De norske utslippene gikk ned med 3,5 prosent i fjor

Fredag la Statistisk sentralbyrå sine foreløpige beregninger av de norske CO₂-utslippene i 2024. De viser at Norge i fjor hadde et totalt utslipp på 45 millioner tonn CO₂.

Det er en nedgang på 1,6 millioner tonn, eller 3,5 prosent, fra året før. Sammenlignet med 1990 har det vært en nedgang på 12,4 prosent. Målet er 55 prosent innen 2030.

– Nedgangen fra 2023 skyldes i hovedsak mer elektrifisering innen olje- og gassproduksjon, flere elbiler og noe driftsstans i industrien. I tillegg ser vi mer grønn energi innen sjøfart og fiske, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner.

Blant de som har kuttet utslipp i fjor er Posten. De jobber med at all transport, fra budbiler til tungtransport, skal bli elektrisk. Andelen av bilparken som er fossilfri er nå på 63 prosent.

27 prosents elbil-andel

Klimagassutslippene fra veitrafikk gikk ned med 6,1 prosent i 2024, og nærmer seg samme utslippsnivå som i 1990. Nedgangen i 2024 var på 490.000 tonn CO₂.

Årsaken var lavere forbruk av drivstoff, og at antall elektriske kjøretøy fortsatte å øke. I 2024 utgjorde elbiler 27 prosent av personbilparken.

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland påpeker at det fortsatt skal gjøres kraftige kutt fremover.

– Salgsmålet for personbiler er praktisk talt nådd. Nå gjelder det å få varebiler og lastebiler over på nullutslipp, sier hun.

– Har et samfunnsansvar

Posten er blant aktørene som jobber med å bytte ut bilparken til elektrisk drift. De har i flere år benyttet seg av det Sarpsborg-utviklede, elektriske kjøretøyet Paxster. Den elektriske firehjulingen med tak ble utviklet i samarbeid med Posten, og har blitt en stor suksess. Men også større varebiler og tungtransport er nå i ferd med å bli elektriske.

Siden 2022 har de kuttet 32 prosent av utslippene sine, og har mål om å nå 80 prosent i 2030.

I fjor var utslippskuttet til Posten på i overkant av16.000 tonn CO₂, som tilsvarer 4 prosent. Tallene inkluderer også scope 3.

– Det kommer av at vi har tatt ut dieseldrevne kjøretøy og satt inn elektriske. Konsernet jobbet aktivt med klimaomstilling i 15 år allerede, sier Nora Hasle Aamelfot, seniorrådgiver i klima i Posten, til TU.

Fra 2030 skal alle konsernets egeneide kjøretøy benytte fornybar energi.

Hun påpeker at de jobber aktivt mot leverandørindustrien ved å stille krav og forventninger til elbilteknologien, og peker på firehjulstrekk som et eksempel.

– Vi må være med på å påvirke utviklingen. Vi er bevisste på at vi er en stor aktør, som står for vesentlige utslipp og at vi har et samfunnsansvar, påpeker Aamelfot.

Dreper myter

Selskapet hadde i fjor et totalt utslipp på i overkant av 382.000 tonn CO₂, og det er med andre ord en del som gjenstår.

For å få til videre elektrifisering av bilparken er det å fortsette utbyggingen av et nasjonalt ladenettverk sentralt.

I fjor åpnet de en av landets største og mest avanserte ladestasjoner for tyngre kjøretøy i Bjerkvik utenfor Narvik, og Posten kjører nå helelektrisk i Narvik kommune.

– Vi har sett at for å få til dette er vi avhengige av en landsdekkende ladeinfrastruktur. Og vi ser at det fungerer vel så godt i Narvik, eller på Svalbard, for den saks skyld, som i større byer. Det dreper også noen myter om kulde og eldrift, poengterer Aamelfot.

Hun forklarer at det er snakk om stor grad av nybrottsarbeid, med mye testing av ny teknologi og nye løsninger. Derfor er det sjelden slik at alt går sømløst på første forsøk.

– Å bytte ut diesel med elbiler, det er ikke én til én, i hvert fall ikke på tungtrafikk, så det er en del arbeid for å få kabalen til å gå opp. Men vi har nå noe erfaring, og vet hva som fungerer for oss.

Det videre arbeidet vil i stor grad handle om å fortsette omstilingen av nettopp tungtransport.

Kraft fra land

Olje- og gassutvinning reduserte utslippene med omkring 536.000 tonn CO₂ i fjor. Dette skyldes i stor grad at det var flere oljefelt som ble koblet på strøm.

Sleipner og Gina Krog ble koblet på områdeløsningen for Utsirahøyden, noe forsinket. I tillegg ble Troll-feltet videre elektrifisert. Felt som ble koblet på strøm i løpet av 2023 fikk også full effekt i 2024.

Totalproduksjonen i 2024 var den høyeste siden 2009, og et rekordår for norsk gassproduksjon på grunn av økt eksport til Europa. Likevel gikk utslippene ned med 4,6 prosent sammenlignet med 2023.

Til tross for nedgang de siste årene var klimagassutslippene fra olje- og gassutvinning 33,6 prosent høyere i 2024 enn i 1990, og det vil trolig bli vanskelig for bransjen å nå klimamålene sine.

Olje- og gassutvinning er fortsatt den største utslippskilden i Norge, med 11 millioner tonn CO₂. Deretter følger Industri og bergverk, med 10,6 millioner tonn, veitrafikk med 7,5 millioner tonn og luftfart, sjøfart og anleggsmaskiner med 7,4 millioner tonn.

– Må styrke innsatsen

Det er fortsatt en lang vei igjen til det norske målet. Innen 2030 skal Norge redusere utslippene med 50 til 55 prosent.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) mener nedgangen så langt viser at tiltakene som er satt i verk virker.

– Vi ser at det nytter å satse på grønn teknologi og omstilling. Siden 2021 har utslippene blitt redusert med 8,8 prosent. Men vi er fortsatt ikke i mål. For å nå klimamålet må vi fortsette å styrke innsatsen, sier Eriksen i en pressemelding.

Samtidig kom Cicero i mai med en rapport, på oppdrag for WWF, som viser at av de ti viktigste klimatiltakene i Norge, baserer halvparten seg på bruk av umoden teknologi. Det inkluderer tiltak som CO₂-fangst og -lagring, hydrogen og biomasse.

Samtidig er det flere aktører innen disse teknologiene som nå skrinlegger prosjekter, eller som rapporterer at utviklingen går tregt.

Klima-uenighet

Et nytt klimamål er dessuten foreslått, men foreløpig har ikke regjeringen og Stortinget lykkes i å enes.

Arbeiderpartiet ønsker å lovfeste et kutt i klimagassutslippene på minst 70–75 prosent i 2035. De har støtte fra Høyre, men ikke flertall. De resterende partiene deler seg i to, hvor Frp og Senterpartiet vil ha lavere mål.

De andre vil ha en mer offensiv klimapolitikk og peker blant annet på at de vil ha et mål på hvor mye av utslippene som skal kuttes i Norge, i motsetning til for eksempel kvotekjøp i utlandet.