Flyktninger med ingeniørutdanning får praksis og jobbhjelp

I tre måneder har de to ingeniørene hatt arbeidsplass i ÅF, og gått på jobb i kontorbygget noen hundre meter fra Lysaker stasjon.

Både Heba Arabi og Julian Andres Larrarte er sivilingeniører, og håper at de vil få en jobb der de får bruk for utdanningen sin.

– Det er veldig spennende i ÅF. Vi får ikke så store prosjekter, men vi får små, relevante oppgaver for å kunne lære verktøy og metodikk. Alle er veldig hyggelige og vil hjelpe, sier Arabi.

Etter praksis og tilleggsutdanning på Oslomet, håper de jobbsjansene er bedre.

– Jeg tror det er enklere å få jobb. Vi får en attest, vi har litt arbeidserfaring å vise til og utdanning fra Norge, sier Larrarte.

• Les også: Ingeniørselskapet fikk flere ledere, mangedoblet resultatene (Ekstra)

Et år på Oslomet

Dette studieåret har de gått et studium laget spesielt for at ingeniører med flyktning- og innvandrerbakgrunn skal få relevante jobber.

– Noen ganger er bedrifter litt bekymret for å ansette folk fra utlandet. Nå har vi jobberfaring, og flere muligheter, sier han.

I høst startet de som første kull med ti andre innvandrere med ingeniørbakgrunn. Flertallet av dem er flyktninger, og kommer fra Syria, Etiopia, Tyrkia, Irak og Eritrea. Studentene har både lært norsk og samfunnsfag, i tillegg til at de snart er ferdige med tre måneders praksis. Sju av de tolv har hatt praksisplassen sin i ÅF.

• Fersk undersøkelse: Disse ingeniørene er mest stressa (Ekstra)

Kom hit for kjærligheten

Arabi er spesialist på miljø, vann og avløp. Hun har bachelorgrad fra Syria og en mastergrad fra Frankrike.

Utdanningen hennes ble godkjent i Norge, men det er likevel vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet.

Hun forteller at hun har søkt på jobber, men at det har vært vanskelig for arbeidsgiverne å få en forståelse for hva hun kunne gjøre.

– Og jeg visste ikke hva jeg kunne gjøre jeg heller, for jeg har ikke arbeidserfaring. Jeg kom ikke inn i arbeidsmarkedet i Syria. Jeg rakk ikke det, sier hun.

Julian Andres Larrarte flyttet hit for to og et halvt år siden fra Columbia. Han har status som innvandrer.

– Jeg kom hit på grunn av kjærligheten, sier han smilende.

• Slik ser det ut på Under: Se bildene fra Snøhetta-restauranten

Vant til mer hierarki

Larrarte er sivilingeniør, og har spesialisert seg på vei, teknikk og veidekke. Han har en bachelorgrard fra Colombia og en mastergrad fra Spania.

– Jeg trodde det skulle være enkelt å komme inn på arbeidsmarkedet, men det var ikke det, sier han.

Begge har observert at det ikke er det samme hierarkiet i norske bedrifter som de er vant til.

– I Syria er det veldig sånn at sjefen er sjef, og kanskje han kan kjefte på deg, sier Arabi.

Larrarte har erfart å jobbe under andre forhold.

– Man får ikke bestemme mye, og det er mye press på grunn av økonomi og tid. I utlandet kan ingeniører jobbe mange timer overtid uten å få betalt.

• Mjøstårnet: Verdens høyeste trehus har åpnet

Håper på jobb etter praksisen

Praksisperioden varer til påske. Nå håper de at de kan få en jobb der de får bruk for utdanningen sin.

– Det var ikke lett å få praksisplass. Vi er veldig takknemlige for at ÅF ga oss denne sjansen, sier Larrarte.

Administrerende direktør i ÅF Christopher Klepsland sier at ÅF gjør dette for at ingeniørene skal få relevant praksis og komme raskere ut i arbeidslivet.

– Det er knapphet på ingeniører i både Norge og Skandinavia, så dette kan bli en verdifull rekrutteringskanal, sier Klepsland.

ÅF i Sverige har ansatt over 100 ingeniører med flyktningebakgrunn.

Ikke nok kvalifiserte studenter

Kirsten Aarset er prodekan for utdanning ved OsloMet og prosjektansvarlig for kompletterende ingeniør- og teknologiutdanning.

Hun forteller at det var mange søkere til utdanningen, men bare 12 som var kvalifiserte. I utgangspunktet var det planlagt for 30 studenter. For å få et godt utbytte av året, var det imidlertid et krav om både norskkunnskaper, engelskkunnskaper og ingeniørutdanning.

I utgangspunktet var det tenkt som et tilbud til flyktninger, men fordi det ikke ble fullt, ble det også tatt inn andre med utdanning og bakgrunn utenfor Norge, som Julian Larrarte.

Mange av de som søkte hadde bakgrunn fra Syria.

– De som ikke kom inn, manglet enten norsk eller engelsk, forteller Aarset.

• ÅF dropper tegninger i bro-prosjekt: – 3D-modellen inneholder all informasjon (Ekstra)

Samfunnsansvar

Hun forteller at studentene ser frem til praksisperioden og ser på det som en mulighet for å få referanser og en fot innenfor arbeidslivet.

– Bedriften investerer for å gi studentene praksisplass, men det er også en måte å rekruttere på, sier Aarset.

Hun mener også at bedriftene har et samfunnsansvar.

– For Norge er det svært viktig å få brukt den kompetansen som de har. Det er integrering og mangfold, og en fordel å få andre impulser inn.

• Equinor fikk 5.000 søknader på sommerjobb: Nå vil de gi nyutdannede en sjanse