Dette er de største utslippspunktene i Norge

Foreløpige tall fra SSB viser at utslipp av klimagasser i Norge gikk ned med 4,7 prosent i 2023 – en reduksjon på 2,3 millioner tonn.

– Dette er gledelige tall. Dette viser at klimapolitikken fungerer, sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap), da tallene ble publisert.

Veitrafikk og oljeutvinning bidro med reduksjoner. Det samme gjorde industrien – men mye av utslippsnedgangen her skyldtes ikke varige tiltak, men lavere produksjon fra flere anlegg.

For de aller største utslippspunktene i Norge er det liten endring å spore det siste året.

Se hele listen lenger nede i artikkelen.

3,6 prosent av norske utslipp

Equinors raffineri på Mongstad er fremdeles det største utslippspunktet i Norge med god margin – med 1,7 millioner tonn CO₂ i utslipp i 2023, omtrent det samme som året før.

Anlegget står alene for 3,6 prosent av de totale utslippene i Norge.

Mongstad er nå Norges eneste raffineri, og tar imot all oljen fra Johan Sverdrup-feltet. Equinor har tidligere uttalt at å legge ned raffineridriften ikke er aktuelt. I stedet for jobber de med et større prosjekt for å kutte utslipp fra driften.

Her ser de blant annet på muligheten for å bytte ut fyrgass med blått hydrogen – hydrogen laget av naturgass med CO₂-fangst og -lagring.

– Vi jobber kontinuerlig med å få ned utslippene og øke energieffektiviteten på Mongstad, samtidig som vi etablerer nye verdikjeder, sier pressetalsperson i Equinor, Ellen Maria Skjelsbæk, til TU.

– Dette er viktig for å sikre lang levetid for raffineriet og videre industriutvikling av området, påpeker hun.

Usikre utslippskutt

Målet for landanleggene til Equinor er 50 prosent utslippskutt innen 2030. Dersom dette gjennomføres for Mongstad, vil det kunne bli det største enkeltkuttet i utslipp i Norge. Men hvor mye og når utslippskutt vil skje her er foreløpig ikke klart.

Skjelsbæk understreker at prosjektet for utslippskutt fortsatt er i en tidlig fase og at det ikke er mulig i dag å si om det blir gjennomført. Det er dermed ikke satt noen konkret tidslinje videre.

Fra før har de innført en rekke tiltak på Mongstad. Raffineriet har produsert biodrivstoff siden 2008, og det avanserte til bioråstoff, brukt frityrolje, i 2021. Samtidig jobber de hele tiden for å øke andelen biodrivstoff ut fra anlegget.

Siden 2018 har selskapet også redusert fakling fra raffineriet med over 20 prosent.

– En videreutvikling av biodrivstoff-produksjonen vår er også inkludert i mulighetene som utforskes i fremtiden. Vi ser blant annet på hvordan vi kan produsere bærekraftig flydrivstoff på anlegget, påpeker Skjelsbæk.

Fullelektrifisering lagt på is

Yara i Porsgrunn er det nest største punktutslippet i Norge, med et utslipp på godt over 900.000 tonn CO₂ i 2023.

Tidligere i juni var statsminister Jonas Gahr Støre på besøk for å åpne et anlegg for grønn ammoniakk på 24 MW, hvor de produserer ammoniakk ved bruk av elektrolyse og fornybar energi. Dette vil kutte 41.000 tonn CO₂ i året.

Tidligere har de lansert et prosjekt for å elektrifisere hele anlegget på Herøya, som skulle kutte 800.000 tonn CO₂ i året, men dette er siden lagt på is.

– Per nå er det utfordrende å gå videre med elektrifisering av hele produksjonen på Herøya inntil tilstrekkelige rammebetingelser og lønnsomhet er på plass, og vi vurderer derfor også andre alternativer for å redusere utslipp, sier pressesjef Tonje Næss til TU.

Hun understreker at lavutslippsløsninger en av Yaras viktigste strategiske satsinger, og de jobber med mange prosjekter for å realisere dette.

– Vi følger utviklingen knyttet til kraft- og nettsituasjon, støttemekanismer, samt markeds- og teknologiutvikling tett. De neste skrittene for å redusere utslipp fra Herøya er avhengig av alle faktorene nevnt ovenfor, sier Næss.

Omstridt elektrifisering

Hammerfest LNG hadde i fjor første hele år med full produksjon, etter brannen i 2020. Dermed økte også utslippene fra anlegget på Melkøya betydelig.

I 2023 hadde gassanlegget et utslipp på like i underkant av 900.000 tonn CO₂.

I fjor fikk Equinor godkjent planene for elektrifisere anlegget, noe som skal kutte 850.000 tonn CO₂ fra 2030.

Elektrifiseringen av anlegget er svært omstridt, både fordi det vil legge beslag på mye av den tilgjengelige kraften i området, og fordi det vil måtte bygges en ny kraftlinje gjennom reinbeiteområder.

For at elektrifiseringen ikke skal støvsuge hele markedet for strøm, er det samtidig planlagt å øke kraftproduksjonen i Finnmark minst like mye som forbruksøkningen på Melkøya.

NVE har lagt opp til en felles behandling av alle kraftprosjekter i Finnmark, og interessen er stor: I alt er 26 prosjekter meldt inn. Mandag går de ut med hvilke prosjekter som tas videre.

Tilbake til tegnebrettet

Også gassanlegget på Kårstø har et betydelig utslipp, på 740.000 tonn CO₂ i fjor. I fjor høst skrinla de planene om elektrifisering av en rekke gasskjeler på anlegget, for å ta planene tilbake til tegnebordet igjen.

Gassco, som eier anlegget, ser nå på en rekke ulike tiltak for å kutte minst 200.000 tonn CO₂ innen 2030, deriblant delelektrifisering og CO₂-fangst.

Jobber på flere fronter

Hydro står for flere av de største utslippspunktene i Norge, det største av dem aluminiumsanlegget i Sunndal, med et utslipp i 2023 på 660.000 tonn CO₂, men også Årdal og Karmøy har betydelige utslipp.

Utslippsreduksjonene de jobber med skal i hovedsak skje via tre løp; økt grad av resirkulering og overgang til grønt hydrogen som energikilde i resirkuleringsanleggene, karbonfangst ved de eksisterende metallverkene og utvikling av en ny produksjonsteknologi for aluminium, som de kaller HalZero.

Informasjonssjef Anders Vindegg forklarer at økt resirkulering av brukt aluminium er den teknologien som i dag raskest vil bidra til reduserte utslipp.

– Vi satser derfor stort på å øke resirkuleringskapasiteten i Norge og globalt, sier han.

I Høyanger har Hydro nylig bygget et nytt resirkuleringssenter med kapasitet til å håndtere 36.000 tonn brukt aluminium i året, det første i sitt slag i Norge. Hydro har også investert i resirkuleringsteknologi i Årdal.

De jobber også med å erstatte naturgass med fornybare energikilder i støperiene. Et pilotprosjekt estimerer årlig kutt på 20.000 tonn CO₂ ved bytte til biometan ved Hydro Sunndal alene. Pilotprosjektet er ventet å starte i 2024.

Ved Hydro Sunndal skal det også gjøres forsøk med plasmabrennere for å elektrifisere smelteprosessen.

CO₂-fangst

I Brevik begynner nå CO₂-fangstanlegget å ta form. Det skal etter planen starte opp tidlig neste år. Det skal da fange 400.000 tonn CO₂ i året fra sementfabrikken til Heidelberg Materials.

Anlegget hadde i 2023 et utslipp på 630.000 tonn CO₂.