Cramo skal fjerne 692 tonn CO2-ekvivalenter.  – De lavthengende fruktene er allerede høstet

Kjeller, Viken: I et stålskap på verkstedet til Cramo på Kjeller står sprayboksene skulder mot skulder fra nederste til øverste hylle. Boksene er sirlig sortert etter merke og funksjon. Inne i verkstedhallene høres lyden av spraybokser som ristes, og den påfølgende vislingen av drivgass og kjemikalier som presses ut gjennom dysen. Som oftest er det bremserens på boksen.

– Hva er det man ikke kan bruke bremserens til? spør verkstedsjef Svein Roger Johansen.

Cramo driver med utleie av brakker, lifter og andre bygge- og anleggsmaskiner, og til verkstedet deres kommer utstyret til vedlikehold mellom oppdragene. Bremserens er nærmest en universalspray når man skal fjerne olje, fett og skitt fra maskindeler, forklarer Johansen.

Samtidig testes det ut alternative rensemetoder på Kjeller. I en stålkasse fra Biltema ligger det for eksempel en kløtsj og bader for seg selv. Kløtsjen hører til en betongsag, og vannbadet er del av et eksperiment: Kan møkkete maskindeler rengjøres med ultralydvask i stedet for spray?

Svein Roger Johansen er så sikker i sin sak at han har veddet en vinflaske på at verkstedet hans skal være kjemisk fritt for spraybokser innen utgangen av 2021.

– Det bør være en fin vin, sier Heidi Settemsdal, som er den som skal få nyttårsvinen dersom Johansen og co. mislykkes.

Sertifiseringer er rettsnorer

Settemsdal er direktør for forretningsstøtte og bærekraft i Cramo, og hun har fått med ledelsen på et enda mer hårete mål: Selskapet skal være hundre prosent klimanøytralt innen 2030. Det vil si at de 692 tonnene med CO₂-ekvivalenter som selskapet er ansvarlig for i dag, må utraderes.

Å rengjøre maskindeler med ultralydvask istedenfor bremserens er bare ett av flere titalls tiltak som prøves ut i disse dager for å styrke klimarapportene og miljødataene Cramo utarbeider hvert år.

– Sertifiseringer er rettesnorer. Vi må vite hva vi forbruker og hva vi slipper ut for å kunne ta riktige grep, sier Settemsdal.

Cramo har vært ISO-sertifisert miljøbedrift i 20 år, og det er allerede gjennomført overgang til biodrivstoff og elektrisk drift der det per dags dato er mulig.

– Vi er nødt til å vrenge lommene for å finne nye klimatiltak. Det handler om de små tingene i hverdagen som man kanskje tenker at ikke har så mye å si, forklarer Settemsdal.

Hun roser både de ansatte og toppsjefen for at de stiller seg helhjertet bak tiltakene.

Holdt avstemning på allmøte

– Da vi la fram dette på et allmøte tidligere i år, stemte 95 prosent for at vi skulle gå for klimanøytralitet, sier Thomas Astrup, administrerende direktør i Cramo.

Under omvisningen på Kjeller holder han seg hele tiden på avstand fra oss andre. Det skyldes ikke snørrhovenhet, men at Astrup har pådratt seg snue etter en tur på Hardangervidda.

– Vi har vært flinke og unngått smitte i hele pandemien. Det hadde vært dumt å slippe opp nå, sier Astrup.

Han har holdt i tømmene i Cramo siden høsten 2020, og han understreker at de er nødt til å få alle de 230 ansatte til å marsjere i takt dersom de skal lykkes med klima-ambisjonene. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at det kan være krevende å legge om inngrodde vaner. Det er nok mange spraybokser som kommer til å bli savnet i 2022.

– Mange miljøtiltak handler om å gjøre ting på gamlemåten, påpeker Settemsdal.

Verksted- og vedlikeholdssjef Johansen viser oss en vaskekum der såpevannet brukes flere ganger. Til denne typen grovvask er det ikke nødvendig med rent vann bestandig, insisterer han.

Bulket materialkasse blir ny

Vel ute av verkstedet peker Heidi Settemsdal mot bakken.

– Dette er også et miljøtiltak. Asfalten. Den gjør at spillolje og kjemikalier ikke går ned i jorda, forklarer hun.

På plassen mellom to av Cramos lagerhaller er det skiltet vei til en avfallsstasjon. Der står tre komprimatorer klare til å krympe emballasje og utgåtte varer flere størrelser.

– Målet er at de ikke skal bli brukt så mye lenger. At vi skal kaste mindre, sier Settemsdal.

Hun forklarer at avfallsreduksjon er det de har mest å vinne på i sitt delvis selvpålagte klimakappløp. Avfall står for nesten halvparten av CO₂-ekvivalentene til Cramo.

Igjen varter Svein Roger Johansen opp med et eksempel. Han tar oss med bort til en blå materialkasse som har fått seg en stygg bulk på understellet.

– Her er det en som har tatt litt for stor fart inn, påpeker han

Sannsynligvis har en ivrig truckfører bommet på gaffelåpningene og truffet stålkantene rundt. Tidligere ville Johansen ha sortert ut en slik ødelagt kasse som metallavfall og bestilt ny. Nå har han bestemt seg for at de skal reparere den.

– Vi skal forsterke den slik at den blir enda mer solid enn den var da den var ny, fastslår Johansen.

Han legger til at de sparer 20.000 kroner på ikke å kjøpe ny.

– Det er mye utstyr som av sikkerhetshensyn ikke kan lappes sammen. Men en metallkasse er en metallkasse.

Sagmugg i skurekremen

På veien rundt i maskinparken får vi høre om mange små og enkelte store tiltak som skal bringe Cramo nærmere klimanøytralitet. Thomas Astrup understreker at de er avhengige av innspill fra medarbeiderne for å komme i mål, de som står tettest på maskinene og utstyret. Som da Johansen foreslo å bytte ut merkesystemet på verkstedet.

Der de før skrev ut en klistrelapp som fortalte hva som skulle gjøres med de enkelte utleieobjektene, henger de nå på en brikke med strikk som kan brukes om og om igjen.

– Det er faktisk enklere. Nå slipper vi å logge oss på en datamaskin, så vi sparer tid på det også. Bare synd at taggen er av plast og ikke av bambus, kommenterer Johansen tørt.

Heidi Settemsdal forteller om en ansatt som foreslo å bytte ut skurekremen deres, som inneholder flere kjemiske substanser, med en hjemmelagd mikstur av sagspon og lavendelolje.

– Det skal visst gjøre samme nytten, sier Settemsdal.

– Men vi kan ikke slutte å fly

Thomas Astrup medgir at selv om alle slike tiltak hjelper, er det ikke sikkert at det er nok til å nå klimanøytralitet.

– Det er to ting vi ikke vet hvordan vi skal løse ennå. Det ene er avfall fra driften. Det vil

alltid være noe avfall, men vi skal redusere, gjenvinne og kanskje ombruke mer. Vi skal få våre ansatte til å sortere mer og bedre, og vi skal stille krav til leverandørene, erklærer han.

Litt bortenfor får Settemsdal øye på et godt eksempel. En samling nyankomne stålskap trukket i plast. Et annet sted ligger det en stabel med lift-deler, men de har bare et bånd rundt seg.

– Kanskje vi kan klare oss uten den plasten, foreslår Settemsdal.

Den andre tingen Thomas Astrup hadde i tankene, er reiser.

– Norge er et langstrakt land, og det vil alltid være behov for flyreiser. Men bevisstheten må på plass, vi må klare å redusere antallet reiser, sier han.

For å kompensere for utslippene som står igjen fra flyreiser og avfall, leter Cramo etter «klimapositive tiltak».

– Vi er nødt til å ha noe å gå på, og da er solceller mest nærliggende. Vi har mange bygg og brakker som kan være egnet til solceller.