Forskere advarer: Skyene blir færre – det bidrar til klimaendringene

Skyene på himmelen er mer enn et vakkert bakteppe. De er en del av jordas naturlige klimaregulator. Men antallet skyer har gått ned de siste tiårene, og det skaper bekymring blant forskerne.

Den kjente klimaforskeren og miljøaktivisten James E. Hansen har konkludert med at skyene spiller en langt større rolle i å forsterke oppvarmingen enn det som lenge har vært antatt.

– Reduksjonen i sky-mengde har utvilsomt bidratt til den akselererende oppvarmingen vi har sett de seneste årene, sier Trude Storelvmo, som er klimaforsker og professor ved Universitetet i Oslo.

Ikke bare er det en kilde til bekymring, men det gir også forskerne hodebry, ettersom klimamodellene er avhengig av en grov forenkling for å representere skyene.

– Skyene er en av de største kildene til usikkerhet i klimaforskningen.

Færre skyer, mer varme

Storelvmo følger utviklingen tett.

– Vi ser en nedgang i globalt skydekke, særlig i tropiske og subtropiske områder. Når disse skyene forsvinner, slipper mer sollys inn, og oppvarmingen går raskere, sier hun.

Hun peker på at lavt skydekke i disse regionene har en sterk avkjølende effekt. Når det minker, mister kloden et av sine viktigste «kjøleelementer».

Satellittovervåkning siden 1980 viser en nedgang på rundt 1,5 prosentpoeng per tiår. Forskere mener dette kan ha bidratt til de rekordhøye temperaturene i 2023.

Vi kan ikke peke på én enkelt årsak, men forskningen peker på tre mulige forklaringer.

1. Mindre luftforurensing: Betyr færre kondensasjonskjerner som skydråper kan dannes på.
2. Oppvarming: Oppvarming i seg selv kan påvirke dannelsen og levetiden til skyer. Vi ser allerede tegn til at dette reduserer skydekket i subtropene.
3. Skyene varierer naturlig: Men når trenden varer i flere tiår, kan ikke naturlige svigninger alene forklare det.

– Klimamodelleringens akilleshæl

Færre skyer betyr ikke bare mer varme. Det betyr også mer usikkerhet om hvordan vi forstår klimaendringene fremover.

– Skyer er noe av det vanskeligste for klimamodellene å håndtere, sier Storelvmo.

Hun forklarer at klimamodellene deler kloden inn i ruter på rundt 100 kilometer, mens prosessene som bestemmer hvordan en sky oppfører seg, skjer på mikrometerskala.

For å håndtere dette bruker forskerne parameteriseringer, forenklede regler, men små forskjeller i hvordan vi gjør dette, kan gi store utslag på resultatene.

– Man har lenge jobber hardt med å forbedre disse, men med blandet hell. Derfor gir ulike klimamodeller veldig ulike svar på hvordan forurensingspartikler eller oppvarming påvirker skyene. Dette kan på mange måter sies å være klimamodelleringens akilleshæl.

Hun påpeker at all klimafremskrivning rammes av den store usikkerheten rundt skyer, som igjen gjør at det blir vanskeligere å si hvor mye varmere det blir for en gitt utslippsbane, og også hvordan nedbøren fra skyene kommer til å endre seg i takt med dette.

Hvordan rammes Norge?

Storelvmo peker på at usikkerheten rundt skyene merkes i alle klimaframskrivninger.

– All klimafremskrivning rammes av den store usikkerheten rundt skyer. Det gjør det vanskeligere å si hvor mye varmere det blir for en gitt utslippsbane og hvordan nedbøren fra skyene vil endre seg, sier hun.

Et av de store spørsmålene handler om nordområdene.

– Vi vet ikke i hvilken grad skyer har bidratt til at oppvarmingen i Arktis, inkludert Norge, har vært så mye kraftigere enn ellers i verden, sier hun.

I mange år var forskerne hindret av manglende observasjoner.

– Satellittmålinger har sine klare begrensninger i polare områder. Nå får vi stadig bedre data, og det gir oss nye muligheter til å forstå sammenhengen mellom skyer og klima i nord, sier hun.

Arktiske skyer har egne særtrekk.

– De er annerledes enn tropiske skyer. De påvirkes ulikt av forurensning og temperaturendringer, og her har vi fortsatt mange hull å tette, sier Storelvmo.

Hun mener dette også er en nasjonal oppgave.

– Det blir viktig for Norge at forskningen på skyene i våre områder gjør store fremskritt i tiden fremover. Det er jo disse skyene som først og fremst påvirker temperatur og nedbør her hos oss, sier hun.

Skyene er en joker i klimaforskningen. Forstår vi dem ikke godt nok, forstår vi heller ikke hvor raskt klimaet kan endre seg. Og når vi mister skyer, mister vi et viktig skjold mot oppvarmingen.