Fenger elever med et smell

Det er utrolig hvilke krefter en vanndråpe ned i en liten haug med natriumperoksid (Na₂O₂) og svovel kan utløse. Ikke bare forvandles det svarte pulveret om til gnistrende flammer; godt voksne menn forvandles også om til små gutter med glitrende øyne.

– Vi liker at det smeller, vi. Gjerne hvis det smeller litt ekstra, sier Magne Sydnes (49), professor og dekan ved institutt for kjemi, biovitenskap og miljøteknologi, og prodekan ved det teknisk-naturvitenskaplige fakultet ved Universitetet i Stavanger (UiS), idet han med et forventningsfullt glis fyller ei lita brusflaske med flytende nitrogen for neste eksperiment.

– Men vi må passe på at lampa ikke ryker, sier Inge Christ (68) og titter opp i lysstoffrørene over dem.

Christ, som er avdelingsleder samme sted, plasserer bøtta de har lagt brusflaska i, og dekket med en haug fargesprakende baller, ned på gulvet for sikkerhets skyld.

Filmer for faget

To fotografer filmer eksperimentene som er bestemt på forhånd, men som er uten manus for dialog. To effektive dager går med til opptakene som klippes sammen til UiS sin faste juletradisjon: Julekalenderen med 24 kjemi- og fysikkeksperiment. En tradisjon som fenger barn og voksne over hele verden.

Julekalenderen skal få flere barn til å synes at realfag er gøy. Økt rekruttering til det Christ kaller STEM-fag: Science, Technology, Engineering, Math, trengs både i Norge og andre europeiske land.

– Halvparten av utlyste stillinger i Europa er innen STEM, hevder Christ som rett før innspilling kom hjem fra Kroatia der han deltar i et EØS-finansiert prosjekt som skal få barna i tre kroatiske byer til å falle for fysikk og kjemi.

Uendelighet av eksperiment

Da første julekalender kom på lufta i 2015, stod Inge Christ alene foran kamera. I 2016, fikk han selskap av Magne Sydnes. De siste par årene har to til fra UiS sitt skolelaboratorium, Mari Mæland Nilsen (45) og Markus Barkved (30), blitt del av rollebesetningen med egne episoder.

De går ikke tom for idéer til nye eksperiment, og unngår repriser.

– Det er uendelig med mulige eksperiment, sier Christ og trekker fram en murstein av ei bok: «Chemical Demonstrations volume 1», av Bassam Z. Shakhashiri.

– Vi har ikke kommet halvveis i denne ennå. Og det er 5 bind, sier Christ og legger til at inspirasjon også hentes fra Youtube, samt andre bøker med eksperiment.

Planlegging av neste års smell og fyrverkeri starter allerede før siste røyksky er luftet ut av skolelaboratoriet.

– Vi har mange eksperiment med smell i. Det fenger barna. Men vi har også eksperiment alle trygt kan gjøre hjemme, legger Sydnes til.

Skolebesøk

Bekymringen er at stadig færre velger realfag. Christ tror at noe av forklaringen skyldes at flere lærere er usikre i kjemifaget. Selv er han ikke usikker. Han har en livslang erfaring med kjemi å se tilbake på.

– Jeg oppdaget kjemien da jeg kom over min fars ugressmiddel. Vi samlet det sammen og tente bål. Og så gikk det med en del postkasser i nabolaget, ler han.

– Men ingen unger driver med slikt lenger, legger han til.

I stedet for å eksperimentere med naboens postkasse, kan barna få et trygt innblikk i kjemiens fascinerende verden gjennom besøk på skolelaboratoriet. Selv har Christ et femtitalls skolebesøk hvert år. Enten kommer klassene på besøk til skolelaboratoriet på UiS, eller så drar han ut til skolene for å gjøre eksperimentene der.

– Jeg vet at mange skoler viser eksperimentene fra Julekalenderen i forbindelse med undervisningen sier han.

Markus Barkved, som utenom 50 prosent stilling på skolelaboratoriet på UiS også jobber 50 prosent som lærer på Smiodden ungdomsskole i Stavanger, utfører lignende eksperiment med sine elever.

– Jeg får ha med noe utstyr fra universitetet til skolen for å gjøre eksperiment med elevene. Slik får skolelaboratoriet også testet opplegg på ungdomsskoleelever. Blant annet har vi sendt opp papirraketter fra utskytingsramper. Vi testet rakettene i valgfaget «Programmering» der elevene skulle bruke koding til å beregne hvor høyt rakettene går. Det er tydelig at slike eksperiment fenger, for dette er noe elevene forteller om hjemme, sier han.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 10/2022