Stort behov for ingeniører som Maria

Ingeniørbehovet er fortsatt stort i mange norske bedrifter.

Hele 62 prosent av NHO-bedriftene har et udekket kompetansebehov, og 36 prosent av dem etterspør ingeniør- og tekniske fag.

Aller størst er kompetansebehovet i Norsk Industri og Offshore Norge, hvor henholdsvis 72 og 74 prosent av bedriftene mangler fagkompetanse innen ingeniør- og tekniske fag.

Det viser NHOs kompetansebarometer.

Blant Offshore Norges medlemsbedrifter er behovet størst for geologer, geofysikere og reservoaringeniører. 45 prosent av bedriftene deres svarer at de ikke får tak i personer med ønsket kompetanse fordi de mangler kvalifiserte søkere.

– Vi har slitt med at det har vært en nedbygging av utdanningsretninger, noe som er en utfordring når vi samtidig har mange som går av med pensjon. Det er hard kamp om den riktige kompetansen. Vi er nødt til å bli bedre på å vise frem at det er store muligheter på sokkelen i mange tiår fremover, for våre bedrifter jobber både med havvind, CCS og olje og gass. Det er store synergier, sier kommunikasjonsleder Stian Danielsen i Offshore Norge. Han legger til at IKT-kompetanse og generelt høyere digitale ferdigheter vil være veldig viktig fremover.

Det er en trend hos alle bedriftene i undersøkelsen.

Rett ut i fast jobb

Ingeniør Maria Osa Furmyr (28) ble fast ansatt i Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) i høst. Da hadde hun allerede vært i bedriften et år, som industrimasterstudent fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Det er en ordning hvor man studerer 50 prosent, og samtidig jobber 50 prosent med lønn i en av universitetets samarbeidsbedrifter. KDA er en av disse. Når studiene er fullført er det ingen plikttid verken for bedrift eller student, men Maria fikk tilbud om å fortsette før hun hadde levert masteroppgaven.

Hun mangler absolutt ikke digital kompetanse, med den attraktive kombinasjonen bachelor i automatisering og master i systems engineering. Da hun søkte på industrimasteren fikk hun mange jobbtilbud, og selv om hun måtte bytte midt i utdanningsløpet da bedriften hun først startet i gikk konkurs, sto flere i kø for å få henne til å fullføre masteren hos dem.

– Jeg føler jeg har truffet veldig riktig med utdanningen. Jeg har venner som har gått andre retninger og sliter med å få jobb, mens jeg nesten kan velge på øverste hylle, sier Furmyr.

Aldri nok

Kompentasebarometeret viser videre at de største selskapene også har høyest behov for ingeniører.

Andelen virksomheter som har rekrutteringsbehov innen ingeniør- og tekniske fag og IKT er mellom dobbelt så stort og tre ganger større for de største virksomhetene enn for de minste.

Rekrutteringsansvarlig Henning Sørby i KDA sier de aldri får for mange gode kandidater.

– Vi skulle gjerne hatt flere kandidater. Vi er et selskap i stor vekst, og har dermed behov for veldig mange flinke ingeniører, sier Sørby, og legger til at det særlig er ingeniører innen data, mekanikk, kybernetikk og elektronikk de aldri får nok av.

De er veldig fornøyd med industrimaster-ordningen, hvor de i snitt har 4-5 studenter årlig, men de skulle gjerne hatt flere som Maria.

– Det er en fin ordning for begge parter. For oss er det en rekrutteringsarena, samtidig som studentene bidrar til verdiskaping på lik linje med de andre ingeniørene våre. For studentenes del får de kombinere utdanning med 50% stilling, og bruke kunnskapene de tilegner seg på studiet i praksis. Det er viktig for oss som en stor aktør i teknologiindustrien å være med og utvikle akademia og utdanningstilbudene i Norge, sier Sørby.

Han tror ikke de er dårligst stilt i kampen om ingeniørene. Kongsberg Gruppen er i toppsjiktet blant de mest attraktive arbeidsgiverne for ingeniørstudenter i den årlige Universum-undersøkelsen.

– Hva er dine råd til bedrifter som sliter med å rekruttere ingeniører?

– Dette er et marked hvor mange aktører er interessert i de samme studentene, og for tiden er det flere jobber enn ingeniører. Da blir det en kamp. For å fange kandidatenes interesse mener jeg suksessoppskriften er å være til stede der studentene er, ved utdanningsinstitusjonene, hos linjeforeninger og i studentmiljøet generelt. Og ikke minst i sosiale medier. Merkevarebygging er en investering, sier Sørby, og legger til:

– Når noen først er ansatt må du gi dem utfordrende oppgaver. Min opplevelse er at unge ingeniører ikke blir om de opplever at de stagnerer og ikke får utvikle seg.

– Bli ingeniør

Det kjenner Maria Osa Furmyr seg igjen i:

– Det er veldig viktig å gi nyansatte relevante arbeidsoppgaver, slik at de vet hva de går til og hva som forventes. Ikke minst de som kommer rett fra studier og ikke har erfaring med arbeidslivet fra før. Jeg var glad for å føle at jeg fikk de samme oppgavene som andre ingeniører i KDA fra dag én. Og så er det selvfølgelig viktig å tilby fleksibilitet i arbeidshverdagen, og et godt arbeidsmiljø.

– Når så mange bedrifter mangler teknisk kompetanse, har du noen råd til unge som vurderer å bli ingeniør?

– Veldig mange er redde for å velge teknologistudier fordi de tror det er vanskelig. Kanskje fordi de følte de ikke er flinke nok i matematikk på videregående. Men det følte ikke jeg heller. Jeg hadde ikke realfagsfordypning, og måtte ta forkurs før jeg kunne studere. Da jeg tok det hadde vi noen som kom og fortalte om robotikk som en mulig studievei, og da ble jeg solgt til automasjon! Det var egentlig tilfeldig, men i dag er jeg veldig fornøyd med valget, sier Furmyr.