Ville studere det hun syntes var aller vanskeligst: – Jeg strøk i mange fag

– Fysikk- og mattestudenter skulle liksom se ut på en bestemt måte, man skulle ikke være opptatt av «overfladiske» ting som klær, sminke og hår, sier kjernefysiker Sunniva Rose.

Rose, blant annet kjent for rosabloggen om kjernekraft og forskning, har jobbet med forskning og formidling av kjernekraft i over ti år.

Hun er en fire profilerte tek-kvinner Teknisk Ukeblad har snakket med om deres vei inn i et teknologirettet yrke. De fire jobber med og har tatt utdanning innen realfag, teknologi eller informasjonsteknologi.

Halvparten så mange jenter som gutter søker seg til teknologifag. Nylig var kvinner i teknologi tema under Kongsberg Agenda der forsker Hilde G. Corneliussen fortalte som sin forskning som viser at jenter i liten grad oppmuntres til å gå den veien fordi deres heiagjeng tviler på om de er interessert i teknologi.

Ballettdrømmen

I fjor fikk Sunniva Rose, som er først ut i TUs intervjurunde, «drømmejobben» som kommunikasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft AS. Selskapet ble startet i fjor, med mål om å bygge ut og drifte småskala kjernekraftverk i Norge.

Som ung hadde Rose imidlertid en helt annen drøm.

– Det var dans og teater jeg drømte om å jobbe med.

På videregående startet hun på ballettlinja, men i tredjeklasse innså hun at dansedrømmen var for fjern. Samtidig visste hun at samfunnet trengte realister og teknologer til å løse de store utfordringene i verden. Her var det muligheter for å finne en trygg jobb som ga mening.

Rose gjorde derfor en helomvending og byttet til realfagsfordypning.

«Jeg skal studere det jeg synes er aller vanskeligst, det skal jeg få til» var innstillingen da valget landet på bachelor i fysikk.

– Jeg strøk i mange fag

– En av de tingene jeg følte da jeg begynte å studere fysikk, var at jeg ikke passet inn, at jeg ikke var smart nok og at jeg egentlig burde slutte fordi dette ikke var noe for sånne som meg.

Rose forteller om negative kommentarer om at hun brukte hjernekapasiteten sin på «overfladiske» ting.

– Og så gikk ikke det så veldig bra i starten. Jeg strøk i mange fag. Jeg var på ingen måte noen stjernestudent, det så ordentlig dårlig ut.

Faget som forandret alt

Men så kom vendepunktet: På slutten av andreåret tok Rose valgfaget «Fysikk og energiressurser».

– Hadde jeg ikke tatt det faget, hadde jeg nok falt ut av studiene til slutt.

Dette var første gangen Rose lærte om kjernekraft, og interessen var der med én gang. På egen hånd gravde hun seg ned i bøker og artikler, spesielt om Tsjernobyl-ulykken.

Plutselig hadde hun en motivasjon og et mål med studiene. Dermed ble det både master og doktorgrad i kjernefysikk. Og karakterene skjøt i været.

– Da jeg fikk toppkarakter på masteren følte jeg at det var et tydelig godkjent-stempel – da var jeg kanskje god nok allikevel, sier Rose.

Er det egentlig viktig med mangfold?

Som en aktiv stemme i mediene og gjennom sin blogg, har Sunniva Rose ofte blitt kontaktet av jenter og kvinner med lignende opplevelser. Hun forteller om doktorgradsstudenter som nærmest har fått beskjed av tidligere lærere om at teknologistudier ikke er noe for dem.

– Så kan man jo spørre seg om det egentlig er så viktig at alle typer personer studerer og jobber med teknologi, spør Rose og svarer seg selv:

– Det tror jeg definitivt, fordi vi skal løse så store og komplekse problemstillinger. Jeg tror at folk ønsker å finne løsninger som er gode for alle, men hvis alle rundt deg er like som deg selv, får man fort skylapper.