Forskere når milepæl 2800 meter under isen

I 2004 boret forskere fra prosjektet EPICA dypt ned i den antarktiske isen for å undersøke fortidens klima. De lyktes med å finne iskrystaller som hadde falt som snø for 800.000 år siden. Gjennom disse krystallene har forskerne kunnet analysere hvordan klimaet og atmosfæren har utviklet seg over tid.

Nå har klimaforskningen nådd en ny milepæl. Et team av europeiske forskere i prosjektet «Beyond EPICA – oldest ice» har boret 2800 meter ned under den antarktiske iskappen, helt til fjellgrunnen under isen.

Prosjektet har pågått i åtte år, og hele tiden har målet vært å komme enda lenger tilbake i tid enn forskerne bak EPICA gjorde i 2004. Dette skrev Ingeniøren allerede om i 2017.

I en pressemelding uttaler Dorthe Dahl-Jensen, leder for iskjernestudiet og professor ved Københavns Universitet, at dette er den lengste sammenhengende registreringen av tidligere tiders klima fra en iskjernemåling:

– Vi håper den kan avsløre sammenhengen mellom jordens temperatur og drivhusgassene.

Denne kunnskapen er avgjørende for å forutsi hvordan klimaet vil endre seg i fremtiden. Forskerne forventer å kunne hente detaljer om klimaet og atmosfæren som strekker seg mer enn 800.000 år tilbake i tid.

Selv om isen ennå ikke er fullstendig analysert, forteller Julien Westhoff i pressemeldingen at foreløpige målinger tyder sterkt på at de øverste 2480 meterne av isen kan gi en klimaregistrering som strekker seg 1,2 millioner år tilbake i tid. Westhoff er postdoktor ved Københavns Universitet og en del av borerteamet.

Et klimamysterium kan bli løst

Å kunne se mer enn én million år tilbake i tid kan bidra til å løse et av klimaforskningens største mysterier.

For rundt én million år siden endret istidssyklusene seg fra å forekomme hvert 41.000. år til hvert 100.000. år, men årsaken til denne endringen er fremdeles ukjent. En hypotese er at metan og CO₂ hadde en betydelig innvirkning på dette. Den nye isboringen kan nå bidra til å teste denne hypotesen.

Når tidligere is har blitt analysert, har forskerne sammenlignet innholdet i luftbobler med dagens nivåer av atmosfæriske gasser.

Fra tidligere boringer har forskerne kunnet måle mengdene av stoffer som nitrogen, karbon, metan og oksygen over de siste 800.000 årene. Det har blitt fastslått at CO₂-nivået i atmosfæren aldri har vært høyere enn det er i dag.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.