Danmark forbyr eldre vedovner på grunn av farlig partikkelutslipp: – Gevinsten blir marginal

Hvis Danmark skal halvere det totale partikkelutslippet innen 2030, slik EU krever, må de sannsynligvis gjøre mer enn bare å be nye huseiere om å bytte ut gamle vedovner.

Det viser en ny rapport fra DCE, Nationalt Center for Miljø og Energi, som anslår at regjeringens tiltak, som trer i kraft i april, bare vil bidra med ti prosent reduksjon i partikkelutslipp sammenlignet med en grunnprojeksjon fra 2018 til 2030 (det vil si et scenario uten ytterligere tiltak). De ti prosentene tilsvarer en reduksjon av fine partikler med 446 tonn. Konklusjonen kommer imidlertid med et «men».

Rapporten, som nylig ble publisert, er basert på det danske Energistyrelsen sine tidligere tall for drivstofforbruk de siste årene. Og for noen måneder siden ga Energistyrelsen ut en ny energistatistikk, som nå gir noen helt andre tall for vedforbruk - de viser plutselig en markant nedgang i vedforbruket siden 2016.

Så kanskje det er et svakt håp om at danskene kan leve opp til EU-kravene i fremtiden - og redusere de 500 årlige dødsfallene i landet forårsaket av vedovner - spesielt hvis andre sektorer, for eksempel trafikk, også reduserer utslipp.

– Opprinnelig viste våre tall at vi er veldig langt fra å kunne leve opp til EUs mål. Men nå kan det være at bildet er i endring. Uansett ser det ut til at vi er helt avhengige av det forbruket av ved fortsetter å falle. Om det skjer, vil tiden vise, sier Ole-Kenneth Nielsen, sjefskonsulent ved Institutt for miljøvitenskap ved Aarhus Universitet, som er medforfatter av rapporten.

De siste tallene fra Energistyrelsen viser at forbruket av ved i eneboliger har falt fra 25.493 TJ i 2016 til 16.964 TJ i 2019. Dermed er vedforbruket tilbake på et nivå som ikke er sett siden tidlig på 00-tallet.

Lite effekt av vedovn-tiltak

Rapporten fra DCE er utarbeidet for det danske miljøvernbyrået, som ønsket bedre kunnskap om effekten av vedfyring og mulige tiltak. Derfor satte forskerne opp tre scenarier for å begrense partikkelutslipp og kjørte noen modellberegninger for langtidseffektene.

I det første scenariet var det forbud mot vedovner som ikke lever opp til Svanemerkets krav i fjernvarmeområder. I det andre scenariet beregnet DCE effekten av å innføre partikelfiltre på 20 prosent av vedovner og vedkjeler som ikke lever opp til Svanemerkets krav. Og i det tredje scenariet undersøkte forskerne hvor mye partikkelutslipp som faller frem mot 2030, når loven trer i kraft 1. april i år, og nye huseiere vil måtte erstatte vedovner fra 2003 og tidligere.

Ansett som CO2-nøytralt, men det stemmer ikke

De tre scenariene viste seg å ha nesten like stor effekt. I forhold til en basisprojeksjon fra 2018 til 2030 viste de tre scenariene bare en reduksjon i partikkelutslipp på hhv. 8, 7 og 10 prosent.

– Vi så ikke den store forskjellen på de ulike tiltakene, men det er klart at om det stilles høyere krav til partikkelfiltre - for eksempel på 50 prosent av alle ovner - vil tallet øke kraftig, sier Nielsen.

Studien fra DCE hadde også som mål å se nærmere på klimaeffekten av dansk vedfyring, og her understreker rapporten at det er et betydelig CO2-utslipp knyttet til vedfyring, selv om vedfyring på papir er ansett som CO2-nøytral.

Årsaken er den velkjente antagelsen om at en nyplanting skjer som erstatning for de brente trærne. Og derfor ber rapporten også om «bruk av bærekraftig dyrket tre, og dermed sikre at CO2-utslipp kompenseres av CO2-opptak og dermed ikke bidra til å øke CO2-innholdet i atmosfæren.»

– Uten reell betydning

DCEs beregninger viser at det klart største bidraget til totale klimagassutslipp kommer fra CO2, som utgjør cirka 66 prosent av totale utslipp i CO2-ekvivalenter.

Den nest viktigste forurensningskomponenten er svart karbon, som utgjør ca. 32 prosent. I tillegg er det elementer som metan (CH4), lystgass (N2O), andre flyktige organiske forbindelser enn metan (NMVOC) og nitrogenoksider (NOx). De bidrar imidlertid veldig beskjedent til de totale utslippene uttrykt i CO2-ekvivalenter.

Studien hadde også som mål å avgjøre i hvilken grad danske vedovner bidrar til å sote ned Arktis med svart karbon. Her viste studiemodellene at det danske bidraget var svært begrenset:

– Bidraget fra danske vedovner er veldig lite. Uten reell betydning, sier Ole-Kenneth Nielsen.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.