Guide: Neste år får du ansvaret for pensjonen din. Her er ekspertenes fem sjekkpunkter

I mange år har de etablerte pensjonsaktørene tjent store summer på å forvalte innskuddspensjonen din. Du har rett og slett vært prisgitt din arbeidsgivers pensjonsleverandør.

Nå endrer dette seg radikalt: Jobber du i en privat bedrift med innskuddspensjon – rundt halvannen million nordmenn gjør det – vil du fra neste år kunne plassere pensjonspengene dit du vil. Du får en egen pensjonskonto som automatisk samler innskudd fra tidligere og nåværende arbeidsgivere på ett sted.

Beate Engelschiøn, økonomisk rådgiver i Nav, mener endringene åpner en helt ny verden.

– De store, etablerte pensjonsselskapene har nærmest hatt monopol tidligere. De har ikke trengt å være konkurransedyktige på pris. Nå skjelver de i buksa. Dette vil få enorme konsekvenser, sier Engelschiøn, som også er en populær kurs- og foredragsholder innen økonomi.

Endringene gjøres for at du skal få mer igjen for pensjonssparingen.

– Økt konkurranse og stordriftsfordeler bidrar forhåpentligvis til en langt mer effektiv og rasjonell forvaltning av pensjonskapital og dermed lavere kostnader, sier Alexandra Plahte, jurist og leder i Formuesforvaltning Pensjonsrådgivning.

Hva betyr dette for deg? Her får du sjekklista over hva du bør gjøre.

1. Ta ansvaret

De nye reglene legger opp til at at hver enkelt må ta større ansvar for sin pensjonssparing. Gjør det, råder både Engelschiøn og Plahte.

For selv om det nå blir konkurranse om pensjonspengene, vil mange likevel bare lukke øynene for det hele, frykter Nav-rådgiver Engelschiøn.

– Hovedutfordringen er at kunnskapsnivået om pensjon er veldig lavt hos mange. Folk kan bli overveldet over hva de må ta stilling til, sier hun.

– Du bør holde deg oppdatert på vilkår og betingelser, og plassere pengene best mulig, fortsetter rådgiveren.

Spesielt vil lovendringen være viktig dersom du har hatt flere ulike arbeidsgivere. Da kan det godt være du har spredt pensjonskapitalbevisene hos mange ulike selskaper. Ved at pensjonskapitalbevisene automatisk samles hos ett selskap, bør du få lavere administrasjonsutgifter.

Har du høy lønn blir innskuddspensjonen også høyere, ettersom den utgjør en andel av lønna. Det gjør det bare mer lønnsomt å velge riktig pensjonsplassering.

Dersom du har flere samtidige arbeidsgivere, blir alle pengene flyttet til arbeidsgiveravtalen hvor beholdningen er størst.

– Det er ikke sikkert dét er den beste avtalen, kommenterer Engelschiøn.

Fra 1. februar 2021 kan du bytte pensjonsleverandør. Dersom du ikke gjør noe som helst, vil pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold bli flyttet til nåværende arbeidsgivers pensjonsleverandør. Du kan reservere deg mot denne automatiske overflyttingen inntil 1. mai.

Det betyr at regelendringen får konsekvenser for deg, uansett om du lar være å velge, understreker Plahte.

2. Sjekk ut alle, også utfordrerne

– Du bør ikke blindt akseptere valget som tas for deg. Sjekk alternativene og ta et bevisst og informert valg, sier Plahte.

Hun mener man ikke bare bør se til de store, etablerte aktørene, men også de nye som kommer på banen. Spesielt mener hun det blir spennende å se hvordan for eksempel fagforeningene utfordrer markedet.

Etablerte aktører som DNB, Storebrand, Gjensidige og Nordea vil alle tilby pensjonskontoer, men også nyere aktører som Kron, Nordnet og Duvi har annonsert at de vil konkurrere om kundene. Karriere360 har tidligere skrevet om at Nito inngår avtale med Danica Pensjon, mens Tekna inngår avtale med Kron.

Ingen har dem har så vidt TU kan se publisert informasjon om hva pensjonskontoen vil koste deg. Plahte tror tilbyderne er både spente og usikre på hvordan markedet og konkurransebildet vil utvikle seg, og at det nok er bakteppet for at det i skrivende stund ikke finnes prisinformasjon.

– De første som legger ut sine priser legger jo litt listen for øvrige, sier hun.

Pensjonsrådgiveren tror likevel prisinformasjon vil komme rimelig snart, for startskuddet nærmer seg.

3. Sjekk administrasjons- og forvaltningskostnader

Engelschiøn sier kostnadene sannsynligvis vil fordeles på to områder: Administrasjonsgebyr og forvaltningshonorar.

Administrasjonsgebyret er en fast kostnad som påløper uansett sum oppspart. Engelschiøn påpeker at administrasjonsgebyret blir viktigere jo mindre beholdning man har, ettersom det da vil utgjøre en større andel av beholdningen.

Forvaltningshonoraret pleier å være en prosentsats av beholdningen, og varierer etter hvor mye du har spart opp. Noen selskaper vil tilby muligheten til å individualisere sparingen helt ned på enkeltfond: Forvaltningshonoraret kan da variere ut i fra hva slags fond du velger – aktivt forvaltede fond er tradisjonelt dyrere enn passivt forvaltede fond (indeksfond).

Plahte har et håp om at unødige administrasjonsgebyr blir borte hos samtlige leverandører, men det gjenstår altså å se. Hun forutsetter at prisinformasjon blir lett tilgjengelig, objektiv og transparent.

Forbukerrådet har varslet at de vil følge med på hvordan markedet utvikler seg. De vil også liste opp tilbydere via Finansportalen, og rådgiverne anbefaler folk til å følge med der.

– Jeg håper og tror det her vil bli mulig å legge inn sparebeløpet man har, slik at man får opp det beste tilbudet for en selv. Man kan jo få ulike svar, avhengig av om beholdningen er stor eller liten, poengterer Engelschiøn.

I energimarkedet har flere operert med gunstige introduksjonstilbud, for å så øke prisene etter kort tid. Engelschiøn ser ikke bort ifra at vi vil se eksempler på det samme for pensjonsmarkedet, men forventer at myndighetene er på ballen og rydder opp i slike tilfeller.

4. Sjekk brukergrensesnittet

De ulike leverandørene vil tilby forskjellige produkter og muligheter for tilpasning. Mens noen markedsfører at det vil være enkelt å være pensjonskunde hos dem, legger andre vekt på de store valgmulighetene de tilbyr når du skal plassere sparepengene.

Engelschiøn understreker at brukergrensesnittet vil være svært viktig i denne sammenhengen. Flere tilbyr i dag egne spare-apper, og pensjonsrådgiveren forventer at dette også kommer for pensjonskontoen.

– Her bør du enkelt kunne plassere pengene og få informasjon om hvor mye man kan forvente å få i pensjon. Det hjelper ikke at man kan velge fra alle fond i verden dersom brukergrensesnittet er uforståelig, sier hun.

5. Sjekk investeringsprofil, risiko og etiske avveininger

Selv om forvaltningshonorar og faste kostnader har mye å si for pensjonen din, er det én ting som er viktigere, ifølge Engelschiøn: Investeringsprofilen.

Selskapene tilbyr ulike investeringsprofiler som innebærer ulik grad av risiko. Jo høyere aksjeandel, jo større risiko. Dette henger gjerne sammen med alderen din: Jo yngre du er, jo større risiko bør du ta.

– Historisk har pensjonstilbyderne vært veldig konservative, med nokså lav risiko som standard. Nå begynner mange automatisk nedtrapping av risiko fra man er 55 år. De fleste anbefaler en veldig høy aksjeandel fram til det er mellom fem og ti år til du skal pensjonere deg, sier Engelschiøn.

Plahte mener det er viktig å ha et bevisst forhold til egen risikoprofil. Hun minner om at innskuddspensjonen for de fleste utgjør en liten andel av den enkeltes totalpensjon.

– Risiko bør med andre ord vurderes i lys av den totale risikoen man har på sin pensjonsportefølje. Siste krone fra innskuddsordningen kommer som hovedregel først til utbetaling ved fylte 77 år, minner hun om.

Selskapene tilbyr ofte også mulighet for å velge etiske og bærekraftige profiler. Du bør tenke over hva som er viktig for deg, råder Engelschiøn.

Ulike typer mennesker vil også tiltrekkes ulike tilbydere: Noen vil bare at pensjonen skal bli tatt hånd om, mens andre gjerne vil ha større kontroll over plasseringen.

Lønner det seg å bytte?

Så kommer det store spørsmålet: Vil det lønne seg å velge en annen pensjonsleverandør enn den arbeidsgiveren din har avtale med?

Du må da tross alt betale forvaltnings- og eventuelt administrasjonskostnader selv. Samtidig får du en standardkompensasjon fra arbeidsgiver tilsvarende forvaltningskostnadene de ville betalt dersom du var kunde hos deres pensjonsselskap.

Ja, i en del tilfeller vil det lønne seg, tror både Plahte og Engelschiøn.

– Det sier seg selv at for eksempel store forbund eller fagforeninger med sin forhandlingsstyrke trolig vil kunne fremforhandle lavere kostnader enn det man oppnår hos nåværende arbeidsgiver, sier Plahte.

Hun poengterer at man uansett må ta et aktivt valg, og ikke forholde seg passiv.

Engelschiøn tror de store arbeidsgiverne, som for eksempel Equinor, allerede har fremforhandlet gode avtaler som det muligens blir vanskelig å matche for privatpersonen.

– Ansatte i små bedrifter vil derimot kanskje være tjent med å bytte, sier hun.