Utløser NTNU-satsing på sikkerhet og vedlikehold

Kommende høst starter 25 ferske studenter et treårig løp på en helt ny utdanning ved NTNU. De skal bli flyingeniører. Initiativet kom fra daværende statsråd Ola Borten Moe. Lite ante nok han at det skulle bli den mest søkte utdanningen per studieplass ved NTNU til årets opptak – 453 studenter har flyingeniør som førstevalg.

– Det er en helt ekstrem oversøkning, sier Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap.

For dårlig på vedlikehold

Når de er ferdig utdannet, i 2027, skal de først og fremst sørge for drift og vedlikehold, ikke utvikle hverken fly eller flydeler. Selv før den nye utdanningen har startet, har den ført til nye planer hos ledelsen ved vårt største teknologiuniversitet.

– Vi gjør for lite på vedlikehold generelt i Norge, men vi er flinke til å bygge nye ting. For vedlikehold er det ikke bare for lite, kvaliteten kan bli bedre og det er for lite effektivt, sier Bolland.

Bolland forteller at samfunnssikkerhet fra i år er etablert som et satsingsområde for NTNU. Der spiller vedlikehold en viktig rolle. Da henvendelsen fra Borten Moe kom, ble det raskt klart at noen hadde snakket sammen - ikke bare i Kunnskapsdepartementet, men også med Samferdselsdepartementet, med Forsvarsdepartementet og Forsvaret.

Resultatet ble at NTNU har fått fullfinansiert det nye programmet. Når flyingeniørene er ferdige, har de vært gjennom 20 forskjellige fag, 5 - 6 av dem er helt nye fag. Fagene er spredt på fem institutter, det er Institutt for maskinteknikk og produksjon som er vertsinstituttet.

Styrker Forsvaret

Nå vil NTNU, og Bolland, gå et steg videre.

– Vi mener vi kan bidra vesentlig til å styrke Forsvaret.

Og, han ønsker å bruke samarbeidet med Forsvaret og flybransjen til å få økt oppmerksomhet rundt vedlikehold. På NTNU ser forskerne at over alt i samfunnet er det mye å hente på økt bruk av sensorteknologi, kamerateknologi og stordataanalyser, samt å gå over til å styre vedlikehold ut fra behov, og ikke tidsintervaller, som fortsatt er vanlig.

– Selv om vi allerede har forskningsaktivitet innen vedlikehold, er det et stort forskningsbehov. Ikke bare i Forsvaret, men for ulike typer infrastruktur som for eksempel veier og bruer.

Mer enn militærteknologi

Bolland venter at det nye flyingeniørprogrammet vil gi merkbar smitteeffekter, ikke minst fordi flybransjen er ansett som best på vedlikehold. NTNU håper også at de, og andre universiteter, kan jobbe tettere sammen med Forsvaret enn de til nå har gjort, og dermed bidra til å dekke Forsvarets behov.

– Fordi Forsvaret trenger så mye mer enn ren militærteknologi, som logistikk, prosjektledelse, økonomi, innkjøp, kulturforståelse, samfunnskunnskap, samt en rekke ingeniørkompetanser. Det vil være kostnadseffektivt for Norge å utnytte eksisterende strukturer for utdanning, forskning og teknologiutvikling som allerede finnes på NTNU og andre institusjoner.

De mer spesifikke militærteknologiene er det mer naturlig at Forsvarets forskningsinstitutt og ulike næringsaktører støtter Forsvaret med, mener Bolland.