Freyrs teknologidirektør: – Åpenbart at våre sterkeste konkurrenter kommer til å være de kinesiske leverandørene

Lysaker, Bærum: Utfordringen med å bygge en helelektrisk racerbil fikk brønnøysunderen Eirik Børsheim (35)til å redefinere masteroppgaven sin til å handle om integrasjon av litiumionbatteri i fremdriftssystemer.

I dag er den globale etterspørselen etter spesialkompetansen hans en del av det som bransjeorganisasjonen Norsk Industri kaller «batteritidsklemma».

– Vi var en gjeng over gjennomsnittet interesserte folk som startet et prosjekt som heter Revolve NTNU. Vi bygde Norges første helelektriske racerbil mens vi gikk tredje året på studiet. Det gjorde meg veldig klar på at batterier var noe jeg ville jobbe med i fremtiden, sier Børsheim, som i dag er VP (Vice President) i produkt- og teknologiutvikling i Freyr Battery.

– Tiden er nå

Den tidligere studenten på energi- og miljølinjen ved NTNU leder et team med alt fra nyutdannede master- og doktorgradskandidater fra norske universiteter til senior batterikompetanse som er hentet fra utlandet.

I 2022 la regjeringen frem Norges batteristrategi, med ti grep som skal bringe Norge i front på batteriindustri.

Et av grepene handlet om en storsatsing på utvikling av nasjonal kompetanse i hele verdikjeden.

– Tiden er nå. Det er åpenbart at våre sterkeste konkurrenter i batteriindustrien kommer til å være de kinesiske leverandørene, og på kundesiden er det et strategisk driv etter å etablere en trygg leverandørkjede, sier Børsheim, som har jobbet i Freyr siden 2020.

Fortsatt tro på nye jobber

Menon Economics anslår at batterinæringen kan bidra med mellom 3250 og 13.400 nye arbeidsplasser i 2030. Ifølge rapporten «Sysselsetting og ringvirkninger av norsk battericelleproduksjon», som ble skrevet på oppdrag for Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (Nito) i 2022, er tilgang til kompetanse en av de største hindringene for å oppnå et høyvekstscenario for batterisektoren.

Nyheter om etableringer og nye arbeidsplasser har kommet på løpende bånd og gitt håp om sysselsetting og aktivitet i flere lokalsamfunn de siste årene. Tilbake i 2021 meldte batteriselskapet Morrow at satsingen i Arendal ville føre til 2500 nye arbeidsplasser, mens Freyrs utvidelse i Mo i Rana skulle ha behov for minst 1500 ansatte, mange med ingeniørutdanning.

Morrow Batteries' HR-direktør Elisabeth Meidel bekrefter at selskapets behov for nye medarbeidere ikke har endret seg de siste to årene.

– Vi har planlagt flere gigafabrikker, og når disse er ferdigstilt, forventer vi å ende på 2500 medarbeidere. Jeg tror det er et forsiktig anslag, men det er det vi er komfortable med å gå ut med, sier Meidel.

Freyr kvitter seg med ansatte

I november kom beskjeden om at Freyrs planlagte batterifabrikk i Mo i Rana, Giga Arctic, settes på pause og at selskapet fokuserer på bygging av fabrikken i USA. «Norge og Europa har ennå ikke tilbudt et konkurransedyktig svar på U.S. Inflation Reduction Act (IRA) eller lignende insentiver i Canada», skrev selskapet i sin kvartalsrapport. Det ble også kjent at 78 ansatte måtte gå.

Freyrs teknologileder mener det har blitt kommunisert et uriktig bilde av situasjonen i batteriselskapet og at oppsigelsene har skjedd på en ryddig og transparent måte. At arbeidsgiveren nå flytter fokus bort fra Norge, har ikke hatt noe å si for 35-åringens motivasjon.

– Det har endret lite for min del. Det er en restruktureringsprosess som skal gjøre oss til et mer effektivt selskap. Det gjør det mulig for oss som jobber med teknologi å ta tak i de utfordringene som finnes, og å jobbe fokusert for å drive med kompleks problemløsning, sier Børsheim.

Hard kamp om kompetanse

Fagforeningen Tekna frykter at utsettelser og stans i viktige satsinger i fornybare næringer i Norge vil føre til at rekrutteringsproblemene de fornybare næringene allerede opplever, forsterker seg.

– Det er uhyre viktig at utsettelse av batterisatsing ikke stanser den grønne omstillinga i Norge og at fornybare næringer nå ikke mister denne kompetansen, sier Tekna-president Elisabeth Haugsbø.

Hun viser til at det er hard kamp om arbeidskraften i Norge i dag, spesielt ingeniører.

Børsheim er enig i at det er en risiko for at Norge ikke har nok kompetanse i oppskaleringen av batterinæringen. Han tror også det er en risiko for at den vi har, kan forsvinne til utlandet.

– Jeg er bekymret for det. Det haster med å spisse kompetansen som finnes i Norge i dag og å tilegne oss viktig erfaring fra batteriindustrien. Nå svarer jeg på vegne av norsk batteriindustri. Det er mange spennende prosjekter som foregår ute i verden, og det er stor etterspørsel etter folk med riktig kompetanse.

Han mener Norge kan være attraktivt for batterispesialister gjennom å tilby verdensledende fasiliteter for laboratoriearbeid, men at infrastruktur for å drive fullskala produksjon må på plass.

– Det er såpass kamp om ressurser i det europeiske og det amerikanske markedet. Det vi må være konkurransedyktige på, er så klart lønn, men vi må også ha nødvendig infrastruktur i Norge for å kunne drive fornuftig teknologiutvikling og produktutvikling.