Etter Glasgow: EU vil vurdere å heve klimamålene – Norge vil ikke

– Klimaloven tvinger oss til å se på NDC'en (klimamålene red.anm.) når omstendighetene endrer seg eller når vitenskapen endrer seg. Så vi vil selvfølgelig vurdere det, sier EUs visepresident Frans Timmermans på spørsmål fra TU.

På klimatoppmøtet i Glasgow ble alle land pålagt å komme tilbake med oppdaterte og forsterkede klimaplaner (såkalte NDCs) innen utgangen av 2022, spesielt med tanke på om de er i tråd med Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

Nå sier Frans Timmermans til TU at også EU må vurdere å heve klimamålet sitt, selv om han ikke tror det blir nødvendig.

– Vi må vurdere det. Men så langt jeg kan se nå, holder vår nåværende NDC oss på linje med minus 55 prosent, og det er i tråd med hva vi ble enige om her i Glasgow, sier Timmermans.

Vil ikke heve norske klimamål

Norges klimaminister Espen Barth Eide tror ikke er blir nødvendig å heve de norske klimamålene.

– Det som er ment med vedtaket, er først og fremst at man må sjekke om ens eget klimamål er i tråd med Parisavtalens overordnede mål. Det mener jeg vårt og EUs felles klimamål er allerede, sier Barth Eide til TU.

Det var lørdag 13. november verdens land ble enige om en ny klimaerklæring i Glasgow. Her fastslår landene at verden er langt unna klimamålet fra Paris, om å begrense den globale oppvarmingen til et sted mellom 1,5 og to graders oppvarming. Derfor pålegges land å heve klimamålene sine, de såkalte NDC'ene, for å sikre at de er i tråd med Parisavtalen.

– Det betyr at Norge må se på 2030-målet sitt på nytt, uttalte forskningsdirektør Steffen Kallbekken ved CICERO Senter for klimaforsking til TU lørdag.

Klimarådgiver Inga Fritzen Buan i WWF uttalte at Norge nå må forsterke 2030-målet. Det avviser Barth Eide.

­– Jeg mener både Norges og EUs klimamål allerede er i tråd med Parisavtalen, sier han.

Ifølge vedtaket i Glasgow må verdens utslipp reduseres med 45 prosent innen 2030 om vi skal nå 1,5-gradersmålet. Både Norge og EU har som mål å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030, sammenliknet med 1990. Men ifølge Kallbekken og Buan er ikke dette nødvendigvis nok likevel:

– Sett i et rettferdighetsperspektiv bør Norge kutte mer, sier Buan til TU og viser til at Norge har ressurser til å gjøre det. I Glasgow-vedtaket står det at man må ta hensyn til lands «ulike nasjonale forhold.» Med dette siktes det blant annet til at mange fattige land i Afrika vil øke utslippene sine i årene som kommer og at rike land derfor må kutte enda mer.

Ifølge Climate Action Tracker er EUs klimamål ikke tilstrekkelig for å nå Parisavtalens mål.

Mener det er andre land som må heve målene

Barth Eide mener Norge har ambisiøse mål som det er:

– Det er andre land som har lavere forpliktelser og forpliktelser som er mer avgrenset i omfang enn oss. En del fattige land melder bare inn for enkelte sektorer. Da gjelder det å stramme seg opp og kvalitetssikre, sier han.

Under klimatoppmøtet får TU også en rask kommentar fra EUs visepresident Frans Timmermans. Selv om han vil vurdere å heve EUs klimamål, tror han ikke det er nødvendig.

Selv om Timmermans og Barth Eide var fornøyd med resultatet i Glasgow, var den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg og flere andre unge aktivister skuffet. Frans Timmermans sier han forstår dem:

– Jeg forstår deres skuffelse og jeg forstår deres behov for handling. Og jeg håper at de ikke blir motløse. For vi trenger dem. Vi trenger deres sinne og deres protester. Uten Greta Thunberg og hennes generasjon hadde vi ikke hatt noen Europeisk grønn giv, sa Timmermans til TU og en gruppe pressefolk i Glasgow lørdag. Han viste til den store omstillingspakken som skal gjøre EU karbonnøytralt innen 2050.

Ingen dobbelttelling av kvoter

– Jeg beklager og er lei meg om vi skuffet dem. Men selv om vi skuffet dem, må de ikke bli motløse, sier han.

Barth Eide sier klimatoppmøtet var vellykket.

– Det viktigste er ambisjonen om å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader. Nå er 1,5 grader det nye togradersmålet, sier han til TU.

– Nå sikter vi mot er det nederste spennet av det målet Parisavtalen etablerte. Vi har fått bekreftet fra alle verdens land at forskjellen på 1,5 grader og 2 grader er veldig stor. Det høres kanskje bare ut som et tall, men det betyr at hele økonomien nå rettes inn slik at vi når 1,5 grader. Ethvert selskap med respekt for seg selv, må nå forklare hvordan de jobber for å sikre 1,5-gradersmålet, og det er viktig, sier han til TU. Han er også fornøyd med å ha fått på plass den såkalte regelboka for kvotehandel.

– Integriteten i de reglene er i behold. Det blir ingen dobbelttelling, sier han.