NTNU lager videreutdanning for ingeniører som vil jobbe i batteriindustrien

NTNU jobber med å etablere det som blir universitetets første videreutdanning for ingeniører som ønsker kompetanse innen batteriteknologi. Kurset blir rettet mot ingeniører i jobb, og skal etter planen holdes for første gang i mai neste år.

– Hvis det med tidens tann blir færre jobber innen olje og gass og flere jobber innen batterinæringen, så er tanken at dette kurset kan være en fin omstilling for dem som ønsker det, og også i alle sektorer innen næringsliv og offentlig forvaltning, sier professor og leder for NTNUs nye batterilab, Odne Stokke Burheim.

Det er altfor få studieplasser for utdanning av ingeniører og fagarbeidere til den gryende norske batteriindustrien i Norge, som ifølge NHO vil generere 7000 arbeidsplasser på bare få år. Anslaget er basert på annonserte fabrikker for battericelleproduksjon, som skal være i drift i 2025. I tillegg kommer flere titalls tusen arbeidsplasser ellers i verdikjeden.

Norge har også en etablert industri for batterisystemer innen maritim næring og elektrifisering.

– En fordobling eller tredobling innen 2030 er realistisk når man ser på behovene innen bilindustrien og sektorene for stasjonær energilagring, sier Burheim, som har tatt initiativ til videreutdanningen.

Må rekruttere fra utlandet

Utdanningstilbudet er et svar på etterspørselen fra flere norske teknologiselskaper, inkludert Equinor, Hydro, Freyr, Morrow og Corvus, som samarbeider med NTNUs batteriteam i en rekke ulike FoU-prosjekter innen batteriteknologi.

Freyr og Morrow er blant dem som har måttet se ut av landet og til Asia når de skal ansette folk med kompetanse og erfaring fra batteriproduksjon.

– Det finnes fra før noen få spesialtilbud som er tilpasset små grupper, gjerne på fem personer, som oftest skreddersydd for enkeltbedrifters behov. Dette blir det første åpne tilbudet hvor hvem som helst kan søke, forteller Burheim, som er initiativtager til videreutdanningsløpet.

Kurset organiseres gjennom universitetets videreutdanningstilbud, NTNU Videre. Planen er å kjøre tre kursrunder i året, avhengig av interessen, med oppstart i mai.

– Vi har et opplegg som har kommet ganske langt i støpeskjeen. Vi setter opp en serie på totalt fire kurs, som kan inngå i en mastergrad. Disse kan alle med en bachelor-, master- eller doktorgrad i bunn søke på, sier Burheim.

Kurset blir delt inn i serie på fire mindre kurs, hvor hvert enkelt kurs i sum har cirka en ukes varighet, inkludert selvstudium og hjemmeøvinger. Total gir kursserien åtte studiepoeng. Prislappen er foreløpig ikke satt, men et kurs på to studiepoeng koster normalt rundt 8.000 kroner ved NTNU Videre.

Vil samle batteri-Norge

Det første kurset i serien vil ta for seg batteriteknologi generelt, altså hvordan ulike batterikjemier virker og grunnleggende ingeniørberegninger. Deretter kan man velge å bygge på med tre andre kurs; ett kurs for batteriproduksjon, ett kurs for systemintegrasjon, elektrisk engineering og energisystemer, og et siste kurs for verdikjeder innen nye råvarer og resirkulering.

– Alle deltagerne må gjennom det første kurset, så kan man velge de andre kursene i den rekkefølgen det måtte passe, sier Burheim.

NTNU ønsker å lage et kurs som gir deltakerne mulighet til å danne nettverk på tvers av bedriftene de er ansatt i.

– Vi ønsker å lage et kurs hvor folk fra ulike selskaper møtes i en klasseromsdynamikk, snakker sammen i pausen og treffes sosialt på kveldstid. Målet er å samle batteri-Norge ved å bygge nettverk på tvers av selskapene, sier Burheim.

Kursene holdes av professorer som til vanlig er opptatt med å undervise studenter. Kursene blir derfor avholdt i perioder hvor det ikke er like mye undervisning for studenter, typisk august, desember og mai.