Nye regler gir nye muligheter: Slik kan du spare tusenvis av pensjonskroner

Forvaltningskostnader og administrasjonsgebyr for pensjonssparing.

Det høres knusktørt ut, men en gang skal vi alle sitte på det lokale kjøpesenterets kafe og drikke kaffe og snakke om sykdommer med pensjonistvennene våre. Det er mange, mange fremtidige kaféturer i forskjell på de dyreste og de billigste pensjonssparingene.

Jobben velger i utgangspunktet hvor det spares pensjon til deg. Men ulike tilbydere tar ulik lønn før strevet.

– Prisforskjellen er selve essensen ved endringene i pensjonskonto, sier Bente Engelschiøn, som er økonomirådgiver i Nav og om noen måneder begynner å jobbe i Statens pensjonskasse.

Nå i år vil pensjon som er spart til deg av gamle arbeidsgivere, samles hos den nåværende arbeidsgiveren, eller et sted du selv velger.

Kanskje vil mange få øynene opp i år, for at vi kan bytte pensjonsleverandør hvis kostnadene er for høye. For etter flere tiår med ulik kostnad, er forskjellene på mange, mange tusen kroner.

– De store pensjonsleverandørene har i praksis hatt monopol i mange år, og de har kunnet ta seg godt betalt for å forvalte sparepengene til folk, sier Engelschiøn.

Aksjeandel aller viktigst

Før du ser på forvaltningskostnader, er imidlertid det som har størst betydning for hvor mye pensjon du får utbetalt hvor stor andel du har i aksjer. Engelschiøn mener at de fleste tåler en aksjeandel på 100 prosent frem til rundt ti år før du tenker å gå av med pensjon.

– Er du ung, er dette særlig viktig å sjekke ut, sier Engelschiøn.

Men prosentandelen av pensjonen som tas i forvaltningskostnad, utgjør en stor forskjell.

Det viktige tallet ligger litt gjemt under en nedtrekksfane når du går inn på pensjonen fra arbeidsgivere inne på pensjonsoversiktssiden hos Norsk pensjon.

Slik kan det se ut der inne:

Forskjellene er tilsynelatende små, og prosentandelene er lave. Men en liten prosent av et høyt beløp, det er mange kroner i kostnad hvert år.

Hvis du går inn og ser at du har et pensjonskapitalbevis, som det heter, fra en tidligere arbeidsgiver på 100.000 kroner, og banken eller pensjonsleverandøren tar 1 prosent årlig i forvaltningskostnader, betyr det at det koster 1000 kroner i året å ha pensjonen din der.

Mens hvis forvaltingskostnaden er på 0,2 prosent, er kostnadene hvert år 200 kroner.

Etter 25 år er forskjellen henholdsvis 25.000 kroner mot 5000 kroner. Men pensjonssparingen er penger som gir avkastning hvert år, og avkastningen gir igjen ny avkastning.

Danske Moneypennys kalkulator viser hvordan en avkastning på 7 prosent vil slå ut med to ulike forvaltningskostnader.

En forskjell mellom 0,2 og 1 prosent ser slik ut etter 25 år:

Forskjellen er på hele 94.090 (i dette eksempelet danske) kroner.

Jo lengre tid du har igjen som lønnsmottaker, jo viktigere er dette tallet. Og er du ung og sprek, er det ekstra viktig.

På 30 og 40 års sikt har det veldig mye å si om du har et lavt forvaltningsgebyr eller et høyere. Du går glipp av mange år med rentes rente-effekten med pengene du ikke får.

– Det er det som gjør at forskjellene i disse gebyrene får så enorme konsekvenser, sier Engelschiøn.

Ifølge stiftelsen Aksje Norge er en forventet årlig avkastning på mellom 4 og 8 prosent over det du kan få i rente i banken.

Flatt gebyr: Administrasjonsgebyret

Et annet beløp å være oppmerksom på, er admistrasjonsgebyr. Noen tilbydere tar et administrasjonsgebyr i tillegg til forvaltningskostnaden.

Det er et flatt gebyr, og jo lavere pensjonsbeløp du har på kontoen, og jo mer vil den spise av pengene. Faktisk kan du risikere å gå i minus hvis beløpet er lite nok.

– Jeg vil egentlig anbefale folk å se etter en tilbyder som ikke har administrasjonsgebyr, sier Engelschiøn.

Arbeidsgiver har forhandlet fram en avtale med pensjonsleverandøren de har valgt, og dekker kostnadene ved pensjonssparing der. Velger du annerledes og dyrere, trekkes litt av pensjonssparebeløpet du ellers ville fått. Velger du å spare et billigere sted, legges forskjellen til beløpet som spares for deg.

Sjekk Finansportalen

Forbrukerrådet har laget en pensjonskalkulator på Finansportalen. På Finansportalens oversikt er en rekke leverandører som har kuttet ut administrasjonsgebyret.

Finansportalen regner ut for deg hva kostnadene blir i prosentandelen for akkurat den summen du har i pensjon. Her kan du sammenligne hvor stor prosentandel både administrasjonsgebyret og forvaltningsgebyret utgjør av den summen du har.

Kalkulatoren viser indeksfond. Dermed må du sjekke om det du sammenligner med er indeksfond, styrt av markedet, eller aktivt forvaltet fond, som er styrt av mennesker. Det siste er dyrere.

– Du må passe på at du ikke sammenligner epler med pærer, sier Engelschiøn. Hun har inntrykk av at et flertall har pensjon i aktivt fond.

Det er kompliserte saker

For oss som går inn på Norsk pensjon og ser at gamle pensjonskaptialbevis har høye kostnader, og tenker at dette skulle vi fikset for lenge siden, har Engelschiøn følgende trøst: Vi er ikke alene.

– Markedet fungerte ikke. I praksis var det ingen som gjorde det, sier Engelshiøn. I mange tilfeller var også forvaltningskostadene høyere for enkeltpersoner enn for arbeidsgivere.

Engelschiøn har stor forståelse for at det er komplisert. Trøsten er at du kan se på pensjonen nå, og glemme det resten av karrieren.

– Du kan velge indeksfond, billigst mulig forvaltning, og så glemme det. Med aktiv forvaltning kanskje ta en kikk annet hvert år eller hvert år, for å følge med på at man ikke betaler veldig mye for noe man ikke får. Du betaler jo mer for at et aktivfond.

Hvis lurer på hvordan du går frem rent praktisk, vil nok den nye banken eller pensjonsleverandøren hjelpe til med det, mener hun.

– Da tar du kontakt med den nye banken, og sier hei, jeg vil gjerne flytte pensjonen min til dere. Da vil de hjelpe deg med å foreta selve flyttingen.

Selv om du velger en annen pensjonsleverandør enn den arbeidsgiveren har valgt, er det arbeidsgiver som betaler inn.