Han har undervist kinesiske ingeniører i business i 20 år. Nå er studiet på listen over de beste i hele verden

Shanghai, Kina: Siden 1997 har professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI undervist kinesiske ingeniører og teknologer i business. I dag er han trolig en av våre fremste kjennere av kinesisk næringsliv.

Programmet ble i fjor ranket av Financial Times som det 5. beste businessprogrammet i Kina og det 39. beste i verden, blant over 3500 businesskoler med globale ambisjoner.

Det hele startet med Gro Harlem Brundtlands statsbesøk til Kina i 1995. Delegasjonen besøkte Fudan Universitet i Shanghai. Rektoren der hadde studert kjernefysikk i København, blant annet ved Bohr-instituttet. Han visste derfor litt om nordiske forhold, og interessen for samarbeid ble sådd.

Det ble undertegnet en intensjonsavtale om å opprette et Nordic Centre ved Fudan. Deretter skjedde det ikke så mye med initiativet, bortsett fra hos BI.

– De andre reiste hjem. Vi ble. Tanken var å etablere et studie i samarbeid med Fudan University, men kjørt av BI. Kina var på vei fra kommandoøkonomi til markedsøkonomi. Det var en spennende mulighet for oss, forteller Reve, mens han ivrig viser rundt på Fudan campus, der han har vært mange titalls ganger de siste 20 årene.

Resultatet ble at BI satt opp et masterprogram for kinesiske ledere ved Fudan. Rett og slett for å lære kineserne om markedsøkonomi.

– Vi startet med å kalle det «change management». Målet var å avlære kommunismen og lære markedsøkonomi. Målgruppen var kinesiske ledere i full jobb. Ofte ingeniører eller teknologer som trengte å lære om business. Det var tøft i starten, med blant annet veldig dårlig nivå på engelsk. Det har bedret seg betraktelig underveis, forteller Reve.

• (TU Ekstra) Langhelg hver uke? Dette er ett av 18 tiltak som gir 50 ansatte firedagers arbeidsuke

Ansatte i multinasjonale selskaper

Programmet ble populært, og fikk drahjelp da Ericsson inngikk en stor kontrakt som omfattet mange av konsernets ledere i Kina, og ledere hos kundene til Ericsson. Ikke overraskende ble det også et fokus på aktører innen informasjonsteknologi. Dette førte til nye kontrakter med store selskaper – deriblant China Mobile.

På slutten av 90-tallet var det ingen tvil om at digitalisering var det viktigste enkeltsporet i programmet. Etter hvert skiftet også programmet navn til å bli en «Executive MBA».

I dag fylles programmet i snitt med studenter på 35 år og med 11 års yrkeserfaring. Gjerne ansatt i store multinasjonale selskaper, som Siemens, GE og andre.

Programmet går i 15 moduler fordelt over to år. Professorer fra BI underviser typisk i 10 av de 15 modulene, som består av undervisning og caser fra torsdag til søndag.

– Vi har pågang fra velkvalifiserte kinesere som vil opp og frem. Undervisningen går torsdag til søndag fra 9 til 18. Deretter samles studentene til gruppearbeid som de leverer i løpet av natten. De jobber hardt. Jeg vil si at de legger ned det dobbelte av innsatsen av hva vi forventer av europeiske studenter på dette nivået. Vi konkluderte tidlig med at det måtte være deltidsprogrammer. Ingen kinesere har råd til å studere fulltid når de er i denne situasjonen, forklarer Reve, som nå selv underviser en modul i strategi.

Reve innrømmer gjerne at det er krevende å holde tritt med studentene de dagene han underviser ved Fudan.

– Case-oppgavene kommer typisk til meg rett før midnatt eller til og med senere. Når søndagen er over kan jeg reise hjem. Da reiser studentene tilbake på jobb. De står på noe helt eventyrlig. Kinesere drives av at de vil opp og frem, forteller han.

Ikke uventet er det mange ingeniører og teknologer blant BIs studenter i Kina. Noe som også er en del av historien til BI, som jo nettopp startet som et påbygg for denne yrkesgruppen.

• Den norske bedriften skal levere utstyr til kinesisk papirfabrikk: Inntil nylig ville ikke det vært mulig

– Vi kan Kina bedre enn alle andre.

Prisen for BIs program ved Fudan er 400.000 kroner, og er lønnsomt for BI. Dagens aktivitet tilsier at hvert årskull har cirka 150 studenter – slik at BI til enhver tid har cirka 300 studenter i programmet.

– Vi lærer mye fra vår kinesiske satsing. I dag må man skjønne Kina for å være en god handelshøyskole. BI kan Kina. Jeg vil påstå at vi kan Kina bedre enn alle andre. Vi har vært her i mer enn 20 år. De andre har bare vært på tur – på det jeg kaller akademisk turisme, humrer Reve, som tidligere har vært rektor for programmet i åtte år og hatt sabbatsår ved Fudan Universitet.

For Reves del startet Kina-satsingen i 1997, året etter at daværende BI-rektor Leif Frode Onarheim initierte satsingen.

– Jeg kjenner jo på at dette er min baby. Og jeg underviser fortsatt en modul i året her borte, forteller han, men legger ikke skjul på at det innimellom har vært krevende.

• Les også: Kina vil forby nye biler med forbrenningsmotor

Krevende isfront

– Det var en spesielt slitsom tid da Norge og Kina ikke var på talefot. Noen av våre lærekrefter fikk for eksempel avslag på visum for å komme hit å undervise. For BI har dørene alltid vært åpne, fordi vi er en privat institusjon og ikke underlagt norsk politisk styre. Derfor var vi faktisk det eneste nettverket som fungerte da relasjonen mellom våre land lå nede. At det nå er normalisering av forholdet mellom våre nasjoner, betyr svært mye, sier Reve.

Etter 21 år har til sammen 2.500 kinesere gått gjennom BIs masterprogrammer ved Fudan. Alle har fått sine diplomer ved høytidelig overrekkelse i Oslo. Alumni-nettverket rykker stadig opp i bedriftene der de jobber og gir BI et stadig bredere og mer innflytelsesrikt nettverk i Kina.

Selv er Reve overbevist om at det er svært vanskelig å drive business uten å forstå Kina.

– Ikke alle norske selskaper skal hit. Ikke alle skal produsere her, eller selge her. Men Kina har påvirkning på businessen din nesten uansett hva du driver med. Du møter Kina over alt – uansett næring.

Reve sier at det tidligere var slik at du måtte forstå USA. Nå må du forstå Kina.

– Jeg lærer nå mye mer av å reise hit enn å reise til USA. Husk at Kina alltid har vært en handelsnasjon. Business er veldig naturlig for dem. De har drevet med handel i århundrer og dominerer regionen med sin handelskultur. Det er dessuten her både nyskapingen og ressursene er størst, forklarer han.

• (TU Ekstra) Hege Skryseth: Tre massive digitaliseringsmuligheter Norge ikke kan gå glipp av

Utvilsomt smart

Satsingen til BI og Reve har blitt lagt merke til. Ikke minst for deres fremsynthet. Professor Ole Gunnar Austvik var tidligere selv knyttet til BI, men ikke til Kina-programmet. Nå er han professor i politisk økonomi ved Høyskolen i Lillehammer.

– Husk at denne satsingen ble igangsatt før Kina ble en del av WTO. BI og Reve så at Kina kom til å bli viktig. Men det var på langt nær opplagt at Kina kom til å bli så viktig som det har blitt. Dette har utvilsomt vært en vellykket og smart satsing, forklarer han.

Austvik legger også vekt på alumni-nettverk som en viktig ressurs.

– Vi er ikke så flinke til benytte alumni som ressurs i Norge. Vi må huske på at det skaper livslange relasjoner - som gjør at du kan kontakte andre alumni selv om du ikke kjenner dem fra før. Det gir et slags "stempel" som forteller hvem du er, og som gir deg en flott mulighet til å bygge nettverk. Også her har BI vært flinke, konkluderer han.

• (TU Ekstra) Verden jobber mot industri 4.0: Norge skal allerede ta fatt på versjon 6.0

Fra sykler til Lexus

Endringene har vært store gjennom de årene Reve har vært engasjert i programmet. Fra å være et sted du dro for å få ting produsert rimelig, har kineserne tatt steget helt opp i verdensklassen i mange næringer. Ikke bare har de nå produksjon av kvalitetsprodukter innen mange teknologiområder, men også leder de an på kostnader.

– De har nå teknologi på linje med alle andre. Og bedre på noen områder. Nå har de også begynt å utvikle produkter på en helt annen måte. Ta Huawei, for eksempel. De har forstått at de ikke kan levere produkter med lav kvalitet. Og når det gjelder Alibaba, så har de lagt teknologien i bunnen og utvikler nå forretningsmodeller som er mer avanserte enn Amazon. Konkurransen fra Kina kommer bare til å øke, spår professoren entusiastisk.

Av synlige endringer er det ikke minst lett å sammenligne dagens bilpark med fortidens sykler. Der syklene stod før, står det nå gjerne en Lexus. Det viktigste for Reve og BI er likevel endringene studentene har gått gjennom.

– Studentene som kommer til oss er nå langt mer verdensvant. De snakker godt engelsk. Og de deltar mye mer aktivt i diskusjoner enn for noen år siden, da de var tause fordi de var redde for å si noe som ikke passet med maktapparatets offisielle versjon av virkeligheten, forteller han.

Den energiske og formidlingsvillige professoren fra BI har utvilsomt bidratt til å skape et unikt samarbeid mellom nasjonene. Og han levner ingen tvil om at samarbeidet vil bli enda viktigere i fremtiden:

– Vi kan ikke regne med å være et universitet i verdensklasse uten å være her i Kina. Vi skjønte det allerede for 20 år siden. Og det blir bare viktigere. Nå gjelder det å videreutvikle programmet i takt med endringene og behov her borte. Vi har alltid ligget i forkant, og skal fortsette med det, konkluderer den passe ubeskjedne professoren.

• (TU Ekstra) «Norsk» fracking-selskap: Byttet miljø med profitt på prioriteringslisten: – Overraskende økonomisk