Omveien om fagbrev kan være den smarteste veien til ingeniøryrket

– Min far er murer, han anbefalte meg å ha et fagbrev i bunn. Derfor valgte jeg tømrerlinjen på yrkesfaglig retning, forteller Lystad.

Etter to år på videregående, gikk han to år i lære. Deretter fulgte ett år med forkurs for ingeniørutdanning med påbygning av matte og fysikk for å få studiekompetanse. I 2011 gikk han ut fra Oslo Met som ingeniør. Etter en mastergrad på NTNU, kom han ut som sivilingeniør.

Ved siden av jobben hos Norconsult har Lystad nå fullført en doktorgrad. Temaet var hvordan vindlaster påvirker Hardangerbrua, og doktorgraden har ført til at ingeniørene nå kan bygge både sikrere og lengre bruspenn.

Lite skoleflinke sluset inn på yrkesfag

Utdanningsvalget Lystad tok, kostet ham to år ekstra.

– Det kunne vært bare ett år ekstra. Jeg ba om ekstra matte på skolen, men det lot seg ikke gjøre. Det var ingen mulighet for å kombinere fagbrev med studiekompetanse den gang, men dette har det heldigvis blitt bedre systemer for nå, sier Lystad.

Yrkesfagelever kunne ta et tredje påbygningsår for å få studiekompetanse, i stedet for læretiden. Men for Tor Martin Lystad var læretiden og den praktiske erfaringen hele grunnen til å velge yrkesfag.

Lystad husker godt hvordan rådgiverne på ungdomsskolen frarådet alle skoleflinke å velge yrkesfag, der sluset de inn alle som ikke var så skoleflinke.

– Da er skolesystemet med på å opprettholde en stigmatisering av dem som velger yrkesfag, noe som kan gjøre at færre velger den veien jeg har gjort.

Historisk lav status

Forsker Håkon Høst ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) bekrefter at erfaringene til Lystad er et kjent fenomen, og at det ofte settes et taperstempel på dem som velger yrkesfag.

– Ja, yrkesfagene har historisk hatt lav status i Norge. Men det er geografiske forskjeller, det er nok mest et problemet i og rundt de store byene, i distriktene står yrkesfagene gjerne sterkere, sier Høst

Han sier at det er et norsk fenomen, og trekker frem Tyskland som den rake motsetningen. Der har håndverkere og fagarbeidere tradisjonelt en veldig høy status. Høst peker på at det har vært flere kampanjer der ungdom oppfordres til å ta yrkesfag, men han er i tvil om effekten av den typen holdningsarbeid.

– Kanskje det ville hjelpe med mer oppmerksomhet rundt industrien. De som først tar et fagbrev og deretter fullfører en universitets- eller høyskoleutdanning er jo svært ettertraktede i næringslivet, sier Høst.

Verdsatt i industri og næringsliv

– Ingeniører som eksempelvis jobber som byggeledere i en entreprenørbedrift vil straks ha mer pondus på byggeplassen hvis de kan vise til en yrkesfaglig bakgrunn, sier Lystad.

Selv om det er fordeler med å kombinere praktisk og teoretisk utdanning, er det også klare ulemper.

– Særlig allmennfag-lærerne på yrkesfaglig forventet ikke at elevene skulle yte noe særlig. Det gjaldt selvsagt ikke alle, men jeg opplevde helt klart å møte nedlatende holdninger til hva vi på yrkesfag kunne få til. Jeg var nok mer målrettet enn de fleste, men det var motivasjonsdrepende med slike holdninger.

Lystad mener fagbrevet gjør det enklere å finne rett rekkefølge, byggbarhet og å velge praktiske løsninger.

– Ja, jeg vil anbefale andre å vurdere samme vei. Det har stor verdi å ha praktisk bakgrunn for veldig mye av det vi som ingeniører steller med.