– Jeg gråt av glede da jeg fikk studere kjernekraft

– Jeg har lenge vært fascinert av fremtidens energi og hadde en plan om å studere maskinteknikk ved NTNU, men så fikk jeg se dette nye studiet på Samordna opptak. Og selv om jeg hadde sagt til meg selv at jeg aldri skulle studere i Oslo, gråt jeg av glede da jeg fikk plass her. Det snudde opp-ned på mine planer, forteller Dromantaite.

– Tenker du over farene ved kjernekraft?

– Jeg forstår at man kan være redd for stråling som man ikke ser. Min mor, som er fra Litauen, måtte teste oksygenmasker etter Tsjernobyl-ulykken og var skeptisk til at jeg skulle begynne på studiet. Men den ulykken skyldtes jo at de ikke hadde i nærheten av så gode sikkerhetssystemer som det finnes nå.

– Jeg kunne ikke fortsette med den skaden og fikk to dagers frist på å møte opp her da jeg hadde søkt og fått plass, forteller Wensink, som heller ikke har noen frykt for kjernekraft.

– Det ligger så langt unna vår bevissthet. Vi levde jo ikke under noen av ulykkene og har lyst til å finne ut av dette selv. Noen undersøkelser viser jo også at dette er den minst skadelige energikilden. Mine venner sier det samme – hvorfor skal vi ikke prøve kjernekraft, som er så aktuelt for å løse energi- og klimaproblemene.

Populært

Årets studie-nykommer ved UiO var et av de mest populære. Over 600 søkte om opptak. 76 av disse hadde det som førstevalg. Snittkarakter for opptak var 5,4.

Studieopplegget er etablert gjennom et samarbeid mellom Institutt for energiteknikk (Ife), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og UiO. Planen er at det også skal tas opp 20 studenter ved NMBU i Ås, men de rakk ikke det i høst siden Ola Borten Moes beslutning om å bevilge 200 millioner kroner ikke kom før i februar. De pengene skal fordeles over åtte år på de tre institusjonene.

Administrerende direktør Nils Morten Huseby ved Ife er glad for at studiet er opprettet. Ife trenger kompetanse i forbindelse med sitt nye selskap Agilera Pharma, som skal drive med teknologiutvikling av nye produkter til radifarmakamarkedet, for eksempel kreftmedisin.

– 200 millioner er jo ikke veldig mye penger når det skal brukes både på studenter og et nytt nukleært forskningssenter, men det er en begynnelse, og det er det viktigste, sier Huseby.

Ife skal ikke ha studenter, men bidra til undervisning og plasser for PhD-kandidater. Selv om Ife nå ikke lenger skal drive forskningsreaktorer, vil de gjerne beholde den kompetansen man har, noe som også er viktig for Norsk nukleær dekommisjonering (NND), som skal etablere et lagringsanlegg for avfall fra atomreaktorene og radioaktivt utstyr.

Halden-prosjektet

– Vi har jo aldri primært forsket på kjernekraft, men på nukleær teknologi og sikkerhet. Halden-prosjektet, som er et stort internasjonalt forskningssamarbeid for kjernekraftland i OECD, fortsetter på alle områder som ikke er avhengig av selve reaktoren, for eksempel brenselsanalyse. Det vil si forskning på sikkerhetsteknologi i regi av Halden Human Technology Organization, sier Huseby.

Han legger til at Norge uansett trenger å utvikle kompetanse innen kjernefysikk og nukleær teknologi – det gjelder særlig miljøanalyse som NMBU primært skal organisere, samt sikkerhet og dekommisjonering.

– Du har jo gått i bresjen for en nedleggelse av atomreaktorene og er blitt oppfattet som kritisk til kjernekraft?

– Jeg har alltid vært positiv til kjernekraft, men det var likevel riktig å stenge de gamle reaktorene. Eller for å si det mer populært – du bruker ikke en Cadillac 1958-modell til å forske på nye elbiler. Dessuten var både investeringsbehovet for stort og markedet for lite til å opprettholde forskningsreaktorene, men tross dette er Ife det nukleære senteret for forskning i Norge, sier Huseby.

Roser Ola Borten Moe

Han sier at Ife i første rekke vil bidra med forskere som kan jobbe i professor 2-stillinger, samt masteroppgaver til studentene.

– Jeg mener Ola Borten Moe fortjener ros. Han viste handlekraft ved å opprette det nye studiet. Det kom i grevens tid, ettersom vi sto i fare for å miste kompetanse.

Også professor Jon Samseth ved Oslo Met er begeistret for det nye studiet. Han underviste tidligere i kjernekraft ved NTNU og holder en rekke foredrag om temaet.

Også han merker en økt interesse.

– De som var dogmatisk imot kjernekraft, er borte fra debatten. Det samme gjelder de som argumenterte for at kjernekraft kunne medføre økt fare for bruk av atomvåpen, men det er samtidig viktig at vi ikke får en slags halleluja-stemning for kjernekraft. Mye av den norske debatten er helt urealistisk. Man kan ikke ta snarveier for å få på plass et godt lovverk, sier Samseth.

Jobbet døgnet rundt

Professor Sunniva Siem sier at studiet ble opprettet etter påtrykk fra farmasøytisk industri og stort behov for mer kompetanse på både Ife, Norsk nukleær dekommisjonering og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Sammen med staben ved Fysisk institutt jobbet hun nærmest døgnet rundt i to måneder for å få i gang det nye studieprogrammet allerede i høst. Vanligvis tar det to år å forberede et nytt program.

– Vi har en krig i Europa, og vi er omringet av land som har kjernekraft. Om ulykken skulle være ute, gjelder ingen landegrenser. Derfor bør vi ha kompetanse og beredskap. Nå er vi i gang med å lage minst fem nye masterkurs basert på masse tilbakemeldinger om hvilket behov for anvendelser vi har fått fra industrien, sier Siem.

Hun håper å tilby 30 studieplasser neste år.

Drømmejobben

Tilbake til studentene. Ahmad Mahmoud Nakouh kom til Norge som syrisk flyktning sammen med familien sin for fire år siden og sier: – Jeg ser på kjernekraft som en god løsning for å løse klimaproblemene. Men det er ikke energikilden som er mest interessant for meg. Jeg er like interessert i fusjonskraft og vil gjerne finne ut mer om hvordan et atom ser ut. Hva består kjernen av? Jeg synes lærebøkene på både ungdomsskolen og videregående er veldig gammeldagse. De fleste lærebøkene gir et feil bilde av et atom.

Ole Jakob Lunde har studert fysikk ved NTNU et år allerede og hadde et ønske om å ende opp med kjernefysikk.

– For meg var det helt perfekt at dette studiet kom. Jeg ble tidlig nysgjerrig på hvordan en atombombe virker og har sett mye på Nukemap, som viser hvor stort område som blir påvirket av ulike detonasjoner. Og jeg er blitt ekstra pushet på grunn av mange feiloppfatninger om kjernekraft, som jeg mener kan bli en viktig energikilde i fremtiden.

Elise Malmer Martinsen har vært fadder for de nye studentene i kjernefysikk. Hun er i ferd med å forberede avsluttende masteroppgave og skal på et opphold ved University of Berkeley. Drømmejobben er å lage radioaktive medisiner som kan bidra til å redusere utbredelsen av kreft.

– Jeg undersøker hvordan man best mulig produserer noen kjerner som kan brukes til medisin. Altså hvilken energi man bør ha på deuterium-strålen man skyter på naturlig zirkonium for å produsere yttrium 86 og 88 som kan brukes til PET-scan og kreftbehandling.

Hun vurderer å ta en doktorgrad etter master og følger nøye med på debatten rundt kjernekraft.

– Jeg tror det er lettest å få gjennomslag for SMR-reaktorer (små modulære reaktorer), men det hadde vært gøy med et stort kraftverk også. Jeg håper virkelig at politikerne nå engasjerer seg i spørsmålet og at partiene tar stilling til kjernekraft til stortingsvalget om to år.