karriere

Sarah (24) leder 27 menn på verftet

Bare noen måneder etter bestått fagprøve er hun arbeidsleder for 27 erfarne mannlige rørleggere.

– God kommunikasjon med hver enkelt i arbeidslaget er nøkkelen til godt arbeidsfellesskap, sier arbeidsleder Sarah Underhaug.
– God kommunikasjon med hver enkelt i arbeidslaget er nøkkelen til godt arbeidsfellesskap, sier arbeidsleder Sarah Underhaug.

Aibels offshoreverft i Haugesund er inne i en svært hektisk periode. I den store verkstedhallen, Nordsjøhallen, arbeides det døgnet rundt med bygging av Munin, en ny gigantisk plattform til olje- og gassindustrien.

Utenfor ligger to store og snart leveringsklare omformerplattformer til havvind-industrien i Tyskland og England. Elektrifiseringsmoduler til Oseberg-feltsenter og en gassproduksjonsenhet til satellitt-feltet Irpa i Norskehavet testes og klargjøres før avreise fra verftet.

Like ved Nordsjøhallen ligger et svært teppe med rørbiter av ymse størrelser, dimensjoner og fasonger. Hver enkelt bit er nøye merket med hvert sitt id-nummer, som også viser opphav og plass i produksjonen.

Leder to arbeidslag

Sarah Underhaug (24) er en av arbeidslederne ved verftet. Hun er blant dem som sørger for at rørbitene kommer på rett plass til rett tid i kolossen av en labyrint som bygges inne i hallen.

Akkurat nå er det mange arbeidsoppgaver ved verftet, og Sarah Underhaug har fått ansvaret for to arbeidslag med rørleggere samtidig. Hver morgen klokka sju samler hun alle sine rørleggere og orienterer om hvilke oppgaver og utfordringer som venter i en ny og hektisk arbeidsdag. Etter fellesmøtet tar hun turen rundt på arbeidstedene til de enkelte gruppene for oppklaring og eventuell problemløsning.

Deretter går ferden langs smale stillastrapper eller via provisoriske personheiser flere etasjer ned til verkstedgulvet og over i ei kontorbrakke på verftskaien.

– En sentral del av jobben som arbeidsleder er tilrettelegging for arbeidslaget. Da gjelder det å se noen dager framover og planlegge hva som må bestilles og ordnes for at den enkelte operatør skal kunne jobbe mest mulig trygt og effektivt, sier Underhaug.

Hun peker på at i Munin-prosjektet gjelder det blant annet å få stillas på plass i god tid før arbeid skal utføres.

– Alle fagdisipliner trenger stillas. Det blir rift om både utstyr og ikke minst riggerne som monterer stillasene, sier Underhaug.

Etter fellesmøtet tar Sarah Underhaug turen rundt på arbeidstedene til de enkelte gruppene for oppklaring og eventuell problemløsning. Fra høyre: Woiciech Pentek, Constantin Jonut og Czata Macie. Foto: Thomas Førde
Etter fellesmøtet tar Sarah Underhaug turen rundt på arbeidstedene til de enkelte gruppene for oppklaring og eventuell problemløsning. Fra høyre: Woiciech Pentek, Constantin Jonut og Czata Macie.

Tilbake til skolen

Det var slett ikke opplagt at hun skulle bli rørlegger i offshoreindustrien. Sarah Underhaug kommer fra en familie der far er bilselger og mor jobber i hjemmetjenesten. Etter tre år på idrettslinjen ved Kopervik videregående vurderte hun å studere, men visste ikke helt hvilket fag hun skulle velge.

Men hun var arbeidsom, fikk jobb i klesbutikk og etter hvert også i en burgerrestaurant. En periode, mens hun var lærling i industrien, hadde hun tre ulike arbeidsgivere. De siste årene i burgerkjeden var hun skiftleder med ansvar for mellom 20 og 30 andre unge, de fleste deltidsansatte.

Hos den flittige ungdommen vokste det samtidig fram et ønske om å skaffe seg utdanning innenfor et praktisk fag. Hun søkte seg til enda et utdanningsløp i den videregående skolen.

Sarah var da blitt fem seks år eldre enn de andre som søkte på videregående skole. Dermed var hun heller ikke omfattet av ungdomsgarantien og måtte ta til takke med en plass på grunnkurs hvor det var ledig. Hun kom inn på TIP (Teknikk og industriell produksjon) ved Haugaland videregående i Haugesund.

– Tilfeldigvis havnet jeg der sammen med ei god venninne på samme alder. Det var viktig.

Rørlegger og lederjobb

I løpet av det andre skoleåret, ved linja for industri- og teknologifag, fikk Sarah praksisplass ved Aibels verft i Haugesund. Etter eget ønske fikk hun prøve seg som CNC-operatør, det vil si en som opererer datastyrte maskineringsmaskiner. Hun fikk læreplass hos Aibel den påfølgende høsten.

– Men jeg fant ut det ville bli for ensformig å fortsette som CNC-operatør. I siste liten før læretida startet fikk jeg skifte over til rørleggerfaget.

I fjor høst, kort tid etter avlagt fagprøve, ble hun spurt om å gå inn i en jobb som arbeidsleder. Hun grep sjansen.

– Når man har litt erfaring med å se etter ledertalenter, legger man ganske snart merke til hvem som passer til lederoppgaver, sier Einar S. Kvale.

Han er leder for rørleggerdisiplinen hos Aibel i Haugesund, og har ansvar for om lag 100 fagarbeidere. Han peker på at Sarah hadde lederegenskapene i seg.

– I de månedene hun har fungert i jobben, har hun virkelig stått fram som leder og gjør en kjempegod jobb, sier Kvale.

God kommunikasjon

I arbeidslagene, som Sarah Underhaug nå leder, har flere av operatørene årevis med erfaring i faget. Mer enn halvparten er for tiden rekruttert fra utlandet, flest fra Polen eller Romania. Da må det kommuniseres på engelsk.

– Det går som oftest bra. God kommunikasjon med hver enkelt i arbeidslaget er nøkkelen til godt arbeidsfellesskap, trivsel og god framdrift i arbeidet, sier Underhaug.

Bilissa Iticha, som har mer enn 20 års ansiennitet i rørleggerfaget, gir sin arbeidsleder gode skussmål:

– Hun er faglig dyktig og dessuten svært ryddig og påpasselig, sier han.

Bilissa Iticha, som har mer enn 20 års ansiennitet i rørleggerfaget, gir sin arbeidsleder gode skussmål. Foto: Thomas Førde
Bilissa Iticha, som har mer enn 20 års ansiennitet i rørleggerfaget, gir sin arbeidsleder gode skussmål.

Ni av 120 er kvinner

– Møter du spesielle utfordringer som ung, kvinnelig arbeidsleder for en gjeng mannlige og garva rørleggere?

– Slike utfordringer har jeg ikke støtt på. Samarbeidet med operatørene går veldig bra. De som har mest erfaring kommer med innspill, som jeg kan dra veksler på og hente lærdom fra. Men jeg skulle gjerne sett at vi ble flere damer i dette yrket, sier Underhaug.

Einar Kvale skyter inn at det finnes flere kvinnelige arbeidsledere ved verftet, men at de er få. Det kommer av at få jenter søker seg til industrifag i videregående skole, sier Kvale.

– Hos Aibel er lærlingeordningen den viktigste rekrutteringskanalen, sier Silje Angler Nesheim. Hun er rådgiver i Aibels HR-avdeling.

Ifølge Nesheim er det i dag totalt ni kvinner blant de 120 første- og andreårs-lærlingene.

– Vi skulle gjerne ønsket oss flere kvinner, men antallet er i alle fall økende, sier Nesheim.

Hektisk og fri-periode

Sarah må tilbake til kontorpulten. Rapportering om framdrift og status i prosjektet skjer fortløpende.

Selv om det er blitt ettermiddag, er dagen fortsatt ung for arbeidslederen, som nå går i turnus. Det betyr at hun jobber 12 timers dag i en 14 dagers periode og deretter har fri i tre uker.

Klokka 18:45 holdes kveldsmøte i arbeidslaget med oppsummering av dagen og overlevering til de som skal jobbe nattskift.

– Jeg gleder meg hver dag til å gå på jobb, liker at det er hektisk rundt meg og at mye skjer. Men nå ser jeg fram til en fri-periode og litt hvile, sier arbeidsleder Sarah Underhaug.

Powered by Labrador CMS