Undersøkelse: Mange nyutdannede ingeniører får ikke overtidsbetalt

13,5 prosent av nyutdannede ingeniører og teknologer i privat sektor får ikke betalt for overtid, ifølge Nitos lønnsstatistikk.

Dette gjelder dem som oppgir å ha null års ansiennitet i Nitos undersøkelse, og som svarer at de har en kontrakt som er unntatt overtidsreglene.

Undersøkelsen er besvart av rundt 28.000 personer, og av disse er det 866 personer som oppgir null års ansiennitet. Blant dem som oppgir lengre ansiennitet, svarer 24 prosent at de har kontrakt som er unntatt overtidsregler.

Selvstendig næringsdrivende er ikke med i statistikken. De som eventuelt er ansatt i eget foretak, er med.

Det er strenge kriterier for å unntas arbeidstidsbestemmelser, forklarer Nito-advokat Kirsten Rydne i en pressemelding.

Mener det er usannsynlig

– Jeg kan ikke se for meg at en nyutdannet arbeidstaker skulle kunne gå inn i en slik jobb. Det er snakk om stillinger høyt oppe i organisasjonen med særlig stort ansvar, sier hun.

Kjennetegn ved ledende stillinger som kan unntas arbeidstidsbestemmelser, er at de er klare lederfunksjoner høyt oppe i organisasjonshierarkiet. Alternativt kan det være en stilling som har tydelig selvstendighet uten at det er krav til arbeidstid.

Et unntak kan være om man går inn som daglig leder i en bedrift man selv har startet og leder.

– Unge må tenke seg nøye om før de går inn på en slik kontrakt. Det er en avtale der du er litt utsatt, for når arbeidsmengden øker må du bare gi på. Det som fungerer greit de første årene, kan vise seg å ikke fungere så greit for eksempel når du får ditt første barn og får andre forpliktelser, sier Rydne.

– Kan oppleves som tåkelegging

Farah Ali, som er juridisk sjef i Nito, sier til TU at hun har inntrykk av at det i IKT-bransjen, hvor det rekrutteres bredt, er en del kontrakter med uheldige eller uklare vilkår.

Hos konsern som har hovedsete utenfor Norge kan arbeidsavtaler også ofte være utformet annerledes enn i norske selskaper.

– Internasjonale selskaper har ofte veldig omfattende avtaler med uklart språk og mange vedlegg som kan være krevende for unge å sette seg inn i. Det kan oppleves som tåkelegging av rettigheter og unødvendig rettsliggjøring, sier hun.

Hun sier Nito opplever at arbeidskontrakter har blitt mer omfattende de siste årene og har økt fra rundt to sider til fem sider eller mer, ofte med flere vedlegg.

– Det mener vi ikke er heldig. Arbeidsavtaler skal være så konkrete og forutsigbare som mulig.

Nito har inntrykk av at unge arbeidstakere i økende grad er bevisste på sine rettigheter, noe som kan skyldes økt medieoppmerksomhet om arbeidsvilkår.

Eldre arbeidstakere ser i større grad ut til å være opptatt av stillingstittel, mens unge fokuserer mer på rettigheter og arbeidsvilkår, mener Ali.

Loven gjelder uansett

På spørsmål om unge arbeidstakere inngår avtaler med dårligere vilkår for å få jobb, sier Ali at Nito ikke har oversikt over kontrakter de ikke får innsyn i.

– Men vi påpeker alle viktige forhold i arbeidsavtalen som de bør være oppmerksomme på, til dem som kommer til oss. Forhandlingssituasjonen vil naturligvis være avgjørende. Dersom man konkurrerer med hundre andre om en stilling, kan det være utfordrende å ta opp slike temaer. Derfor er det vanskelig å si hvordan de bruker rådene våre.

Hun understreker at arbeidstakerens rettigheter gjelder uansett hva som står i avtalen.

Ali oppfordrer unge arbeidstakere som er usikre på om kontrakten de har signert følger lovens krav, til å ta kontakt med fagforeningen. Dersom det står i kontrakten at overtid er inkludert i lønnen, men arbeidstakeren jobber betydelig mer enn ordinær arbeidstid, kan man likevel ha krav på overtidsbetaling.

– Det er ikke slik at man har mistet rettighetene sine selv om det står i avtalen. Loven er ufravikelig, og man kan ikke avtale seg bort fra det som står i loven. Overtid kan du ikke avtale deg vekk fra, sier Ali.

Til informasjon er Teknisk Ukeblad Media eid 50 prosent av Nito og 50 prosent av Tekna.