Her utdannes landes eneste droneingeniører

Mens antallet videregående skoler som tilbyr dronepilot-opplæring har eksplodert de siste årene, og flere universiteter har ulike dronerelaterte fag, er det fortsatt bare ett universitet som tilbyr en spesialisert droneingeniør-utdanning. Ved UiT Norges arktiske universitet har 54 studenter fått en bachelorgrad som ingeniør i droneteknologi siden det første kullet ble uteksaminert våren 2019. Neste år vil de runde 60 bachelor-kandidater.

To av dem er Sondre Hatlestad fra Haugesund og John Daniel Castagna fra USA. Nå er de inne i sitt fjerde semester og i gang med å designe, programmere og bygge sin egen multirotor-drone i faget Dronesystemer 2. De har valgt å lage et bicopter – en drone med to propeller.

– Nå har vi jobbet i snart tre måneder med den. Alt fra designprosess til byggeprosess, programmering og tuning. Vi har 3D-printet hele bicopter-kroppen som John Daniel har designet, og nå sitter jeg og tuner elektronikken og funksjonaliteten, sier Hatlestad.

Han startet først på romfysikk ved UiT, men merket raskt at det var altfor teoretisk. Derfor byttet han over til droneingeniør-linjen, som var praktisk med mye feltarbeid samtidig som han fikk avansert matematikk og fysikk.

Castagna har alltid vært interessert i droner og luftfart, og selv om han har flyttet til Tromsø helt fra USA, trives han kjempegodt både akademisk og sosialt.

– Vi får kunnskap og ferdigheter om design, elektronikk, programmering og monitorering som kan benyttes både kommersielt, industrielt og til vitenskapelig forskning. Med en slik utdannelse er man sikret jobb, for droner er fremtiden, sier han.

Verdens største lab

Formelt ligger ingeniørutdanningen i droneteknologi under Institutt for automasjon og prosessteknologi ved UiT, hvor førsteamanuensis Kåre Edvardsen er faglig koordinator for studiet. Bernt Inge Hansen ved Institutt for teknologi og sikkerhet er universitetslektor for linjen.

UiT har hatt ingeniørstudier i automasjon og en bachelorgrad i luftfart i mange år, men droneingeniør havner midt mellom disse. Derfor har de brukt litt tid på å finne den ideelle formelen for hvordan studiet skal bygges opp. Etter en revisjon av studieplanen i 2020 er de veldig godt fornøyd. Årets avgangsstudenter er de første som har fulgt denne studieplanen.

– Dette er ingeniørfag, så de har matte, fysikk, kjemi og flere fag med automasjonsklassen, som elektrisitetslære, elektronikk, programmering, lineære systemer og innebygde systemer. I tillegg har vi alle FLY-fagene, som er operative fag hvor de lærer om meteorologi og det å være operatører og piloter i luftfart. Det er spesielt å ha så mange operative fag i et ingeniørstudium, men slik får studentene også et veldig bredt grunnlag hvor de ikke bare jobber i lab, men også får føle konsekvensene av det de gjør i lab på kroppen, sier Bernt Inge Hansen.

Med praktiske oppgaver i det Hansen kaller «verdens største lab» – nemlig utendørs, er de ikke ferdige med prosjektet når det er bygget. Hvordan er det i praksis å fly dronen hvis du har plassert antennen feil? Hva betyr det for manøvreringen om dronen er skjevlastet? Hvordan påvirkes den av vindkast av ulik styrke? Fungerer sensorene du har programmert slik du ville når du får dronen i lufta?

– Det er så mye å lære dem at vi lett kunne tilbudt en master i teknologi med droner i sentrum, sier Edvardsen.

Feie- og skred-robot

Da studiet ble opprettet, var det luftdroner som var ideen. Siden den gang har drone-begrepet utvidet seg voldsomt, og det handler vel så mye om ubemannede fartøy til vanns og til lands. Systemtankegangen er så overførbar at de ikke ser noen grunn til å endre på studiet, og ingeniørstudentene fra Tromsø deltar i konkurranser med overflatedroner og har laget en digital 3D-modell av et gammelt krigsskip på havbunnen.

De to lærerne er imponert over studentenes evne til å finne realistiske og fremtidsrettede problemstillinger for bacheloroppgavene.

– Vi har studenter som lager en feierobot for piper. Andre har laget droner som kan måle mobilsignaler tredimensjonalt og integrert en radar på en drone som kan se gjennom snølag ved skred og analysere snølagene, sier Edvardsen.

Studentene er imponert over alt de får gjøre i studiet, særlig nå på andreåret.

– Hvis været er bra, har vi én flydag i uken hvor vi er ute og får ulike oppgaver vi skal løse. For eksempel kan det være å mappe et bygg eller lage en terrengmodell av et elveleie. Vi samler inn mye data og skal beskrive resultatene vi får, sier Castagna.

Nå skjønner de også hvorfor det var mye teori førsteåret.

– Vi kan låne droner av skolen når som helst, men da må vi planlegge operasjonen nøye. Vi må beskrive hva vi skal bruke dronen til, hvordan vi skal løse oppgaven og hvilket regelverk vi skal følge. Vi må lage risikoplaner for ulykker og dårlig vær, vise frem kart over hele operasjonsområdet med alle risikopunkter og få alt godkjent før vi kan fly. Jeg synes det er fint å bruke mye tid på å planlegge. Når vi gjør det igjen og igjen, tenker jeg det blir mye lettere når vi kommer ut i arbeidslivet, sier Hatlestad.

Bredt spekter

– Blir forskjellen på en dronepilot og en droneingeniør utvannet av de mange drone-linjene på videregående skoler?

– Nei, vi har besøkt en slik linje, men der hadde de et annet fokus. Vi driver med alt fra bygging og programmering til prosjektledelse. I tillegg flyr vi spesifikk kategori med høyere risiko. Vi vil ha et mye bredere spekter i hva vi kan brukes til – vi blir jo ingeniører. Det som er dumt, er at det ikke er så mange som vet at denne linjen finnes. Jeg har snakket med folk på rekrutteringsdager som har gått til robotikklinjen på NTNU for å finne folk, når det de egentlig er ute etter, er vår kompetanse. De vet ikke at vi eksisterer, sier Hatlestad.

Bernt Inge Hansen understreker at hvem som helst kan bli dronepilot ved å ta et nettkurs hos Luftfartstilsynet. Ved droneingeniørstudiet utvides dette til noe mye større, og studentene eksponeres for mange situasjoner, mye selvstendig tenkning, dokumentasjonskrav og kunnskap utenfor de ordinære rammene.

Noen søker seg nok hit med en idé om at de skal få noe annet, tror Kåre Edvardsen:

– I fjor hadde vi mange søkere som ikke var kvalifisert. De hadde verken R2-matte eller fysikk og må ta påbygging for å kunne starte her. Det er nok ikke alle som vet helt hva de går til. Droneteknologi høres jo veldig kult ut, men det er også mye realfag.

Veien videre

I snitt er det ti studenter pr. kull som blir uteksaminert, men de mister noen på veien. Dagens studenter bekrefter at det kan være en fordel å vite hva du går til:

– Det er mange fag vi skal gjennom, og vi bruker mye tid på arbeidskravene våre, så om du starter her fordi det er kult å fly, og du ellers helst vil gå i fjellet eller feste, kan det nok fort bli tungt. Du bør være glad i både matte, fysikk, elektronikk, programmering og droner for å komme i mål, sier Castagna, som kan krysse av i alle de boksene.

Når han er ferdig her, vil han gå videre til en master i aerospace engineering. Enten ved UiT, NTNU eller hjemme i USA.

– Airbus, Boeing og Lockheed Martin er drømmearbeidsgivere for meg. Jeg vil åpne dørene til verden, sier Castagna.

Hatlestad vil ut i arbeidslivet og håper å få en fot innenfor i industrien.

– Jeg vet at vi er veldig ettertraktet hos Forsvaret. KSAT har også vist interesse for det vi gjør her, og det er gode jobber både offshore og i politiet. Men spekteret av jobber for droneingeniører utvider seg kontinuerlig – det kommer nye jobber nesten hver dag, sier han.

Droneingeniør på sparetokt

Simen Huseby takket nei til jobbtilbud fra Forsvaret etter droneingeniørstudiet. Han ble fristet av det uforløste potensialet i innsparinger ved dronebruk i kommune-Norge. Nå er han spesialrådgiver i droneprosjektet i Bærum kommune, men vi ser ikke snurten av en eneste drone når vi møter ham i kommunehuset i Sandvika.

– Mange tenker nok at en droneingeniør skal fly droner, men det som trigget meg med denne stillingen, var oppgaven med å finne ut på hvilke områder og hvilke måter droner kan redusere kostnader og levere bedre tjenester i kommunen. I praksis leser jeg strategiske dokumenter, sitter i møter med ulike etater og gjør analyser med mine drone-briller på. Mitt personlige mål er å finne innsparinger i 100 millioners-klassen, sier Huseby, som startet i jobben 15. januar.

– Dronebruk er komplekst. Alle systemer som benyttes, må ha risiko- og sikkerhetsanalyser, det kreves mye dokumentasjon og man må følge et strengt lovverk, ikke minst for databehandling. Men samtidig er det derfor jeg mener potensialet er så stort ved å løse slike oppgaver i kommunen, siden det betyr at alle offentlige etater kan dra nytte av arbeidet vi gjør, sier Huseby.

Et mulig bruksområde er inspeksjoner av kommunale bygg. Om dronen oppdager for eksempel en liten vannansamling på et skoletak, kan besparelsen ved å utbedre det før det utvikler seg til en lekkasje være på flere millioner kroner. Slikt blir det fort penger av når Bærum kommune alene har 1200 bygg. Mulighetene for bruk innen vann og avløp, geodata og nødetatene er også relativt lavthengende frukter. Brannvesenet bruker allerede noen droner Huseby har bygget.

Men han er klar på at de største gevinstene først vil komme den dagen det blir mulig å fly helt autonomt, uten at hver eneste drone har en person bak spakene. Der er vi ikke ennå.

– Vi forsøker å finne områder hvor effekten er størst. Om vi for eksempel effektiviserer nødetatene med 10 prosent ved automatisering, betyr ikke det at vi skal kutte 10 prosent av de ansatte. Men hvis ulike typer droner kan gjøre at de løser 10 prosent flere oppdrag, eller leverer 10 prosent bedre kvalitet, har du allerede god effekt, sier droneingeniøren.

Asker og Bærum Brann og redning IKS (ABBR) er prosjekteier for droneprosjektet. Brann- og redningssjef Anders Løberg forteller at prosjektet ble opprettet i 2020 for å finne ut om kommunen kunne ha nytte av å bruke droneteknologi, og for å avklare hvilke risikoer og usikkerheter som var knyttet til eventuell bruk.

Etter hvert ble flere bruksområder identifisert, og fra 2022 har prosjektet også omfattet beredskap og helse.

– Det overordnede oppdraget for prosjektet er å sette kommunen og brannvesenet i stand til å ta i bruk droneteknologi på en hensiktsmessig måte, sier Løberg.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 2/2024