Nå får du de beste pensjonstilbudene gjennom fagforeninger. Dette er fellene du må unngå

Denne artikkelen ble publisert første gang 7. februar, men er fortsatt aktuell.

I fjor lanserte ingeniørorganisasjonene Nito og Tekna egne pensjonsavtaler. Mandag gikk startskuddet for den nye ordningen med Egen pensjonskonto for 1,5 millioner nordmenn.

Løsningen gjelder alle med innskuddspensjon, i all hovedsak ansatte i private bedrifter, og noen fler.

Ifølge Finansportalen.no er pensjonsavtalene til Nito og Tekna blant de aller beste tilbudene den nye pensjonsordningen gir adgang til.

– Disse to løsningene er helt i spissen av det som tilbys i markedet. Å sammenlikne disse to tilbudene i dag er som å sammenlikne de to beste lagene i en fotball-liga, sier fagdirektør i Forbrukerrådet Jorge B. Jensen, som står bak Finansportalen.

Mer om det senere.

Først litt om den nye ordningen, for dem som enda ikke har fått med seg alle detaljer i den lille pensjonsrevolusjonen som har funnet sted denne uka. Er du allerede utlært kan du rulle helt ned til mellomtittelen Flytte eller ikke flytte? Sjekk!.

To valg som krever at du sjekker

Fra og med denne uken gir den nye pensjonskontoen (EPK) alle med innskuddspensjon tre valg:

• Samle all tidligere innskuddspensjon fra tidligere arbeidsgivere i privat sektor hos nåværende arbeidsgivers pensjonsleverandør
• Samle pensjonen hos en leverandør du velger selv
• Eller som i dag, litt her og der, alt etter hvor du har din opptjente pensjon fra tidligere arbeidsgivere. Da må du reservere deg mot sammenslåing innen 1. mai.

Poenget med den nye ordningen er blant annet å redusere gebyrene som arbeidstakere i dag betaler på opptjent pensjon fra tidligere arbeidsforhold. Samtidig får du oversikt over egen pensjonssparing fordi alle pensjonsmidlene samles ett sted.

Hvis du gjør en grundig sjekkejobb og gjør kloke valg kan du ende opp med mer i pensjon. Det kan for eksempel skje ved at du velger en pensjonsleverandør som tar lavere gebyrer enn pensjonsleverandøren til din arbeidsgiver.

I sum kan valgene du tar bety alt fra noen tusenlapper til over hundre tusen kroner ekstra i året når du blir pensjonist. Noen små tiendedeler fra eller til høres kanskje ikke mye ut i dag, men det vil utgjøre forskjellen mellom en helgetur til Roma, den nyeste mobilen, bolighjelp til barnebarnet eller smør til brødskiva når du skal nyte livets høst.

I utgangspunktet er det to valg du skal treffe. Og da er vi ved det første stammeordet det kan være greit å lære seg først som sist:

Pensjonskapitalbevis (BKP)

Når du slutter i en jobb får du et pensjonskapitalbevis. Har du hatt flere arbeidsgivere med innskuddspensjon har du sannsynligvis flere pensjonskapitalbevis hos ulike selskaper. Du må selv betale kostnadene for forvaltningen av pensjon du har opptjent tidligere.

Det første valget du blir stilt overfor nå er om du ønsker å slå sammen de ulike pensjonskapitalbevisene som er spredt hos ulike leverandører.

– Velger man å slå de ulike pensjonsbeholdningene sammen, kan man ikke senere splitte dem fra hverandre. Men vi tror det vil lønne seg for de aller fleste å samle alle på ett sted, sier Jensen.

Fram til 1. mai kan du reservere deg mot å slå sammen pensjonskapitalbevisene. Hvis du ikke foretar deg noe innen 1. mai blir alle dine pensjonskapitalbevis automatisk flyttet til arbeidsgivers pensjonsleverandør.

Det er viktig å være klar over at du kan oppnå bedre betingelser for kapitalbevisene hos andre pensjonsleverandører enn den arbeidsgiver har valgt. Det kan også være at de betingelsene du allerede har er bedre. Budskapet er: Sjekk betingelsene.

Hvor høye gebyr det er på pensjonskapitalbevis varierer med størrelsen på beløpene, men det er finnes veldig mange små slike bevis på forbrukeres hender. Det har vært anslått at en tredjedel av alle pensjonskapitalbevisene i Norge beløper seg til under 10.000 kroner, ifølge Forbrukerrådet.

– For et pensjonskapitalbevis som har en beholdning på 10.000 kroner vil gebyrene i markedet i dag spenne se fra 0,15 til over 6 prosent. De dyreste leverandørene vil med 6 prosent spise opp avkastningen i et ganske vanlig år, og forbrukerne vil se at pensjonen smuldrer bort i gebyrer. Det er en skrekkelig situasjon, sier fagsjefen.

Er du en godt voksen arbeidstager må du også være klar over at du gir fra deg retten til rask utbetaling av pensjonen om du slår sammen beholdningene.

– Det finnes en spesialregel for de mindre pensjonskapitalbevisene om rask utbetaling som kan ikke lenger kan gjøre krav på, sier Jensen.

Det neste valget du må ta er hvilken pensjonsleverandør du skal velge. Da er vi kommet til det neste begrepet i pensjonsstammespråket.

Lær deg ordet: Standardkompensasjon

Det er arbeidsgiver som dekker kostnadene til å forvalte pensjonen du bygger deg opp i jobben du er i nå. Flytter du pensjonen til en annen pensjonsleverandør med lavere kostnader enn det arbeidsgiver betaler til sin pensjonsleverandør, betaler du kostnadene selv. Men da skal du samtidig få en standardkompensasjon fra din arbeidsgiver.

Standardkompensasjon er gebyret din arbeidsgiver ville betalt for å forvalte pensjonen din om du hadde blitt hos bedriftens pensjonsselskap. Dette tallet må du få oppgitt fra arbeidsgivers pensjonsleverandør.

– Standardkompensasjon er det minst tilgjengelige tallet i forbindelse med Egen pensjonskonto, sier Jensen.

Mange arbeidstagere med innskuddspensjon vil sikkert få nytte av de betingelsene arbeidsgiveren har forhandlet frem hos sin pensjonsleverandør. Men Jensen mener man har alt å tjene på sjekke ut andre leverandører.

– For mange ansatte finnes det gode alternativer til arbeidsgivers løsning. De kan ta med seg standardkompensasjonen og heller kjøpe et billig globalt indeksfond hos en selvvalgt leverandør.

Privatøkonomi-eksperten Hallgeir Kvadsheim illustrerer hvordan det fungerer med følgende eksempel:

«La oss si at kompensasjonen (fra arbeidsgiver, journ anm.) er 0,60 prosent og du har mulighet til å flytte pensjonen til en leverandør som bare koster 0,30 prosent. Da vil forskjellen på 0,30 prosent tilfalle deg som ekstra årlig sparing til pensjon. Det vil si 300 kroner ekstra for hver 100.000 kroner som settes inn på din konto».

Lenger ned i artikkelen presenterer vi et regnestykke for en 46 år gammel ingeniør, som viser hvor stor forskjell bytte av pensjonsleverandør kan utgjøre.

Globale indeksfond

På Finansportalen kan du sjekke prisen på betingelsene til alternative pensjonsleverandører. Prisene du finner her må du sammenlikne med vilkårene til arbeidsgiveren din.

Finner du en leverandør med et bedre tilbud og bestemmer deg for å flytte pensjonen din, varsler du leverandøren du har valgt, og denne skal håndtere overføringen.

Det er likevel viktig å være oppmerksom på at Finansportalen ikke viser priser på alle pensjonsproduktene til leverandørene. Portalen er i øyeblikket bygget opp som en sammenlikning av priser på gunstige globale indeksfond.

Pensjonsleverandørene har ofte flere spareprofiler med ulik risiko og avkastningsmuligheter, som ikke vises her, og Forbrukerrådet anbefaler at du søker råd hos flere selskaper før du velger spareprofil.

Det er god grunn til at Finansportalen foreløpig konsentrerer seg om globale indeksfond, ifølge Jensen. Indeksfond gir en fin balanse mellom pris, risiko og mulig fortjeneste.

– Globale indeksfond er de mest fordelaktige plasseringene for forbrukere som skal spare over lang tid. Akademia har dokumentert dette adskillige ganger, og vi har også våre egne utredninger.

Prisforskjellene mellom indeksfond og aktivt forvaltede fond er vesentlig, det siste er normalt fem til seks ganger dyrere enn indeksfond.

Flytte eller ikke flytte? Sjekk!

Du kan altså velge. Eller la være å velge, og bli med på flyttelasset til arbeidsgivers pensjonsordning. Hva kan du egentlig tape? Ganske mye, hvis vi skal ta utgangspunkt i dette eksempelet.

Ingeniør (46 år): Har en samlet pensjonsbeholdning på 1 million kroner og får innbetalt 2000 kroner i måneden i pensjon fra nå og 20 år framover, med en spareordning som gir 5 prosent avkastning for hvert av disse årene.

Arbeidsgiver gir et tilbud om Egen pensjonskonto med 0,38 prosent i årlig forvaltningsgebyr. Hva blir forskjellen om ingeniøren heller velger å spare i Nitos globale indeksfond gjennom Danica (se nedenfor)?

– I 2021 vil det være 2300 kroner å spare på å si nei takk til tilbudet fra arbeidsgiver og velge tilbudet fra Nito. I 2040 er forskjellen mellom de to ordningene 129.500 kroner, sier Jensen.

– Indrefileten i norsk næringsliv

I øyeblikket troner Nito og Tekna på henholdsvis første og andre plass på Finansportalens liste over hva alternative pensjonsleverandører tar i gebyr for globalt indeksfond:

• Danica, Nitos pensjonsleverandør, tar 0,15 prosent i året i forvaltningsgebyr.
• Kron, Teknas pensjonsleverandør, tar 0,16 prosent gjennom Akademikerne Pluss.

Til sammenligning tok DNB, som befant seg seg på 10. plass på lista (da denne artikkelen først ble publisert 7. februar, journ. anm.), 0,40 prosent. Det høres smått ut, men det kan bli, som eksempelet over viste, betydelige summer over tid.

Mange fagforeninger har inngått avtaler med pensjonsleverandører. Gjennom innkjøpsfellesskaper forhandler de fram avtaler for potensielt mange hundre tusen arbeidstagere. Jensen mener Nito og Tekna har jobbet fram gode alternative pensjonsløsninger for sine teknologer.

– Nito og Tekna sitter dessuten på indrefileten av arbeidskraften i norsk næringsliv og det er ikke overraskende at de sammen med innkjøpsfellesskapene har klart å fremforhandle de beste betingelsene, sier Jensen.

– Begge har gode standardpakker

Akademikerne Pluss, som Tekna samarbeider med, har forhandlet på vegne av 12 foreninger og 200.000 medlemmer og tilbyr pensjonssparing gjennom Kron. Nito samarbeider med Danica Pensjon.

– Begge leverandørene har en god standardpakke bestående av sparing i globale indeksfond. Forbrukerrådet anbefaler normalt forbrukere å bygge opp sin sparing med globale aksjefond som den viktigste komponenten, sier Jensen.

Både Danica og Kron tilbyr også alternative løsninger for de av medlemmene som ønsker spesielle tilpasninger.

– Dette kan være aktuelt for arbeidstakere som nærmer seg pensjon. Dess nærmere man kommer pensjonsalder, dess mindre aksjeandel bør man ha i sparingen, sier Jensen.

Mange leverandører har derfor lagt inn mekanismer i spareproduktene som fører til at aksjeandelen reduseres automatisk fra for eksempel fylte 55 år.

Spare- og pensjonsprofil: Pass på

Finansportalen er et godt sted å begynne når man skal velge pensjonsleverandør, men sammenligner som nevnt kun det billigste produktet fra hver leverandør, som regel et globalt indeksfond. Men det kan fort være aktuelt å sette pengene i flere produkter, og opprette en såkalt spare- eller pensjonsprofil. Da må du passe på, for her varierer prisene stort fra leverandør til leverandør.

Det er ikke uvanlig at pensjonsleverandører lokker med billige priser på et globalt indeksfond, men tar igjen fortjenesten i form av høyere pris på andre produkter.

Forbrukerrådet anbefaler generelt at du tar kontakt med flere pensjonsleverandører og sammenligner tilbudene du får.

Tabellen nedenfor sammenligner tilbudet fra Nito og Tekna. Den viser at Nito er rimeligst på noen produkter, mens Tekna er rimeligst på andre. Hvem av de to som er billigst avhenger av hvilken sparestrategi du foretrekker.

Billigst hos arbeidstagerorganisasjoner

– Er det gjennom fagforeninger man har mulighet til å oppnå de beste avtalene som vanlig ansatt i dag?

– Ja, per i dag har innkjøpsfellesskapene de beste betingelsene. Jeg tror også innkjøpsfellesskapene har vært sentrale for at alle leverandørene tilbyr løsninger med globale indeksfond, sier Jensen.

– Forventer dere at flere arbeidstagerorganisasjoner kommer etter med egne pensjonsavtaler?

– YS kom inn i Finansportalen først torsdag, de har fremforhandlet vilkår gjennom Nordea. Vi ser ikke bort ifra at andre kan komme etterhvert. NHO har fremforhandlet en løsning hos Storebrand, men den kommer ikke i portalen, da denne bare viser valg forbrukerne kan gjøre, ikke arbeidsgivere.

– Hvor viktig er det å ta et aktivt valg før 1. mai, kan man ikke gjøre det senere?

– Etter 1. mai blir pensjonsbeholdningene slått sammen, men man kan velge egenvalgt leverandør etter det også.

– Kan det bli dyrere å bytte leverandør senere?

– Det skal ikke koste noe å bytte leverandør, men vi må også se hvordan virksomhetene klarer å håndtere et større lass med kunder som kommer eller drar nokså samtidig, sier Jensen.