Bruker sensorer mot kuas klimagassutslipp

Tingvoll: Sissel Hansen setter fra seg hunden Mimmi og stikker hodet inn i tanken med 570 kubikkmeter kumøkk. Tilsynelatende upåvirket av stanken peker hun ut en håndfull sensorer som henger fra taket.

Hansen er ikke overbevist om disse lagrene står for så mye som én prosent av klimagassutslippene i Norge.

– Mener du at tallene SSB bruker er feil?

– Det kan hende at de overestimerer metanutslipp fra gjødsellager under norske forhold, men vi håper at vi får gode data som kan være med på å korrigere dagens modeller, sier hun.

Hansen er seniorforsker i Stiftelsen norsk senter for økologisk landbruk (Norsøk) og har viet mye av karrieren til å redusere klimagassutslippene fra kumøkk.

Billige sensorer

Beregningene av utslipp er basert på målinger lenger sør i Europa, men er er tilpasset norske forhold. Hansen og kollegene mener, basert på svensk forskning og upubliserte rapporter, at temperaturen har mye å si for hvor store metanutslippene er, og at kumøkklagrene i Norden sånn sett slipper ut mindre metan enn lagrene lenger sør.

En graf på Hansens telefon viser at metansensoren fanger opp mer gass utover dagen når temperaturen stiger. Sensorene er utviklet i Danmark og kalibrert ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Hva er spesielt med akkurat disse sensorene?

– De er billige. Derfor kan de også masseproduseres, sier Hansen.

Planen er at sensorene som testes på Tingvoll etter hvert skal plasseres på et utvalg gårder som skal gi målinger som representerer hele landet.

Slike kar blir ofte brukt for å måle metanutslipp fra gjødseltanker.

Karet senkes ned i kumøkka. Flytepontongene på siden sørger for at karet holder seg i overflaten.

Vel nede i bassenget dannes det et hulrom i toppen av karet. Slangen gjør at en gassprøve kan suges ut med en sprøyte.

Denne gassprøven blir så sendt til et laboratorum for analyse.

Planen er at de tre metansensorene som henger fra taket skal gjøre samme jobben, men raskere.

Skal kutte fem millioner tonn

Teknisk beregningsutvalg for klimagassutslipp i landbruket anbefalte i en rapport i 2019 at klimaregnskapet for landbruket skulle forbedres. Hovedpoenget var at utslippsregnskapet i større grad måtte representere de faktiske utslippene, ikke estimater, slik at effekten av tiltak for å redusere utslipp skulle bli mer synlige.

I kjølvannet av rapporten ble bondeorganisasjonene og myndighetene enige om at det skal kuttes fem millioner tonn CO₂-ekvivalenter fra landbruket i perioden 2021 til 2030.

Berit Storbråten, seniorrådgiver i seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk i SSB, skriver i en e-post at dagens utslippstall fra gjødsellager allerede er tilpasset norske forhold.

– Faktorene som brukes til å beregne metan fra gjødsellager i dag er tilpasset norske forhold og er dokumentert i rapporten til FN, skriver Storbråten.

Hun er åpen for å ta med tallene fra Tingvoll i beregningene så lenge de holder god vitenskapelig standard.

– Vi som jobber med utslippsstatistikk er stadig i kommunikasjon med forskningsmiljøene for å få oppdatert kunnskap og ikke minst nasjonale tall inn i beregningene våre. Utslippsregnskapet må imidlertid lages på bakgrunn av rammeverk fra FNs klimapanel (IPCC). Rammeverket krever at nye tall i regnskapet må være vitenskapelig dokumentert, samt ha en viss nøyaktighet. For at vi skal kunne ta i bruk ny kunnskap må resultater fra målingene også representere utslippene på et nasjonalt nivå, skriver Storbråten.

Biogassanlegget fungerer som en diger kumage på steroider, ifølge Vegard Botterli, kommunikasjonsrådgiver i Norsøk. Gassen kan brennes av i pipen på samme måte som på en oljeplattform.

I motsetning til i gjødsellageret skal det helst være varmt i reaktoren i biogassanlegget.

Metangassen fra anlegget blir komprimert før den blir brukt til varme og elektrisitet til et av byggene på gården.

Biogass fra husdyrgjødsel er et godt tiltak for å redusere utslippene, men jordbruksforetakenes manglende privatøkonomiske lønnsomhet er en vesentlig barriere, ifølge myndighetenes Klimakur 2030-rapport.

Dyrt med biogass

Myndighetenes foreslåtte tiltak for å redusere utslippene fra gjødsellager er blant annet en storstilt utbygging av biogassanlegg. På Norsøks gård på Tingvoll har de et eget biogassanlegg for kumøkk, men det er ikke for alle, mener Hansen.

– Hvis alle skal ha veldig kompliserte og kostbare løsninger for å redusere metanutslippene fra bløtgjødsellager, vil det føre til strukturrasjonalisering, sier hun.

Med strukturrasjonalisering mener hun at det blir få og store gårdsbruk på bekostning av mange små. Og med kompliserte tiltak mener hun biogassanlegg av den typen de selv har på gården.

I stedet mener Hansen at mye av utslippene kan kuttes med enkle grep for å redusere temperaturen i gjødseltankene. Mulige løsninger kan være å ha tak i en lysere farge som reflekterer mer sollys, å grave ned tankene for å holde på kulda, og å bruke varmepumpe.

Forskerne tror skorpen på toppen av gjødselbassenget kan bidra til at metanet omdannes til CO₂ - en mindre potent klimagass enn metan. En del av løsningen kan derfor være å fylle på med ny skitt fra undersiden av tanken istedenfor fra toppen.

Allerede til høsten forventer de å ha foreløpige resultater fra metanmålingene som skal diskuteres med bønder, miljømyndigheter og andre forskere. I 2026 forventer de å ha målinger fra andre gårder.

– Kan det hende at tallene vil vise at utslippene er større enn dagens beregninger?

– Det kan hende, men vi antar at de er lavere, sier Hansen.