Derfor dør det så mange måker i Finnmark

De siste ukene har det blitt funnet store mengder døde måker langs finnmarkskysten. I Vadsø er over 3000 fuglekadavre plukket opp så langt. Utbruddet av fugleinfluensa i Finnmark er alvorlig og omtales som det største man har sett i Norge noensinne. Hvorfor skjer dette utbruddet akkurat nå, og bør vi være bekymret for at viruset utvikler seg til en såkalt zoonose, en infeksjonssykdom som smitter fra dyr til menneske?

Viruset har oversomret

I Europa har det siden 2020 vært stor dødelighet blant fugler som følge av fugleinfluensa. I Norge ble viruset for første gang påvist høsten 2020.

Grim Rømo, fagansvarlig for fjørfe ved Veterinærinstituttet, sier at et utbrudd vanligvis oppstår om høsten, når villfuglene trekker til Europa for å overvintre. Da får man et utbrudd innad i populasjonen.

Om våren og sommeren avtar smitten, eller som det heter på fagspråket «å klinge av», når fuglene flyr hver til sitt til ulike hekkeområder, og UV-lys og varme påvirker overlevelsen av influensavirus.

Rømo forteller at det som har skjedd nå, er at viruset har klart å oversomre, til tross for lys, varme og UV-stråling.

– Det har ikke klinget av, sier han.

Smittet hverandre

Ørjan Olsvik er epidemiolog og professor i veterinærmedisinsk mikrobiologi ved Norges veterinærhøyskole. Han sier at måkene har oppholdt seg sammen i fuglefjellene i Finnmark, og at det er her smitten har oppstått. Vanligvis oppholder ikke fuglene seg i store flokker, men i tiden etter klekking, kan de begynne å danne større grupper.

Fugleinfluensa er ikke et ukjent fenomen. Det er bare først nå at vi mennesker har sett det på nært hold. Olsvik forklarer at måkene har begynt å trekke mer innover mot byene for å finne mat, og at det er grunnen til at det er så synlig denne gangen.

Viruset fra 2020 har mutert

Grim Rømo peker på at det finnes forskjellige virusvarianter, som med tiden forandrer seg.

I starten av 2020 hadde man én type virus. Spesielt ender og gjess var da rammet. Dette viruset har med tiden klart å mutere. Det siste året har kolonihekkende sjøfugler, som måker og terner, vært hardest rammet.

Rømo forteller at det i første omgang var voksne fugler som hovedsakelig ble smittet, men at man nå kan se at det er opp mot 50 prosent dødelighet blant ungfuglene som har klekket i år.

– Ingen indikasjon på at denne varianten er zoonotisk

– Bør man være engstelig for viruset?

– Man skal ikke være engstelig, men man skal følge med og ta noe forhåndsregler, sier Rømo.

Han viser til at man skal være forsiktig i forhold til hund og katt, og at man ikke bør ta på døde eller syke fugler.

Per dags dato har viruset kun gjort stort inngrep i måkebestanden. Det har ikke blitt oppdaget noen tilfeller av mennesker som har blitt smittet.

– Det er jo positivt for oss mennesker, sier Ørjan Olsvik.

Han sier videre at Folkehelseinstituttet heller ikke har kommet frem til at denne varianten er farlig for oss.

– Med den tette omgangen som folk i Finnmark har med måkene, så burde vi ha sett humane tilfeller, men det har vi ikke gjort. Det er dermed ingen indikasjon på at denne varianten er zoonotisk, sier han.

Trengs mutasjoner som gjør viruset mindre farlig

Rømo viser til at disse utbruddene av fugleinfluensa har skjedd uregelmessig og at man ikke har noen statistikk som kan fortelle oss når de neste utbruddene kommer til å skje.

Olsvik sier at man normalt tenker at måkene kan bli smittet for så å bli immune senere, men det er ikke tilfellet i Finnmark.

– I dette tilfellet synes de å dø før immunitet oppstår. Dermed skjer det ikke noe naturlig immunitet innad i måkepopulasjonen, forklarer han.

På sikt trengs det derfor mutasjoner til viruset som gjør at det blir mindre farlig, slik at immunitet kan berge måkene.

Landbruksministeren har torsdag fått orientering om saken av Mattilsynet og har bedt om at hun blir holdt underrettet om den videre utviklingen.

– Utbruddet av fugleinfluensa i Finnmark er en alvorlig situasjon for villfuglene i området, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) til NTB.