Slike ingeniører trenger Norge nå

Nylig hadde DNV 300 søkere til to stillinger som dataanalytiker. Det er ikke normen, men unntaket, ifølge norgessjef Tommy Bjørnsen. Han mener vi generelt har begrenset utdanningskapasitet på digital kompetanse i Norge. Det er også for å utvikle fagområdene de mangler at DNV i flere år har finansiert professorater ved NTNU, senest to innen kunstig intelligens (KI), ett innen akvakultur og ett innen risiko. I en hverdag hvor arbeidsprosessene blir mer digitalisert, ser de et stadig økende behov for team sammensatt av mennesker med ulik kompetanse og ulik fagbakgrunn, slik at teamene som helhet kan se større sammenhenger.

– Vårt kompetansebehov er veldig bredt. Selv om vi trenger flere og flere som kan softwareutvikling, cyberfysiske systemer, kunstig intelligens og kybernetikk, vil aldri behovet for de gamle ingeniørfagene forsvinne. Faktisk ser vi i dag at vi sliter med å rekruttere folk til tradisjonelle fag som materialteknologi, stålkonstruksjoner, matematikk, fysikk og geoteknikk, sier Bjørnsen.

Samtidig sier han at selv den nye digitale kompetansen må knyttes til praktisk anvendelse. Derfor er det viktig for dem at de nyansatte får peilet seg inn mot et fagområde raskt, slik at de får utnyttet sin kompetanse og kan utvikle seg videre.

Nye oppgaver

Hos DNV Maritim på Høvik i Bærum møter vi tre nyansatte som nettopp har startet denne reisen. De månedene de har vært ansatt her, har de fått forsøke seg på ulike oppgaver.

Anders Hatlelid (30) jobber med et prosjekt innen computer vision og skal snart i gang med et nytt hvor han skal lære mer om språkmodeller. Martin Heir (25) startet med å utvikle et system for å automatisk generere svar på kundeforespørsler ved hjelp av LLM (GPT-4), mens Sunniva Steiros (25) første oppgave var å lage en effektiv metode for bildegjenkjenning av komponenter på et skip. Nå jobber Heir og Steiro sammen på et hydrodynamikk-prosjekt hvor de utvikler en maskinlæringsmodell som skal predikere drivstofforbruket og CO₂-utslippet et skip har fra havn til havn.

Selv om de tre nå jobber med å utvikle løsninger for fremtidens maritime industri, hadde ingen av dem verken kunnskap om eller erfaring fra skipsfart før de startet – og de har helt ulik bakgrunn. Hatlelid har alltid fulgt sine interesser ut fra nye fagområder han får innblikk i: Fra en bachelor i programmering og nettverk og en ny bachelor i statistikk til en master i data science ved UiO. Heir har alltid vært interessert i teknologi og valgte masterutdanning i kybernetikk og robotikk ved NTNU fordi han visste det ville gi ham en trygg jobb hvor han fikk holde på med det han likte best. Steiro skulle egentlig studere medisin, men bestemte seg for å ta et «friår» med realfag først. Det gjorde henne så bergtatt av fysikk at hun i stedet endte opp med en master i medisinsk fysikk fra NMBU.

Samarbeid

Nå sitter de her foran oss alle tre og forteller om sitt møte med arbeidslivet.

– Det er veldig mange selskaper som sier at de jobber med kunstig intelligens. For meg var teknologien veldig viktig, og jeg var opptatt av at jeg ville jobbe et sted hvor de hadde gode bruksmønstre, god kompetanse og faktisk gjorde noe innen faget. Der skilte DNV seg ut, og vi har fått jobbe med veldig spennende prosjekter allerede, sier Heir.

Steiro visste lite om DNV før hun fikk sommerjobb der, men nå med fast jobb etter endt trainee-periode ser hun et hav av muligheter. Samtidig blir overgangen fra livet som student til arbeidstaker tydeligere.

– Jeg er veldig fornøyd med å jobbe et sted hvor vi fikk starte med maskinlæring allerede som trainees, samtidig som det er et så stort selskap at jeg har muligheten til å gå tilbake til fysikken om jeg ønsker det senere i karrieren. Den største overgangen til arbeidslivet er at vi lærer oss at prosjekter er svært komplekse. På studiene fikk vi i oppgave å trene en modell, men det er bare ett element av mange for å fullføre et maskinlæringsprosjekt. Samtidig føler jeg meg mye mer ivaretatt som enkeltperson nå når jeg har en nærmeste leder. Vi blir fulgt opp på en helt annen måte enn i studietiden, sier hun.

Hatlelid er veldig fornøyd med den teoretiske og faglige ryggsekken han fikk med seg fra studiene, men det er likevel ting han føler han måtte ut i arbeidslivet for å erfare:

– Selv om vi hadde samarbeidsprosjekter på studiet, er det å gjennomføre prosjekter i praksis en ferdighet jeg har lært her. Det samme er det å jobbe i tverrfaglige team. Nå har jeg vært den eneste data scientisten på et prosjekt og måttet samarbeide med UX-designere, domeneeksperter og softwareutviklere for at vi sammen skal skape noe basert på vår felles kunnskap. Alle har sin rolle i teamet, jeg får stor grad av både ansvar og frihet. Det er spennende – og noe jeg aldri lærte på skolen.

Sliter med å finne ingeniører

Ved inngangen til året oppgir 69 prosent av norske bedrifter at de har noen eller store utfordringer med å fylle stillinger grunnet mangel på kandidater med rett kompetanse, ifølge Manpower Groups kompetanseundersøkelse. Den gjennomføres årlig blant et representativt utvalg norske arbeidsgivere, og 788 har svart denne gangen.

23 prosent av bedriftene sier at ingeniørkompetansen er vanskeligst å få tak i. Utenom IT-kompetanse er det ingen andre områder hvor flere bedrifter mener de gode kandidatene er for få. Aller størst er ingeniøretterspørselen på energi- og industriområdet, men det er små forskjeller i behov mellom små og store selskaper, viser Manpowers tall. Samtidig hinter resultatene om et arbeidsmarked i endring: På spørsmål om hvor stor andel av ferdighetene i hver funksjon må endres for å tilpasses mer miljømessig bærekraftig praksis i overgangen til en grønn økonomi, svarer 52 prosent av bedriftene at det vil gjelde over halvparten av ingeniørstillingene deres.

– Etterspørselen etter ingeniører varierer mye på tvers av bransje og geografi. Dette henger tett sammen med hvordan den økonomiske utviklingen er i den enkelte bransjen. Den kraftige oppbremsingen innen konsulent og rådgiving samt bygg og anlegg gjenspeiler nedkjølingen i disse markedene, sier Christopher Ringvold, som er jobbanalytiker og leder i Finn jobb. TUs egen stilingsportal Tekjobb opplever de samme trendene som Finn.

Faglig utadvendt

Den digitale transformasjonen er her og treffer etter hvert alle fagfelt. Derfor trenger alle kompetanse på å bruke teknologi, men også kompetanse til å forstå hvilke premiss teknologien gir i samhandling med andre og for fagdisiplinene som kommer inn i prosjektet etter deg. Det mener Martin Halvorsen, som er leder for talent og rekruttering i Multiconsult.

– Fremover trenger vi mange flere nysgjerrige og faglig utadvendte ingeniører. Altså ingeniører som søker mer i bredden enn veldig i dybden, og som har evne til å søke ut for å forstå helheten i problemstillingene vi jobber med, sier han.

Rekrutteringssjefen sier Multiconsult ikke vil slutte å lene seg mot de klassiske linjene bygg, energi og miljø, fordi det behovet ikke vil forsvinne. Men de vil gradvis også trenge vesentlig flere som er utdannet innen IKT og tech-orienterte studieretninger.

Hva er dine råd til ingeniørspirer som skal søke høyere utdanning i vår?

– Ikke bare tenk på hvor du kan få jobb, men også at det skal være en spennende jobb for deg. Ikke undervurder verdien av tradisjonell kjernekompetanse. Vi trenger den også inn i det grønne skiftet. Husk at alle ingeniørretninger kan brukes veldig bredt uavhengig av hvilken grad du tar, men velg en kompetanse som kan videreutvikles senere i karrieren.

Tina Birgitte Hognestad

Leder for rekruttering i Equinor

Spindelvev av kunnskap

John Fraser Alston er seksjonsleder for LCA (livsløpsvurdering) og sirkularitet i Rambøll. Avdelingen ble opprettet i januar i fjor å møte markedets stadig økende behov for bærekrafts- og sirkularitetskompetanse.

– For meg er rådgivningsbransjen så verdifull nettopp fordi den ikke nødvendigvis er definert av vår utdannelse, men vår felles erfaring og tverrfaglighet. Når du spør hvilken type ingeniører vi trenger, kan jeg sitte her og bla meg gjennom hele NTNUs liste over masterutdanninger og se kompetanse vi kan dra nytte av i samtlige! Vi er veldig interessert i å ha ansatte fra utdanninger som gir dem en ballast i form av fleksibilitet, tverrfaglig forståelse og flerfaglig «stammespråk»-kompetanse, slik at de kan snakke med alt fra vanningeniører til arkitekter og gjøre seg forstått. Da kan vi levere på store områder. Vi opererer i et spindelvev av kunnskap, hvor det er plass til mange ulike personligheter, interesser, erfaringer og utdannelser, sier Alston.

Akkurat nå har de et stort behov for prosessledere innen bærekraft, sirkulærøkonomi og miljøledelse. Rambøll trenger eksperter på bygg- og energiteknikk, industriell design, industriell økonomi, bioøkonomi og materialteknologi. Men for Alston er personligheten og samarbeidsevnen det viktigste, og at det er selvstendige mennesker som ønsker å endre seg og tilpasse seg til morgendagens samfunn. Derfor sier han også at de ikke trenger folk som spesialiserer seg på grønn industri, fordi all industri vil være grønn i fremtiden.

– Dagens nyskapende arbeid er morgendagens norm, slår han fast.

Hva er dine råd til ingeniørspirer som skal søke høyere utdanning i vår?

– Finn en utdannelse som motiverer deg, og sikt deg inn mot områder hvor det investeres i dag – som energitransformasjonen eller digitalisering. Da vil du raskt få fast jobb. De som går ut i arbeidslivet, må samtidig ta inn over seg at verden er i endring og være åpne for at de må tilvenne seg og tilpasse seg ny kunnskap hele tiden.

Tommy Bjørnsen

Norgessjef, DNV

God ryggsekk

Equinor har hatt stort behov for ressurser i alle ledd de siste par årene og rekrutterte cirka 2600 nye ansatte i Norge i både 2022 og 2023. Det er fortsatt innen kjerneområdene tuftet på tidligere nyskapende arbeid de trenger flest ingeniører: petroleum, boring, maskin, geologi og geofysikk. I tillegg har de økende behov for fornybar-, IT- og cyberkompetanse.

– Vi opplever at vi fortsatt er attraktive og har gode søkertall generelt, men vi merker også at konkurransen er hardere – særlig om IT-ingeniørene, sier Tina Birgitte Hognestad, leder for rekruttering i Equinor.

I selskapet jobber de fleste i tverrfaglige team, men det er ikke et kriterium å ha erfaring med det fra tidligere. For Equinor er det samhandlingsegenskapene som er viktige, slik at de ansatte fungerer i teamene som blir satt sammen internt, ifølge Hognestad. Hun sier fordelen med ingeniørutdanninger er at de kan brukes veldig bredt, uavhengig av hvilken grad du tar. I Equinor har de inntrykk av at nyutdannede ofte er imponerende godt forberedt når de starter i arbeidslivet:

– De siste årene har skolen og læringsmetodikken holdt følge med hvordan også arbeidsmetodikken i næringslivet har utviklet seg. Studentene har jobbet mye i team, holdt mange presentasjoner og er gode på kommunikasjon, i tillegg til at de har faglig tyngde. Vi er veldig fornøyd med ryggsekken de får med seg fra utdanningsinstitusjonene, sier Hognestad.

Hva er dine råd til ingeniørspirer som skal søke høyere utdanning i vår?

– Følg drømmen! Gjør det du har lyst til å drive med, hvor du tror du kan være med og bidra til positiv endring og utvikle samfunnet til det bedre. Vær nysgjerrig på helheten du er en del av, og vær nysgjerrig på teknologi. Bruk folkene og verktøyene rundt deg, og vær faglig utadvendt. Da er du godt rustet til å løse fremtidens utfordringer.

Martin Halvorsen

Leder for talent og rekruttering i Multiconsult

Cyber, cyber

I Kongsberg-Gruppen har de et bredt behov for ingeniører innen alle kjerneområder, i tillegg til nye talenter innen software, IT, elektronikk, systems engineering, logistikk og cyber security. Samtidig trenger de mange med fagbrev i for eksempel flytekniske fag, avionikk og maritime fag.

– Det er spesielt vanskelig å finne mange nok kompetente kandidater innen cyber security og IT-arkitektur. Også mangelen på softwarekompetanse er en gjenganger, i tillegg til spesialkompetanse som krever en kombinasjon av ledererfaring og teknisk innsikt, sier senior kommunikasjonsleder Njål Frilseth i Kongsberg-Gruppen.

Akkurat som de andre selskapene opplever også vår spydspiss innen sikkerhet og forsvar at utviklingen går så fort at kompetansen de ansatte har fått gjennom utdannelse og erfaring, stadig må utfordres, videreutvikles og fylles på.

– For oss er det derfor viktig med ansatte som har en god system- og problemforståelse, kritisk tenking, er nysgjerrige og som alltid er villige til å lære. Det diskuteres en del om reskill and upskill, fleksibilitet og endringsvillighet, men et godt teoretisk fundament og en god evne til selvutvikling er grunnleggende. Samfunn, marked og bedrifter må omstille seg raskere enn før fremover, og vi trenger folk som ønsker å løse morgendagens utfordringer, sier Frilseth.

Hva er dine råd til ingeniørspirer som skal søke høyere utdanning i vår?

– Ta læringen alvorlig, men ikke nødvendigvis valget. Velger du feil linje, er det enkelt å bygge om karrieren. Ikke bruk mye tid og energi på å pugge og lære svar – bruk heller tid på å stille spørsmål og lære deg veien til svarene, for svarene vil endre seg hele tiden. Gjør det du elsker, men slutt aldri å være åpen, tilpasningsdyktig og fokusert på prosessen mot å oppnå målene.

John Fraser Alston

Seksjonsleder i Rambøll

Erfaring og modning

Midt oppi dette sitter FoU-ingeniør Andreas Steinsmo (28), som er nyansatt i Kongsberg-Gruppens nyeste forretningsområde – Kongsberg Discovery. Han jobber med programvareutvikling av navigasjons- og posisjoneringsløsninger ved utviklingsavdelingen i Trondheim.

Han hadde fagbrev og noen års arbeidserfaring som elektriker før han bestemte seg for å ta et masterstudium i kybernetikk og robotikk ved NTNU. Valget var basert på en god blanding av interesse og et ønske om å komme tilbake til en sikker jobb, slik han hadde hatt som elektriker.

– At jeg hadde noen års arbeidserfaring fra før, gjorde at det ikke ble noen brå overgang fra studier til jobb. Jeg kom tilbake til de faste rutinene og timelistene, men arbeidsoppgavene er veldig annerledes, og jeg føler på et ansvar nå som jeg er med og utvikler utstyr som skal brukes ute på båt. Det har vært en modningsprosess for meg som person også, sier Steinsmo.

Han hadde ikke vært lenge i studiemiljøet før han fikk høre om Kongsberg-Gruppen, og etter at han fikk sommerjobb der, var han ikke i tvil om hvor han ville jobbe.

– Her får vi jobbe med verdensledende teknologi innen våre felt, og vi får være tett på hele tiden. Det er ekstra gøy å få være med ut på testbåtene for å teste det man har vært med på å utvikle under ulike forhold. Å være med på hele reisen fra teori til praktisk anvendelse er kjempekult, sier Steinsmo og understreker at han setter ekstra stor pris på å sitte i et kontorlandskap hvor han kan banke på hvilken som helst dør nedover gangen og høste kunnskap fra kollegene, slik at han lærer noe nytt hver dag.

– Føler du at sivilingeniørstudiene forberedte deg godt på hvordan arbeidslivet ville være?

– Jeg føler studiet lærte oss mye om generell problemløsning og læren om å lære. Men så fortsetter du å lære når du kommer ut i arbeidslivet, og om jeg skal være oppdatert på dagens raske utvikling innen for eksempel kunstig intelligens, må jeg bare fortsette. Verken som selskap eller person kan du havne bakpå – du må være i stand til å ta til deg ny lærdom hele tiden.

NTNU justerer kursen

– Vi jobber kontinuerlig med å tilpasse studietilbudene til behovene samfunnet har for fremtiden. Det er kjernen i samfunnsoppdraget vårt å fylle på med kompetanse der det trengs. For ingeniørfakultetene fokuseres det særlig på utvikling av digital kompetanse, inkludert KI, og bærekraftskompetanse, sier NTNUs prorektor for utdanning Marit Reitan.

Det er anbefalingene i rammeverket Fremtidens Teknologistudier (FTS), utarbeidet for å sikre at teknologistudiene ved NTNU er oppdatert på alle områder i perioden 2022-2030, som i stor grad styrer omlegginger i studieporteføljen. FTS legger stor vekt på kontekstuell læring og arbeidslivsrelevans. Derfor har for eksempel Fakultetet for ingeniørvitenskap (IV) tett dialog med næringslivet og byggenæringen når de nå fornyer sivilingeniør-programmet bygg- og miljøteknikk, og både luftfartsnæringen og Forsvaret har vært med på å utforme flyingeniør-studiet som starter opp til høsten.

– Samarbeidet og tilbakemeldingene fra næringsliv og industri er noe vi legger stor vekt på, særlig når det gjelder Fremtidens Teknologistudier. Det er arbeidslivet som har førstehåndskjennskap til utviklingsbehovet, og det holdes kontinuerlig møter på alle nivå der bedrifter forteller oss om den nyeste utviklingen, og hvilke behov de ser for seg for videreutvikling, sier Reitan.

Men de økonomiske rammebetingelsene har blitt strammere, og fakultetet må på sikt redusere antall stillinger. Derfor hadde de i fjor høst en høringsrunde både internt, eksternt og i næringslivet for å se på hvordan de kan redusere antall studieløp samtidig som de tydeliggjør hvilke kompetanser de skal bidra med til samfunnet fremover.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 1/2024