Ny rapport viser hvordan det går i arbeidslivet etter kontor-returen

Hva preger fremtidens arbeidsliv, og hva vil det kreve av fremtidens arbeidsgivere? Abelia har nedsatt et ekspertutvalg som har fått i oppgave å finne ut av det. Utvalget ledes av professor Anders Dysvik ved BIs institutt for ledelse og kommunikasjon, og de skal etterhvert komme med innspill til hva bedriftene bør gjøre for å henge med i utviklingen.

I forbindelse med arbeidet har Abelia nylig gjennomført en undersøkelse blant sine bedrifter for å finne ut hvordan de møter de nye trendene i arbeidslivet og hvordan de opplever og håndterer tilbakekomsten til kontoret etter pandemien.

Så hvordan går det egentlig med det nye arbeidslivet etter pandemien? 296 medlemsbedrifter svarte på undersøkelsen, som gir en pekepinn på hvordan ståa er i kunnskaps- og teknologibedrifter:

• Undersøkelsen viser at hos 54 prosent av virksomhetene jobber en overvekt av ansatte mer fra kontoret enn hjemmefra.
• Tre av fire virksomheter legger opp til fast bruk av hjemmekontor fremover. Det vanligste er å gi et visst antall dager som ansatte fritt kan arbeide hjemme, men det er også en betydelig andel som praktiserer friere og striktere løsninger.
• 41 prosent har mulighet til å jobbe to dager hjemmefra i uken. Det tyder på at bedriftene har et ønske om å ha ansatte mer på kontoret enn hjemme.
• Kun 18 prosent av bedriftene ser for seg å redusere antall kontorplasser. Hele 76 prosent vil ikke endre på antall plasser.

Stor forskjell på by og land

78 prosent av bedriftene i Oslo og Viken legger opp til en løsning hvor ansatte har stor fleksibilitet til å jobbe hjemmefra. Det er 21 prosent fler enn i resten av landet. Her er det langt flere som ser for seg at ansatte kun unntaksvis skal benytte hjemmekontor enn det er i Oslo og Viken.

– Forklaringen kan være at man utenfor Oslo og Viken i større grad har mindre erfaringer med hjemmekontor under pandemien, hvis man befinner seg i områder som ikke har vært underlagt like strenge restriksjoner over like lang tid som i Oslo. En annen forklaring kan rett og slett være at man i større grad produserer varer og tjenester som krever at man er fysisk til stede på jobb, sier Dysvik.

Over 50 prosent av bedriftene mener effektiviteten vil øke og sykefraværet falle som en konsekvens av hybride løsninger. Samtidig er det stor enighet om at en hybrid arbeidsdag ikke skaper innovasjon og samarbeid.

De fem viktigste

BI-professoren synes det mest interessante i undersøkelsen er de områdene bedriftene selv tror det blir viktig for dem å levere på framover. Konkurransedyktig lønn, ordnede arbeidsforhold og attraktive kontorlokaler er ikke i nærheten av å havne blant de fem viktigste temaene. Lønn havner på 10. plass.

– Undersøkelsen viser at bedriftene anerkjenner at tiden for tradisjonell 8-16-jobbing for alle på ett fysisk sted samtidig er forbi – der hvor det er mulig å legge til rette for større fleksibilitet, sier utvalgsleder Anders Dysvik.

Samtidig er det ikke svart hvitt, betydningen av gode kollegiale fellesskap kommer på andre plass.

− De tenker at relasjoner, fysisk samhandling og det å ha tillit til hverandre, fortsatt er viktig. Det er det vanskelig å være uenig i, sier Dysvik.

− Hvordan ligger norsk arbeidsliv an sett i forhold til disse fem temaene?

− Det er veldig variasjon. Mange bedrifter har skjønt betydningen av og jobber allerede godt med dette. Og så er det nok fortsatt en del som godt kunne tatt på seg litt mer moderne briller. En del statlige bedrifter styres fortsatt etter regulativ som kom på starten av 2000-tallet. 20 år senere skal det ikke være slik at man må gjøre en skriftlig avtale om man har tenkt å ha hjemmekontor en dag i uken, mener Dysvik.

Når bedriftene blir bedt om å rangere hva de mener blir den største utfordringen for arbeidsgivere framover, er samhold og kollegialt fellesskap på topp. Noe som kan bli krevende når ansatte sitter på hver sin tue. I tillegg mener én av fire at det blir vanskelig å tiltrekke og utvikle dyktige ledere til hybrid ledelse.

«Gi slipp-ledelse»

Selv om utvalget ikke er ferdig med arbeidet, har BI-professoren selv noen tanker om hva som blir de største lederutfordringene i tiden som kommer, basert på tilbakemeldinger han har fått fra andre ledere.

– Noen lurer på hvordan de skal lykkes med å se, anerkjenne og være til stede for ansatte på en god og tilstrekkelig måte når en stol del av arbeidsstyrken er i digitale rom. Mange synes dette har vært krevende nok å få til allerede når alle er fysisk samlet på ett sted, forteller Dysvik.

Han mener en av løsningene er å få ledere til å tørre å lempe på kontrollbehovet og stole på de ansatte.

– «Gi slipp-ledelse» kaller de det i DNB nå, der stiller de spørsmålet om hvor mye ledelse de ansatte egentlig trenger. Mange jobber selvstendig og godt når de blir ansvarliggjort, blir involvert og får et handlingsrom. Det store flertallet kommer til å gjøre en god jobb, og ønsker å gjøre en god jobb for arbeidsgiveren sin, gitt at de får muligheten til det, sier Dysvik.

I tillegg til Dysvik består ekspertutvalget til Abelia også av representanter fra Telenor, Kreftforeningen, Confrere, DNV, Skillhus, Sintef og Abelia.

– Fremtidens arbeidsliv må være kunnskapsbasert, digitalt og bærekraftig. Det er positivt å se at mange bedrifter har kommet langt på dette området, men skal Norge lykkes med denne nødvendige omstillingen, må politikerne høyne både tempo og ambisjonsnivået, sier Abelia-direktør Øystein Eriksen Søreide.