Frykter romfartsboom kan ødelegge ozonlaget på nytt

Tusenvis av satellitter ventes i lav jordbane de kommende årene. Flertallet av disse er kommunikasjonssatellitter som inngår i «megakonstellasjoner» – store jordomspennende nettverk av internettsatellitter.

Ifølge den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) befinner det seg drøyt 12.000 aktive og inaktive satellitter i jordbane. Den anslår at dette antallet kan ha tidoblet seg innen utgangen av tiåret. Starlink-konstellasjonen utgjør allerede drøyt halvparten av satellittene i jordbane. SpaceX vil tilføye drøyt 40.000 fremover.

I tillegg har fire andre selskaper planer om egne konstellasjoner, deriblant Amazon.

En ny modellstudie peker nå på at forbrenning av aluminium i høyere atmosfærelag skader ozonlaget.

Produserer nanopartikler av aluminium

– Vi finner at nedbrytningen av en typisk 250 kilo satellitt kan generere rundt 30 kilo nanopartikler av aluminiumoksid, og disse kan vedvare i atmosfæren i flere tiår, heter det i studien først publisert i tidsskriftet Geophysical Research Letters.

Når satellittene brenner opp produserer de aluminiumoksider som biprodukt. Disse fungerer som katalysatorer for klor, som bryter ned ozon i stratosfæren, påpeker studien.

– Aluminiumoksidforbindelser produsert av satellittene som brant opp i atmosfæren i 2022, er anslått til rundt 17 tonn. Scenarier med megakonstellasjoner i jordbane anslår utslipp av 360 tonn aluminiumoksidforbindelser per år, noe som kan føre til betydelig nedbrytning av ozonlaget, står det videre.

Kan ta 30 år å dokumentere effekter

Etter oppbrenning samler partiklene seg i en høyde på omtrent 85 kilometer over overflaten. Videre tar det omkring 30 år for partiklene å falle til lavere luftlag før de begynner å bryte ned ozonet, ifølge studien.

Ifølge Store Norske Leksikon befinner ozonlaget seg mellom 10 og 50 kilometers høyde, og brorparten mellom 25 og 30 kilometer over overflaten. Et svekket ozonlag innebærer større eksponering for energirik UV-stråling, noe som blant annet kan gi svekket immunforsvar og økt risiko for hudkreft.

Etter innføringen av Montreal-protokollen i 1989 og utfasingen av hydrofluorkarboner (HKFK-forbindelser) er ozonlaget på bedringens vei. Ifølge Miljødirektoratet er det forventet at ozonlaget returnerer til 1980-nivå rundt 2035, på den sørlige halvkule rundt 2045, mens ozonhullet i Antarktis er ventet å returnere til 1980-verdier først rundt år 2066.

Usikkert omfang

Studien og antakelsene ligger til grunn har derimot høstet kritikk fra enkelte forskere. Siden modellstudien tar for seg fenomener som først kan inntreffe langt frem i tid er det vanskelig å verifisere resultatene, påpeker blant annet klimaforsker Daniel Cziczo ved Purdue University i USA.

– Hvilken reell innvirkning dette vil ha vet vi rett og slett ikke enda, sier han til New York Times.

Det hersker også usikkerheter knyttet til når satellittene ender opp i atmosfæren.

Starlink-satellittene er designet for å vare i 5-7 år før de brenner opp i atmosfæren. Den korte levetiden har å gjøre med luftmotstanden i lav jordbane, som over tid bremser opp satellittene. Likevel har selskapet allerede tatt ut over 400 av de 6000 hittil skutt opp ut av drift.

Andre selskaper, som britiske Oneweb, ønsker derimot plassere satelittene sine i jordbane på rundt 1200 kilometer. Uten aktiv fremdrift vil objekter i en slik jordbane kunne bli værende i rommet i lenger enn 100 år, ifølge den japanske romfartsorganisasjonen Jaxa.