Grønland: Mer snø og varmere sommere kan frigi enorme mengder CO₂

– Økte mengder snø om vinteren og varmere temperaturer om sommeren kan starte en prosess der Arktis vil begynne å avgi mer av sin enorme lagring av karbon i jorden, sier Postdoc Nynne Ravn fra Center for Permafrost ved Universitetet i København.

Sammen med en rekke forskere ved Københavns universitet har hun gjennomført en feltstudie på Grønland, hvor en rekke studier har simulert konsekvensene av et endret økosystem.

Studien ble lansert etter at FNs klimapanel i 2013 publiserte den omfattende klimarapporten ‘Climate Change 2013: The Physical Science Basis’. Prognosen i 1500 siders rapport var vanskelig å ta feil av: Arktis er et av stedene der klimaendringene vil treffe hardest.

Større CO₂-utslipp på kort sikt

Den nye studien, publisert i tidsskriftet Soil Biology and Biochemistry, konkluderer med at vi på kort sikt vil oppleve større CO₂-utslipp i atmosfæren fra eksempelvis den grønlandske heia.

Forklaringen må finnes i at det blir varmere om sommeren og mer snø faller om vinteren. Gjennom en rekke undersøkelser har feltstudien fått et større innblikk i konsekvensene, der forskerne bl.a. stilte opp et vindskydd, som gjorde snøen på vindsiden 0,5 - 1 meter dypere.

– En økt snødybde om vinteren gjør at temperaturen i bakken også er høyere. Det øker nedbrytningen av organisk materiale i jorda som frigjør CO₂ i atmosfæren, sier Nynne Ravn.

– Samtidig vil større mengder snø forsinke smeltingen av snøen om våren, slik at plantens vekstsesong blir forkortet, og det blir dermed mindre tid for fotosyntese, som binder CO₂.

Forskerne satte også opp små drivhus som skapte varmere forhold for plantene og det øvre jordlaget, for å simulere virkningen av høyere temperaturer om sommeren.

– De varmere forholdene vil øke nedbrytningen av organisk materiale som er lagret i jorden. Samtidig vil det øke plantens respirasjon, som er prosessen der de slipper ut CO₂ i atmosfæren, sier Ravn.

For å sikre at de økte CO₂-utslippene ikke bare var et produkt av plantenes økte respirasjon, ble det utført isotopmålinger av karbonet, som først og fremst hadde en tung signatur som samsvarer med gammelt organisk materiale.

Økosystem i endring

Nesten halvparten av verdens karbon lagres i jorda i Arktis, og derfor kan en økt nedbrytning av det organiske materialet være en viktig faktor som må tas i betraktning i fremtidige klimberegninger.

Påvirkningen i det store bildet er fortsatt forbundet med usikkerhet. Dette skyldes delvis at utslipp av det organiske materialet i jorden samtidig kan fungere som en ekstra næring for plantelivet.

Hvis Grønland for eksempel får mer frodige områder, vil det økte plantelivet absorbere mer av luftens CO₂.

– Det vi ser etter ett og to år er ikke nødvendigvis en permanent situasjon, fordi endringer i vegetasjonen på sikt kan øke fotosyntese og muligens gjenopprette en balanse. Hvis det blir tilfelle, vil det skje gradvis, så det er vanskelig å si noe definitivt allerede nå, sier Ravn.

Ifølge Ravn er det viktig å få mer kunnskap om endringer i balansen mellom store økosystemer, slik at vi kan få en større forståelse av hva den reelle virkningen vil være på lang sikt.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.