Studentene vil ha kjernekraft: – Hva koster natur?

Nora Audinga Rutkauskaite (23) startet Studenter for kjernekraft etter at hun selv begynte å se energi som noe mer enn bare strøm i kontakten.

– Teknologi og energi frigjør tid. Det er viktig for alt. Energitilgang frigjør mennesker fra manuelt arbeid og gir dem tid til å forbedre, ikke bare vedlikeholde, samfunnet, sier Rutkauskaite når TU møter henne i en blomstereng på Blindern.

Uenige med kjernekraftutvalget

Da kjernekraftutvalget i mars konkluderte med at utbygging av kjernekraft vil bli for dyrt, tidkrevende og kompetansekrevende, svarte studentene i en høringsuttalelse at nettopp disse utfordringene er grunner til å begynne utbyggingen – ikke til å vente.

– Tankegangen om at gode ting som skal tjene samfunnet i hundrevis av år skal være enkle, billige og raske, tror jeg er en feiloppfatning av hvordan virkeligheten fungerer. Alt det beste Norge har gjort har krevd tid og store investeringer, sier Mathias Meyer (28).

Kjernekraftutvalget peker på at Norge i dag mangler både kompetanse og kapasitet til å bygge ut små nukleære reaktorer i stor skala. De anslår at slik teknologi tidligst kan være på plass i midten av 2040-årene.

Målet om energiuavhengighet er viktigere enn rask utvikling, og staten bør derfor investere i kjernekraftutbygging allerede nå, mener studentene.

– Du kan trekke en parallell til det norske oljeeventyret. Målene til oljeindustrien var langsiktige. De hadde en plan om uavhengighet, sier Liu.

– 2045 år er langt frem når vi trenger løsninger nå?

– Hvis det kommer til å ta 20 år, er det på høy tid å starte utbyggingen.

For naturen

Utvalget anslår at et kjernekraftverk som gir 12,5 TWh vil koste mellom 200 og 350 milliarder kroner. Det tilsvarer omtrent Norges samlede strømforbruk i én måned.

– Det blir dyrt?

Økonomistudenten Meyer svarer med et spørsmål:

– Hva koster natur?

Flere av dem trekker frem naturvern som en av hovedgrunnene til at de mener kjernekraft bør få en større plass i debatten.

De peker på at de små nukleære reaktorene vil kreve lite areal sammenlignet med mange andre energikilder. De mener det er underkommunisert at utbygging av vindkraft og vannkraft ofte innebærer store inngrep i naturen.

Meyer peker mot blokkene på Blindern:

– Det er jo snakk om små bygninger som kan gi strøm til enorme områder. I stedet for én slik bygning kan vi spare natur. Man kunne latt fossen falle fritt, latt gresset gro og skogen spire, sier han.

En ny generasjon i kjernekraftdebatten

Miljøengasjement og kjernekraft er ikke alltid to begreper som forbindes med hverandre.

– De som er er kritiske til klima og miljøtiltak vil ofte være mer positive til atomkraften, sier forskningsleder for Politikk, demokrati og sivilsamfunn ved Institutt for samfunnsforskning Johannes Bergh.

Kjernekraft kan oppfattes som en slags «alt-i-ett-løsning», forklarer han.

– For noen er atomkraft en løsning som gjør at man slipper å gjennomføre en for inngripende klimapolitikk.

Rundt 55 prosent av befolkningen er positive til kjernekraft, ifølge undersøkelser fra Norsk medborgerpanel og Cicero. De unge er marginalt mer positive.

– Den yngste halvdelen av befolkningen er litt mer positive enn de som er eldre, men det det er små forskjeller.

Den største skillelinjen i kjernekraftspørsmålet går på kjønn. Som samlet gruppe er menn for kjernekraft, mens kvinner er imot.

– Ofte er menn kanskje mer positive til teknologiske nyvinninger enn kvinner, legger han frem som teori.

I det politiske landskapet er høyresiden tradisjonelt større tilhengere enn venstresiden, med Frp som et av partiene som lengst har vært positive.

– Et sidespor

Langt fra alle miljøengasjerte unge deler studentenes syn.

– Vi mener at det absolutt ikke bør bygges ut kjernekraft i Norge i dag, sier nestleder i Natur og ungdom Ada Amilia Skjensvold (22).

Hun mener at kjernekraft ikke vil bidra med ny strøm raskt nok.

– Å fokusere masse på kjernekraft nå vil bare ta fokus fra den omstillingen vi trenger å få satt i gang i går. Det er bare et sidespor.

Hun peker på flytende havvind, energieffektivisering og oppgradering av vannkraftverk som Norge allerede har bedre forutsetninger for å gjennomføre.

– Vi kan ikke putte pengene våre overalt. Når kjernekraft har så mange utfordringer, mener vi at andre løsninger bør prioriteres, sier hun.

Samtidig mener Natur og Ungdom at selve debatten har blitt for polarisert. I bunn deler hun studentenes bekymring.

– Det som er vanskelig, er at når man sier nei til kjernekraft, blir man ofte fremstilt som om man ikke ønsker å satse på noe. Det stemmer ikke. Vi ønsker også store investeringer i klima- og energiløsninger, sier Skjensvold.