Et brannslukningsfly slipper vann over Thymari sør for Athen, mens fem områder evakueres.
Ambulansepersonell gir hjelp til overopphetede turister ved Spansketrappen i Roma midt i ekstremvarmen.
Sandbanker har dukket opp ved Donau, på grunn av svært lav vannstand.
Hetebølgene kommer oftere, varer lenger og blir stadig mer intense.
Og ifølge forskerne vil de bare fortsette.
klima
Hetebølgene kommer ikke til å ta slutt
Europa står igjen midt i en hetebølge med enorme konsekvenser. Klimaendringene merkes tydelig på kontinentet, og kommer til å gjøre det i all overskuelig fremtid.
Temperaturen har passert 40 grader flere steder i Europa, og forskere slår fast at klimaendringene gjør hetebølgene både hyppigere og farligere.
Det får store konsekvenser over hele Europa – og ekspertene advarer om at slike ekstreme varmeperioder ikke er noe vi bare kan regne med å oppleve én gang.
Liv, arbeid og verdier går tapt
Mellom 23. juni og 2. juli i år døde anslagsvis 2300 mennesker av varmerelaterte årsaker i tolv europeiske byer, ifølge en ny rapport. Av disse kan 1500 dødsfall tilskrives menneskeskapte klimaendringer.
Flere av dødsfallene skjedde direkte som følge av varmen, blant annet i Frankrike, Spania og Italia. I Catalonia omkom to bønder i en brann, og flere har dødd av varmerelaterte sykdommer.
Hetebølgene har fått omfattende følger for både arbeidsliv og infrastruktur. Utendørsarbeid er nå midlertidig forbudt i blant annet Hellas, Spania og Italia, som følge av helserisikoen. Varmen skader jernbaneskinner, asfalten smelter og fører til lav vannstand i elver som Rhinen og Donau – noe som rammer transport og skaper økonomiske ringvirkninger.
Likevel evner mange land å tilpasse seg. En ny studie viser at varmedødeligheten er på vei ned, til tross for økende temperaturer. Flere europeiske land har nå egne beredskapsplaner for ekstreme varmeperioder.
Derfor oppstår hetebølger
– Det er alltid mye sol i slike perioder, men det er ikke nok i seg selv. Vi må også få tilført varm luft, sier Håkon Mjelstad, vakthavende meteorolog ved Meteorologisk institutt.
Ifølge Det europeiske værsenteret ECMWF skyldes hetebølgen en ekstremt varm og tørr luftmasse fra Nord-Afrika som beveger seg sakte nordover. Resultatet er temperaturer opp mot ti grader over normalen.
En annen grunn er havoverflatetemperaturer på 5 grader over normalen, som forverrer heten og reduserer nedkjøling om nettene.
Klimaendringer spiller også inn:
– Været blir jevnt over varmere, og vi ser at høytrykk og lavtrykk blir mer langvarige. Det gir lengre og mer intense hetebølger, sier Mjelstad.
IPCC har pekt på at forskningen enes om at ekstremværet i Europa kommer til å fortsette å øke i intensitet og hyppighet.
Samme tendenser i Norge
Selv om nordmenn ikke enda opplever de samme konsekvensene som våre medeuropeere, går utviklingen i samme retning.
Hetebølger forekommer oftere i Norge enn før, som følge av klimaendringer. Sannsynligheten for slike perioder med ekstrem varme har økt betydelig, særlig i fylker som Buskerud, Østfold og Akershus, ifølge Meteorologisk institutt.
– Sammenlignet med tidligere tiår ser vi at hetebølger rammer større områder, skjer hyppigere og trekker lenger inn i landet, sier klimaforsker Karianne Ødemark.
Dalførene på Østlandet er spesielt utsatt, og også Oslo opplever nå hetebølger oftere enn før.
– Høye temperaturer over flere dager kan være en helserisiko, særlig for sårbare grupper, sier statsmeteorolog John Smits.
