke målene

For oljeindustrien viser regjeringens egen redegjørelse fra neste års statsbudsjett at den ikke ligger an til å nå klimamålene i 2030. Her kommer det frem at utslippene fra sokkelen er på vei ned, men at det per nå ligger an til at de kun vil være redusert med 37 prosent når vi går inn i det neste årtiet.

Selv om oljeselskapene har en rekke planlagt tiltak for flere av feltene med størst utslipp på sokkelen, vil det ikke være nok.

Målet er at CO2-utslippene fra sokkelen skal reduseres med 50 prosent innen 2030, sammenlignet med i 2005, noe Stortinget vedtok i 2020. Det målet vil trolig ikke nås før på midten av 30-tallet.

Lars Haltbrekken (SV) mener oljeselskapene har fått sydd så mye puter under armene de siste årene gjennom oljeskattepakken, at det er på høy tid at de leverer utslippskutt tilbake til samfunnet.

– Er det noen vi bør forvente at når sine klimamål, så er det i alle fall oljeselskapene, har han uttalt til TU.

Industrinæringen på sin side har allerede kuttet 39 prosent av utslippene siden 1990, og ligger dermed langt bedre an til å nå klimamålene. Men industrien varsler nå at de enkle tiltakene er tatt, og at de neste kuttene vil være langt vanskeligere.

Også Eftas overvåkingsorgan, Esa, påpeker at norske utslippsreduksjoner går for tregt, og kritiserer Norges innsats for å nå klimamålene i en fersk rapport. Esa viser til at det er et betydelig gap mellom innmeldte klimamål og hva utslippskuttene faktisk ligger an til å bli.

Fersk klimaminister Andreas Bjelland Eriksen avviser Esas klimarapport, og mener de bruker gamle tall.