karriere

Ingeniørbehovet i 2030: Færre i oljen, flere i batteri og havvind

Havvindnæringen mangler kompetanse for å vokse, men regner med å få folk fra oljebransjen.

Ingeniørmangel kan få store konsekvenser for det grønne skiftet, ifølge Nito-rapport.
Ingeniørmangel kan få store konsekvenser for det grønne skiftet, ifølge Nito-rapport.

På oppdrag fra Nito har økonomer har sett på hvordan fremtiden blir for ingeniører i oljenæringen og i tre grønne næringer.

I regjeringens perspektivmelding i 2021 var et scenario at det vil forsvinne opp til 90.000 jobber fra oljen innen 2030.

Nå har Nito fått laget en rapport som viser behovet for ingeniører i grønne næringer i 2030.

Bakgrunnen for rapporten er at flere av de teknologiene som kreves for å nå Paris-målene ikke er kommersielt lønnsomme ennå. Den grønne omstillingen vil kreve teknologisk utvikling, og ingeniørkompetanse kreves for å få det til.

Menon Economics, som har laget rapporten, har regnet seg frem til at det vil bli behov for flere ingeniører enn i dag i ingeniøryrkene totalt sett.

De har sett spesifikt på henholdsvis batteriproduksjon, havvindnæringen og hydrogen- og ammoniakkproduksjon.

Disse tre store teknologien er viktige for at Norge gjennomfører det grønne skiftet.

Ifølge rapporten er det 140.000 ingeniører i Norge nå i 2022, og det trolig bli behov for 4 prosent flere i 2023, til tross for at behovet faller innenfor petroleum.

Selv om det høres ut som små tall, er det ifølge Menon vil det få merkbar betydning. Mangelen på arbeidskraft hemmer allerede produksjonen i dagenes bedrifter.

Det kan rett og slett bli vanskelig å få til det grønne skiftet i Norge.

Utvikling av teknologien til grønn energi vil være avhengig av tilgang til ingeniørarbeidskraft. Når det allerede er mangel på det, kan det føre til at det tar lengre tid å utvikle teknologien, eller at den ikke utvikles i det hele tatt.

Både NHOs kompetansebarometer og NAVs bedriftsundersøkelse viser at det er behov for ingeniørkompetanse hos arbeidsgivere. Det var også en økning da Nito spurte arbeidsgivere om behovet for ingeniørkompetanse i 2022.

Ifølge Menon-rapporten vil det være behov for mellom 1200 og 6000 ingeniører innenfor havvind, batteri og hydrogen i 2030. Både batterinæringen og havvinnæringen opplever allerede mangel på ingeniører og at det er en barriere for videre vekst.

Havvindbransjen forventer å få folk fra oljen

Aktører i havvindnæringen er intervjuet av Menon til rapporten og forventer at noe av kompetansen de har behov for vil komme fra en nedgang i behovet for folk i oljebransjen.

Ifølge Menon jobber det 18 000 ingeniører hos operatører og den mest spesialiserte leverandørnæringen. Noen av disse ingeniørene vil imidlertid ha gått av med pensjon før 2030.

Nitopresident Trond Markussen Foto: Tormod Haugstad
Nitopresident Trond Markussen

– 2030 er fryktelig nært, sier president i Nito Trond Markussen.

Han mener det haster med å utdanne flere ingeniører til alle bransjer, både petroleum og grønne bransjer.

Ifølge rapporten er det først og fremst behov for ingeniører med kompetanse innenfor matematikk, fysikk og kjemi, men også noe mer spesialisert kompetanse innenfor prosess, elektro og materialteknologi.

Markussen viser at det i dag eksisterer utdanningsretninger innenfor disse kompetanseområdene. Nito er opptatt av at næringsliv og akademia skal samarbeide for å tilby etter- og videreutdanning som gir kompetanse næringslivet har behov for.

Fremtid for folk i oljebransjen

Markussen viser også til at både oljebransjen og vannkraft trenger påfyll av ingeniører fordi en stor del av de som jobber i disse bransjene er godt voksne.

Vekst i batteri, havvind og hydrogen

Batterinæringen er den av de tre næringene som forventes å vokse raskest frem mot 2030.

Også næringen der det vil være størst etterspørsel etter ingeniører. En næring med høy ingeniørtetthet.

Behovet er så stort at bedrifter på kort sikt risikerer å ikke kunne skalere opp produksjonen raskt nok.

Særlig kompetanse innen prosess, kjemi og materialeteknikk som trekkes frem som viktig.

Havvindnæringen i Norge kommer til å vokse betydelig de neste ti årene. Næringen opplever

mangel på ingeniører, og dette er en barriere for videre vekst i næringen, men bedriftene har tro på at arbeidskraft blir tilgjengelig i takt med at petroleumsnæringen bygges ned. Særlig ingeniører med kompetanse innenfor konstruksjoner, mekanikk og elektrofag vil bli etterspurt i havvindnæringen.

Hydrogen- og ammoniakknæringen er i dag liten og opplever ikke mangelen på ingeniørarbeidskraft like sterkt. Sentrale markedsaktører får nødvendig kompetanse ved stor grad av intern bedriftsopplæring, der bedriften på egen hånd sikrer at de nyansatte har tilstrekkelig kompetanse innenfor sentrale områder. Næringen har særlig bruk

for ingeniører med kompetanse om materialer, varmeprosesser, elektro og termodynamikk.

– Det vil være flere av de som jobber innenfor olje og gass som mener det kan være spennende å rigge seg innenfor fornybar, sier Markussen.

Han vil likevel ikke si at Nito oppfordrer sine medlemmer til å skifte over til grønn energi for å sikre seg mot nedgangstider i oljebransjen.

– Det vil være behov for dem innenfor olje og gass i lang tid fremover. Sånn sett sitter de relativt trygt. Det er kjempespennende hvis de vil være med på fornybarreisen, men man vil trenge petroleumskompetanse i fremtiden også, sier Markussen.

Nito vil ikke mene noe om hvilken vei medlemmene deres skal velge.

– Vi mener ikke at de som jobber i oljen i dag skal ut i det grønne skiftet, men vi ønsker å legge til rette for at de kan gjøre noen valg, så vil det være tilbud og etterspørsel som bestemmer hvor markedet går. Vi kan ikke stenge i dag, vi må tenke fossilt og det grønne skiftet samtidig.

Forventer enorm vekst i grønne næringer

Etter 2030 kan havvind, batteri og hydrogen fortsette å vokse til å bli etablerte næringer av nasjonal betydning.

Ifølge Bloomberg vil hydrogenetterspørselen vokse med 500 prosent mellom 2030 og 2050. Menon estimerer at havvind vil vokse med 400 prosent i samme periode.

Markussen peker på at det ofte ikke er en lang etterutdanning som skal til.

Han mener derfor at det ikke er grunn til å velge bort en utdannelse innen petroleum for de unge, men understreker at det viktigste er at det utdannes flere ingeniører totalt sett.

– Vi kommer til å trenge flere ingeniører innenfor petroleum for å erstatte de som går av med pensjon eller går til andre næringer, sier Markussen, men viser til at folk med ingeniørkompetanse kan gå fra petroleum til grønn energi uten at det krever lang utdanning.

Dersom Norge ikke selv klarer å utdanne nok ingeniører, vil alternativet være å importere utenlandsk arbeidskraft. Klarer man ikke det heller, vil det sette en betydelig demper på analysenæringenes vekstpotensial i Norge, ifølge Menon.

Powered by Labrador CMS