Tekna-presidenten: – «Flink pike», det må vi slutte med

– For meg var det ikke en tilfeldighet. Jeg var veldig fokusert på at dette er jeg interessert i, forteller Haugsbø.

I juni ble 37-åringen valgt til ny president i Tekna som den yngste i organisasjonens historie, og hun har flere ganger blitt kåret til en Norges 50 fremste teknologikvinner av ODA og Abelia.

Selv om Haugsbø tidlig var innstilt på å gå realfags- eller teknologiveien, har ikke troen på at hun kan få til ting, kommet helt ut av det blå. Hun trekker fram faren sin som en helt avgjørende rollemodell.

– Han fiksa alt. En utrolig skarp fyr som aldri så begrensninger. Han sa alltid «Ja, det her ordner vi, jeg må bare se litt på det».

Og det var ikke bare maskiner og tekniske ting de fiksa, da søsteren ville begynne å strikke, gjaldt den samme holdningen.

– Han lærte søsteren min å strikke ved å finne ut hvordan man skulle gjøre det «on the fly».

Denne innstillingen smitta over på Haugsbø.

– Jeg tror holdningen til å få til ting selv og å våge å prøve, som gjør at du får bygd opp litt tro på deg selv, den kom nok derfra.

På egne ben

Interessen for teknologi og realfag har «alltid» vært der for Haugsbø. Hun bestemte seg tidlig for å dra til NTNU i Trondheim og utdanne seg til ingeniør.

Ut over den selvtilliten det praktiske livet på gården ga henne, trengte ikke Haugsbø mer ytre bekreftelse eller jevnaldrende å dele fremtidsplanene med for å pakke kofferten og dra.

– Jeg hadde ikke det behovet, for det var det jeg ville, og så var det ikke så nøye hvem andre som ville gjøre det.

Det ble NTNU, og på grunn av en interesse for roboter og proteser, falt valget på master i teknisk kybernetikk.

Må inspirere jentene i rett alder

I dag jobber Haugsbø som Chief Information Security Officer i Zebra Consulting, men har en svært mangfoldig CV: Hun har blant annet jobbet som etisk hacker i DNV, ledet utviklingen av en global plattform for miljødata fra havet og vært i Norges-toppen i fitness.

Selv har hun ikke følt på faglige begrensninger fordi hun er kvinne, men er fullt klar over at dette ikke er tilfelle for alle.

Da hun startet på NTNU i 2005, var det bare rundt 10 prosent jenter på kybernetikk-studiet. Siden den gang har antallet jenter økt til nærmere 40 prosent.

Ifølge Haugsbø er en av grunnene at NTNU har jobbet målrettet med å henvende seg til jenter ved å sørge for at ikke bare gutter er avbildet i annonser og ved å endre ordlyden i studiebeskrivelsene.

Hun peker på at forskning viser at hennes fortelling er utypisk og at det kreves tiltak for å få mer mangfold i teknologutdanning og -yrker.

I en evaluering av rekrutteringstiltaket «Jenter og teknologi», utført av forskere ved Vestlandsforskning, kan man lese at: «Både norsk og internasjonal forskning viser at kjønnede stereotypier gjør det særlig utfordrende for jenter og kvinner å etablere faglig selvtillit innen teknologi- og realfag», og at disse stereotypiene er sterkest i ungdomsperioden.

– Så en del av problematikken er at man ikke klarer å inspirere jentene gjennom den alderen når de begynner å tvile på seg selv. Da risikerer man at de begynner å tenke at de ikke er flinke nok, sier Haugsbø og legger til:

– «Flink pike», det må vi slutte med. Du må gjøre det du har lyst til å gjøre, det du blir motivert av, ikke nødvendigvis det du var så forbaska flink til.