Kjemper mot varmere og våtere vær: Svampebyer, grønne tak og færre biler

Gatene er stort sett tomme, og svetten renner av de få som våger seg ut. Den røde streken på termometeret viser over 40 °C, og klimaanleggene er skrudd helt opp for å kjøle ned de som holder seg unna solens stråler i sine hjem, på kontorer og sykehus, i parker og andre steder.

I august krøp den varme luften opp fra Afrika til Spania, som i år igjen opplever en hetebølge. I 2023 spredte den seg utover store deler av Europa. Her døde 50-85.000 mennesker av heteslag, dehydrering og lignende, mens tallet på verdensbasis var over 400.000 døde, og varmere vær presser seg på.

Den globale temperaturen stiger med 3,2 °C i 2100, med mindre utslippene av CO₂, metan og andre klimagasser reduseres, advarer FNs Klimapanel, IPCC. I byene, hvor over halvparten av verdens befolkning i dag bor, kommer den imidlertid til å stige omtrent det dobbelte på grunn av varmeøyeffekten.

– Det blir varmere og våtere, men vi forholder oss ikke til det når det gjelder byene våre. Det kan koste menneskeliv, advarer Anna Esbjørn, som er programleder for Fremtidens Byer i den grønne tankesmien Concito, og legger til at dette gjelder både i Danmark, Europa og resten av verden.

Men det trenger ikke å gå så ille som i fjor.

Ingeniøren tar her en liten verdensomreise for å studere Kinas ‘svampebyer’, de grønne takene i Chicago og andre måter å senke temperaturen på. Underveis ser vi på hvorfor klimaanlegg og aircondition ikke hjelper oss, men snarere motarbeider målet.

Farlig vann må bort

Fenoménet varmeøyeffekten vil si at planter, vann og andre naturlige overflater er erstattet med svarte tak, asfalt og annet som holder på varmen, som forverres av varme fra biler og aircondition. Andelen av byboere som utsettes for sommertemperaturer over 35 °C vil frem mot 2050 øke med hele 700 prosent til 1,6 milliarder, anslår forskere.

– Jo varmere det blir, jo mer kjøling trenger man. Men med naturlige løsninger i form av trær, parker og grønne byrom, er det faktisk mulig å senke temperaturen i byer med hele 8-12 °C, selv om utslippene av CO₂ ikke faller, og det generelt blir varmere. Det er ganske ville tall, sier Anna Esbjørn fra Concito.

Det handler imidlertid ikke bare om å senke temperaturen. For i takt med klimaendringene vil det også falle mye mer regn enn tidligere, som truer med å oversvømme boliger og koste menneskeliv, slik tilfellet var i 2023 etter at middelhavsstormen Daniel ødela to demninger i Libya.

I de kinesiske megabyene Shanghai, Tianjin og Wuhan arbeider man ut fra en tilnærming om ‘svampebyer’. Det handler blant annet om å etablere store grønne områder som parker og forbedre håndteringen av vann ved hjelp av byenes elver.

En annen måte å håndtere vannet på er dreneringsasfalt, som i motsetning til vanlig asfalt med en lukket overflate kan håndtere store mengder regnvann og kjennetegnes ved større porer, som leder vannet bort enten med rør i siden av veien eller med en spesialgrus under asfalten som drenerer det.

Dreneringsasfalt reduserer dessuten trafikkstøyen, som hovedsakelig består av møtet mellom dekk og vei, som øker når asfalten blir våt.

– De store synderne er spesielt de mørke, harde overflatene som samler varmen og ikke lar vannet passere, forklarer Anne Esbjørn.

Målet med svampebyer er først og fremst å forhindre oversvømmelser, som ifølge organisasjonen World Economic Forum utgjør den mest akutte klimatrusselen, med en forventning om at de vil koste 8,5 millioner døde i 2050. Svampebyene kjøler også ned ved hjelp av trær og annen beplantning.

Kjølingen skjer først og fremst ved at plantene gir skygge, reflekterer sollys og utsender relativt kjølig vanndamp fra sine blader til omgivelsene. Erfaringer fra blant annet Medellin i Colombia viser at plantene faktisk kan hjelpe en hel del med å unngå varmerelaterte dødsfall.

I 2016 begynte man å anlegge 30 grønne korridorer gjennom byen. Etter tre år målte forskere overflatetemperaturen i byen til å være 2 °C lavere, samtidig som de fremmet biodiversiteten og forbedret luftforurensningen, som koster mange tapte leveår i Medellin og andre byer.

Også på byenes tak gir det mening med planter.

Grønne eller hvite tak?

Byen Chicago i USA er et av stedene i verden med flest ‘grønne tak’. I dag er det over 500 grønne tak i byen fordelt på over 500.000 kvadratmeter, som ikke bare kjøler, men samtidig trekker CO₂ ut av luften. Flere studier støtter at de grønne takene senker temperaturen.

I hvert fall en del av takene, for som forskere ut fra satellittmålinger av tre grønne tak i Chicago i samspill med simuleringer i 2022 kom frem til, avhenger det av om takene beplantes med én eller flere typer forskjellige planter. Sistnevnte viser seg klart fordelaktig med hensyn til nedkjøling.

Annen forskning støtter dette. For eksempel viser et forskningsprosjekt fra den sørkoreanske hovedstaden, Seoul, at med 90 prosent av bygningene med grønne tak, faller den gjennomsnittlige luft- og overflatetemperaturen med henholdsvis 0,54 og 2,17 °C.

Samtidig faller bygningers energiforbruk med omtrent 7,7 prosent. Men grønne tak står ikke alene som et fordelaktig valg sammenlignet med svart takpapp.

Også ‘hvite tak’ kjøler.

Faktisk viser en studie fra Chicago at tak malt med en varmereflekterende hvit maling kjøler bedre sammenlignet med de grønne takene. I studiet falt overflatetemperaturen i byområdene med hvite tak med 1,5 °C, mens kjøleeffekten for de grønne takene var litt lavere: 1,2 °C.

De hvite og grønne takene viste dessuten å redusere bygningers strømforbruk til aircondition med henholdsvis 16,6 og 14 prosent. Man bør imidlertid være forsiktig med å betrakte dette som en klar seier for de hvite takene over de grønne, påpeker Anna Esbjørn fra Concito.

– De grønne takene forbedrer også for eksempel luftkvaliteten, så de tilbyr noe ekstra sammenlignet med de hvite takene, sier hun.

Mer varme med flere mennesker

La oss ta en tur til Praha, som i likhet med andre deler av verden opplever flere og flere dager med ekstrem varme og hetebølger. Bilder fra verdensrommet viser at en blå slange snor seg gjennom byen som et kjølende element mellom de gule, oransje og røde delene som indikerer forskjellige temperaturer.

De såkalte varmekartene viser at byenes varmeste områder korrelerer med hvor det bor flest mennesker. Dessuten begynner de nå å bli anvendt av byplanleggere og forskere over hele verden for å bestemme hvor det skal settes inn kjølende tiltak, for eksempel i Los Angeles i USA.

Her har forskere hjulpet de lokale myndighetene med å identifisere hvor det skal legges et spesiell asfaltbelegg som reduserer byens albedo, altså at den reflekterer flere av solens stråler fremfor å absorbere dem som den svarte asfalten. Belegget nedkjøler gatene med 1-2 °C, viser forskning.

Samtidig viser de at forskjellen på grønne og tett befolkede byområder varierer med opptil 12 °C, og dette taler for utbredelsen av mer grønne og blå løsninger i byen, vurderer Anna Esbjørn, som imidlertid advarer om at oppfordringen «hittil ikke er tatt alvorlig».

– Vi er nødt til å endre måten vi planlegger byer på, for vi må ha mye grønnere byer hvis ikke det skal koste menneskeliv når klimaendringene tar tak, sier hun.

Aircondition er som å tisse i buksa

Den klart mest utbredte løsningen for å møte en hetebølge er å søke inn i en bygning med aircondition. Men frem mot 2050, hvor over 70 prosent av verdens befolkning kan ha behov for å bli nedkjølt for å unngå høye temperaturer, er kanskje ikke aircondition nok.

For en by som helhet tilsvarer det å tisse i buksa for å holde varmen.

Problemet med klimaanlegg er at mens de kjøler bygninger ned innvendig, sender de varmen fra den elektriske motstanden ut i luften og bidrar til at byer som helhet blir varmere. Klimaanlegg trekker også store mengder elektrisitet, som kan kreve forbrenning av kull eller andre fossile brensler.

For eksempel brenner man mye kull i India, hvor 40-60 prosent av strømproduksjonen om sommeren går til å holde klimaanleggene i gang i de to megabyene Delhi og Mumbai. Med utsikt til en jevnt voksende befolkning og enda varmere vær, må nye tiltak på bordet, mener Anna Esbjørn, som står i spissen for en ny rapport om hvordan byer kan løse problemet.

– Vi må helst unngå og i alle tilfeller redusere bruken av kunstig kjøling. Det gjelder i India, men også i resten av verden, fordi det vil kreve altfor mye elektrisitet, som skal brukes til andre formål, sier hun.

Problemet sees allerede nå. Da en hetebølge i fjor rammet Storbritannia, måtte myndighetene gjenstarte et ellers nedstengt kullkraftverk for å holde klimaanleggene i gang, som for fullt forsøkte å kjøle ned boliger, kontorer, sykehus og andre bygninger i den uvanlige varmen.

Det slår tilbake i klimaregnskapet, da kull varmer verden mer enn alle andre brensler når det under forbrenning slipper ut store mengder CO₂ sammen med andre forurensende stoffer. Av de samme grunnene bør i hvert fall en del av de mange bilene, som også slipper ut helseskadelige partikler og direkte avgir varme, forsvinne fra byene, mener Anna Esbjørn.

– Vi vet at varmen og vannet kommer, men byene er generelt ikke rustet for det. Vi må selvfølgelig redusere våre utslipp, men vi må også fysisk ha grønnere byer med flere trær, parker og steder som kan samle vann i stedet for svart asfalt og biler. Det skaper også bedre byer å bo og leve i.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.