klima
Advarer om kollaps i havsirkulasjon – norsk studie tegner et litt annet bilde
En dansk studie konkluderer med at omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet kan oppleve en markant svekkelse allerede i 2025. I Norskehavet kan den imidlertid styrkes, viser norsk forskning. Men dette er ikke bare gode nyheter.
De siste dagene har en ny studie utført av Peter og Susanne Ditlevsen ved København universitet fått mye oppmerksomhet. De hevder at en viktig havsirkulasjon i Atlanterhavet, som frakter varmt vann nordover, kjøler det ned og returnerer det som kalde undervannstrømmer, vil svekkes mye mer og lenge før tidligere antatt.
De har møtt skepsis blant forskere som fremhever hvor usikre disse resultatene er. Klimaforsker Marius Årthun ved Bjerknessenteret i Bergen er en av de som ikke er bekymret for en nærstående kollaps.
– Det er viktig å påpeke at det er en teoretisk studie. At det er en teoretisk mulighet for at deler av klimasystemet, inkludert denne oveltningssirkulasjonen, kan ha vippepunkt hvor de går fra en sterk til en svak tilstand på kort tid, har studier vist før. Men det er ingenting i denne studien som tar for seg direkte observasjoner av havstrømmer, sier Årthun.
Berettiget kritikk
Årthun understreker at den danske studien er robust, selv om antagelsene rundt effekten av overflatetemperatur på havsirkulasjonen som studiet baserer seg på, er omdiskutert.
– Det er fullstendig riktig at det er stor usikkerhet i å bruke overflatetemperaturer, sier Peter Ditlevsen til Teknisk ukeblad.
Ditlevsen bekrefter at resultatene er usikre fordi det ikke finnes direkte observasjoner av sirkulasjonen mer enn 20 år tilbake i tid.
De danske forskerne har derfor basert seg på velkjente «fingeravtrykks»-teknikker som skal gi et teoretisk estimat av styrken i omveltningssirkulasjonen siden 1870. Det er disse fingeravtrykkene som baserer seg på målinger av overflatetemperaturer i havet.
Ingen markant svekkelse
– Den viktige konklusjonen er at vi sier at dette vippepunktet skjer mye tidligere enn modellene som IPCC (FNs Klimapanel) bygger på. Det tror jeg ikke det er noen som syns er overraskende fordi modellene våre er konstruert konservativt, sier Ditlevsen.
De direkte observasjonene av omveltningssirkulasjonen har blitt gjort utenfor Florida. Til tross for at det er mye variasjoner fra år til år, og at dataene ennå er knappe, er det ifølge Årthun ingenting som tyder på en markant svekkelse av havstrømmene.
– Det samme har vi gjort utenfor norskekysten. Vi har målt styrken på havstrømmer i de siste 20 år. Der er det heller ingen markant svekkelse, den strømmen er helt fin og stabil, sier Årthun.
Golfstrømmen vil ikke kollapse
I tillegg til diskusjonen rundt resultatene, har også forvirringen om hvilket havfenomen som faktisk kan kollapse, fått flere forskere til å reagere på Twitter. Blant annet The Guardian var tidlig ute med å omtale det som en kollaps av Golfstrømmen, noe som har vist seg å være en upresis fremstilling.
Golfstrømmen er en varm overflatestrøm som frakter varmt vann fra Florida over Atlanterhavet mot våre breddegrader. Vannet blir gradvis nedkjølt, og ved noen områder nord i Nord-Atlanteren blir vannet så tungt at det synker før det strømmer sørover igjen, som en underhavsstrøm.
Den totale sirkulasjonen, som Golfstrømmen er en del av, er det som kalles omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet (forkortet AMOC på engelsk), forklarer Årthun.
– Golfstrømmen er hovedsakelig drevet av vind. Så lenge jorden fortsetter å snurre, og så lenge det er vind, er det ikke noe fare for at Golfstrømmen kollapser.
Sirkulasjonen vil styrkes i Norskehavet
Det er to viktige områder omveltningen skjer – hvor det varme havet nedkjøles, synker og fraktes sørover igjen: Sør for Island og Grønland, og i Norskehavet. Selv om det er bred enighet om at omveltningssirkulasjonen samlet sett vil komme til å svekkes i framtiden, er ikke dette nødvendigvis sant for alle områdene.
Årthun har nylig ledet en studie som har sett på hva som skjer i våre nærmeste havområder, altså i Norskehavet og opp mot Arktis. Det kan virke som omveltningssirkulasjonen vil styrkes i Norskehavet, ikke svekkes slik som kan være tilfelle i Atlanterhavet.
– Mot år 2100 vil vi med et varmere klima få en økt transformasjon av denne varme overflatestrømmen i Norskehavet, til en kaldere strøm sørover.
Når atmosfæren blir varmere og havstrømmen avkjøles mindre, vil Norskehavet omdanne mer varmt vann til kaldt vann, ettersom området der omveltningen foregår blir større når temperaturen i havet øker, forklarer Årthun om det som Aftenposten har omtalt som en gladnyhet.
Klimaforskeren påpeker også at selv om havsirkulasjonen totalt svekkes og vannet fraktes «saktere» nordover, noe som isolert sett kunne ført til et kaldere klima i våre områder, vil den økte temperaturen i havet og på land mer enn kompensere for dette.
– Det er dermed ingen grunn til å bekymre seg for at Norge eller Skandinavia skal oppleve et kaldere klima, mener Årthun.
– Det varme vannet spiser seg inn i Arktis
Det man imidlertid bør være bekymret for, er hva det varme vannet gjør med de arktiske områdene, når det stadig beveger seg lenger nord før det blir nedkjølt. For selv om omveltningen ikke svekkes i nevneverdig grad, kan økte temperaturer føre til at nedkjølingen og synkingen av varmt hav fra sør skjer i nye, nordligere områder.
– Det er absolutt observert de siste tiårene. Vi ser at varmere vann flytter seg lengre og lengre nord. Områder som før var såkalt polare, isdekka og kalde, blir nå likere og likere det som du finner i Atlantanterhavet. Det ser du veldig tydelig i Barentshavet og i områder rundt Svalbard, at det varmere vannet spiser seg inn i Arktis.
Konsekvenser av en svekket havsirkulasjon?
En svekket omveltningssirkulasjon vil ikke bare påvirke den varme strømmen av vann som fraktes nordover mot polene. Nedsynkningen av det kalde vannet tar for eksempel varme, karbon og oksygen fra overflaten og lagrer det i dypet.
Selv uten en kollaps av omveltningssirkulasjonen vil en endring i måten havet synker kunne påvirke havets evne til å ta opp og lagre CO2.
Årthun presiserer likevel at vi fremdeles mangler en komplett forståelse av hva som driver endringer i omveltningssirkulasjonen og konsekvenser ved en eventuell svekkelse.