karriere
Kjetil Lein vil ha Norgespris på teknologer
NITO-presidenten nerder over grunnforhold, fugler og rock. Han gleder seg dessuten til kunstig intelligens kan ta oppvasken og klippe plenen.
– Hva gjør du for å beskytte ditt personvern på nett?
– Jeg er nøktern med hva jeg deler, rydder i apptillatelser, bruker tofaktorautentisering overalt og logger meg ikke på åpne nettverk. Sporing og persontilpasset reklame skrur jeg av der jeg kan. Og så tenker jeg meg om to ganger før jeg takker ja til såkalte gratistjenester. «Gratis» betyr som regel at du selv er varen.
– Hva ville du hatt Norgespris på?
– Etter- og videreutdanning av teknologer. Fast, lav «Norgespris» på påfyll av kompetanse hadde vært en god investering for hele samfunnet, så her må både arbeidsgivere og arbeidstakere bjuda på.
– Hvor ville du satt opp den neste vindmølleparken eller atomkraftverket i Norge?
– Der det er lokal aksept, nettkapasitet og industri som trenger kraften. Ja til kortreist kraft! Jeg mener også det bør være utredningsplikt før man sier ja eller nei. Beslutninger tatt over hodet på lokalsamfunn har vi dårlig erfaring med.
– Hvilke av dine jobboppgaver håper du kunstig intelligens (språkmodeller) overtar først?
– Jeg gleder meg til KI kan ta oppvasken og klippe plenen, men enn så lenge får jeg glede meg over at den kan ta rutinepregede oppgaver, analyser og datainnsamling. Da kan ingeniører og fagfolk bruke mer tid på vurdering, innovasjon og ansvarlige beslutninger.
– Hvilken teknologisk kjernekompetanse mener du blir den absolutt viktigste for din bransje å tiltrekke seg fremover – og hvorfor?
– Elkraft- og automatiseringskompetanse, kombinert med digital sikkerhet. Hele omstilingen, fra nett til beredskap til industri, står og faller på de samme fagfolkene. Og de er det for få av. I tillegg trenger vi langt flere vann-, avløps- og klimaingeniører. Klimaendringene treffer nettopp der, og kommunene mangler folk med den kombinasjonen. Dette dokumenteres i vår helt ferske rapport «Mot værhard virkelighet», som jeg anbefaler alle å laste ned som sommerlektyre. Den er dessverre like skummel som Jo Nesbø.
– Hvilket teknologisk buzzord håper du tar evig sommerferie?
– «Pilotprosjekt». Ikke fordi ordet er galt, men fordi det har blitt en sovepute. Norge er verdensmester i vellykkede piloter som aldri blir til drift. Jeg vil ha færre piloter og flere landinger.
– Når rodde du sist?
– Nå i sommer, på hytta i Valanhamn. Den ligger rett ved sjøen, og på et veiløst sted i Kvænangen er robåten fortsatt fullt brukbar teknologi. Men det hadde selvsagt vært hyggeligere med Ødegaard eller Haaland på tromme foran i båten.
– Hva har overrasket deg i fotball-VM?
– At trua mi faktisk holdt! Jeg delte et bilde rett før Brasil-kampen og skrev at jeg hadde trua, men jeg må innrømme at 2-1 over selveste Brasil i vårt første VM på over 28 år, overrasket.
– Hva er det mest nerdete du interesserer deg for utenfor jobb?
– Grunnforhold, faktisk. Akkurat nå leser jeg Kvikkleire av Rune Østgård, en omdiskutert bok som utfordrer etablerte teorier om skred. Ellers er jeg glad i fugler, og på hytta i Kvænangen er fuglekikking en fast del av dagen. Det, og rock på høyt volum. I år måtte jeg dessverre stå over Tons of Rock, så det ble ingen crowdsurfing på meg denne sommeren.
– Hvilken forbrukerteknologi skulle du ønske helst aldri hadde vært oppfunnet?
– Den endeløse feeden i sosiale medier. Den som aldri tar slutt uansett hvor lenge du blar. Og på andreplass: Wifi i ting som ikke trenger det, som kjøleskap og tannbørster. Hver unødvendige oppkobling er en ny sårbarhet, mer elektronisk avfall og enda en app du ikke ba om.