karriere

Høyre vil gi Arbeidstilsynet større muskler

Høyre har sett seg lei på aktører som ikke retter seg etter pålegg fra Arbeidstilsynet. Nå vil de ha gapestokk og bøter som svir.

Arbeidsulykken på Frysjaparken i 2020 ga ingen alvorlige skade. Men ikke alle arbeidsplasser er like trygge.
Arbeidsulykken på Frysjaparken i 2020 ga ingen alvorlige skade. Men ikke alle arbeidsplasser er like trygge.
Marianne Gjessing
Marianne Gjessing Journalist

− Når aktører begår brudd og ikke retter seg etter de pålegg de får, må det få konsekvenser. Arbeidstilsynet har mulighet til å pålegge stansing, men har ikke myndighet til å håndheve og sperre arbeidsplassen, sier Høyres stortingsrepresentant, Aleksander Stokkebø.

Hele 1420 ganger vedtok Arbeidstilsynet helt eller delvis stans av arbeid på grunn av overhengende fare for liv og helse i 2023, viser tilsynets årsrapport. Byggeplasser med arbeid i høyden og dårlig sikring er en gjenganger.

Arbeidstilsynet kan fatte vedtak, men om byggeplassen ikke innretter seg, er det politiets ansvar å ta tak. Det har de ikke alltid ressurser til, mener Høyre.

− Dermed kan de useriøse virksomhetene spekulere i å trenere de påleggene de får, sier Stokkebø.

Han vil gi Arbeidstilsynet flere midler mot arbeidslivskriminalitet.

Slik vil Høyre styrke Arbeidstilsynet

  • Offentliggjøre/publisere de stansingsvedtakene og påleggene fra Arbeidstilsynet som ikke etterleves innen fastsatte frister.
  • Utrede et bot-system for mer åpenbare brudd på arbeidsmiljøloven og annen arbeidskriminalitet, med forenklet bevisbyrde for Arbeidstilsynet (parkeringsbot-system).
  • Styrke Arbeidstilsynet økonomisk, slik at man kan ansette flere inspektører og jurister, og gjennomføre flere målrettede kontroller.
  • Tydeliggjøre at Arbeidstilsynet og Skatteetaten har hjemler til å kontrollere utvendige bygge- og anleggsarbeider på private grunneiendommer.
  • Sikre bedre koordinering av tilsynene etatene fører hver for seg, slik at man i større grad rammer de useriøse, uten å bli en byrde for seriøse aktører, herunder evaluere og forbedre Tilda.
  • Øke det generelle nivået på Arbeidstilsynets gebyrer og sørge for en gradering av sanksjonsregimet i tråd med bruddets alvorlighetsgrad.
  • Utrede et prikk-system, hvor sanksjonene blir hardere etter gjentatte brudd/hvor gjengangere sanksjoneres hardere.
  • Betydelig heve den øvre grensen for overtredelsesgebyr.
  • Gi Arbeidstilsynet mulighet til å bortvise arbeidstakere fra byggeplass, der de ikke besitter pliktig HMS-kort og ikke er registrert i A-registeret (Navs arbeidstakerregister).
  • Gi Arbeidstilsynet hjemmel for å ta beslag i relevante dokumenter som avdekkes under Arbeidstilsynets kontroller.

Lei av å vente

Allerede i desember 2022 foreslo SV å starte en tillitsreform i Arbeidstilsynet, gjennomgå hjemlene for tilsyn og sanksjonsmuligheter. Forslaget fikk flertall. Ønsket var å ha tiltakene klare for statsbudsjettet i 2024.

Det har ikke skjedd. Nå er Høyre lei av å vente, og kommer med forslag om en egen tiltakspakke.

Aleksander Stokkebø tror offentliggjøring av pålegg vil svi litt ekstra. Foto: Cecillie V Jensen
Aleksander Stokkebø tror offentliggjøring av pålegg vil svi litt ekstra.

− De kriminelle aktørene er blitt proffere og bedre organiserte. De benytter også mer varierte metoder som er vanskeligere å avdekke enn tidligere. Da kan ikke Arbeidstilsynet sitte med en verktøykasse fra en annen tid, sier Stokkebø.

Partiet har satt sammen en liste med flere tiltak til Arbeidstilsynet. Blant tiltakene er en ny gapestokk-ordning. Arbeidstilsynet bør kunne offentliggjøre vedtak om å stanse arbeidet og pålegg som ikke etterleves etter fristen.

− Offentliggjøring er et effektivt tiltak, da det skader omdømmet og dermed også fremtidige forretningsmuligheter. Skal vi strupe de useriøse, må vi slutte å gi dem inntekter. Da må folk få vite hvem de er, slik at de kan velge dem bort, sier Stokkebø.

karriere bygg

Les flere artikler









Powered by Labrador CMS