Etter 2 måneder i sjefsstolen er han positivt overrasket over Innovasjon Norge

Arendalsuka: Som tidligere politiker og Abeliasjef er Innovasjon Norges nye administrerende direktør Håkon Haugli ingen nykommer på Arendalsuka. Likevel merker han en betydelig endring.

– Dette arrangementet er blitt større og mer profesjonelt for hvert år. Jeg synes temaene også forandrer seg. I år ser jeg en dreining mot bærekraft og de utfordringer Norge møter når vi skal balansere inntekter og utgifter etterhvert som olje- og gassinntektene reduseres. Nå trenger vi å finne nye inntektsmuligheter for å opprettholde velstand og lønnsnivå, sier han.

Innovasjon Norge var tydelig til stede i Arendal. De hadde fire egne arrangementer og de ti, tolv fra organisasjonen som var der opptrådte på rundt 40 andre arrangementer.

– Det er viktig for oss av mange grunner å være på Arendalsuka. Her er politikerne som er våre oppdragsgivere og bedriftene vi jobber for. Dette er en unik anledning til å treffe alle vi trenger å snakke med, få innspill og knytte nye kontakter, sier Haugli.

Peker ut fire hovedområder

Haugli peker på fire områder Innovasjon Norges vil jobbe ekstra mye med. Ikke overraskende kommer digitalisering opp som det første fra den tidligere Abelia-sjefen.

Han vil også styrke kompetansen til små og mellomstore bedrifter, jobbe for å få mer fart på eksportnæringene og få fram flere som kan bidra på området. Haugli ser også et stort potensial i å koble sammen private og offentlige slik at de kan innovere sammen og sørge for at byer, kommuner og staten bruker sin innkjøpsmakt på en bedre måte.

Til slutt ønsker han å skape en større forståelse internt for hvordan de Innovasjon Norge jobber med etterspør tjenestene deres.

Fratrukket ferie har Haugli sittet to måneder i jobben, men han har gjort sine refleksjoner.

– Jeg trodde Innovasjon Norge merket alle endringene rundt seg i randsonen av organisasjonen. Altså de med kontakt med noen bransjer. Men så opplever jeg at hele organisasjonen er veldig endringsorientert og at vi kontinuerlig tilpasser oss den dynamiske situasjonen næringslivet og samfunnet rundt oss gjennomgår. Jeg tror nok mange på utsiden ennå tenker på oss som et slags direktorat, men vi er mye mer i kontakt med de vi samarbeider med. Jeg opplever at organisasjonen vår er veldig bevisst oppdraget vårt, selv om jeg er klar over at det kan høres ut som en klisje, sier Haugli.

Vil ha bedre kontakt med universiteter og høgskoler

Selv om han er sikker på at Innovasjon Norges omdømme og evne til å hjelpe selskaper har blitt mye bedre er det ting han ønsker å forbedre. Han mener alle bedriftene de jobber med trenger mer kontakt med kompetansen som finnes i universiteter og høgskoler.

– Jeg skjønnet at dette vil overlappe en del av rollen til Forskningsrådet, men vi må tenke på at vi skal styrke bedriftene som hører hjemme innen vårt oppdrag. Men jeg har ingen prestisje på dette. Om det betyr at vi heller bør avgi oppgaver, så kan vi gjøre det. Departementet skal gå gjennom virkemiddelapparatet og jeg er mest opptatt at det gjør at de små og mellomstore bedriftene får et best mulig tilbud fra det offentlige. Mange av organisasjonene som utgjør virkemiddelapparatet har overlappende oppgaver og det gjøre det ikke enkelt for brukerne. Jeg håper gjennomganger vil bidra til å endre det, sier han.

Vil gjerne samarbeide

Ikke uventet er sjefen i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, enig med Haugli når vi spør han om synspunkter på gjennomgangen av virkemiddelapparatet,

– Vi er opptatt av et effektivt og forenklet virkemiddelapparat der vi får mest mulig igjen for pengene Norge investerer i forskning og innovasjon. Derfor ønsker vi oss et helhetlig virkemiddelapparat som unngår dobbeltarbeid og overlapp mellom de ulike virkemiddelaktørene, og at det skal bli enklere for brukere å finne relevante ordninger. Det ønsker vi å samarbeide enda tettere med Innovasjon Norge for å realisere.

Han viser til at utdanningssektoren og forskningsinstitusjonene i mange år har samarbeidet tett med næringslivet og at Forskningsrådet har virkemidler som støtter slikt samarbeid om FoU-basert innovasjon.

Det gjør de både ved å støtte universiteter, høgskoler og institutters arbeid med nyskaping og samarbeid med små og store bedrifter, og bedriftenes behov for å benytte FoU-institusjonene i sitt innovasjonsarbeid.

– Vi ønsker å styrke dette samarbeidet fra begge kanter. Vi og Innovasjon Norge har komplementære virkemidler for de små og mellomstore bedriftene. Vi støtter FoU-aktivitet, mens Innovasjon Norge har virkemidler for å støtte avklaring av markedsmuligheter og gir risikoavlastning, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen.

Pakkeforløp for gründere

Norge har blitt et gründerland. Med over 62.000 nye bedrifter i 2017 slår vi både svensker og dansker i antall pro capita. De fleste nye arbeidsplassene skapes i disse bedriftene i de første fem årene deres.

– Det er fint med enhjørninger, men disse selskapene er veldig viktig for landet vårt. De må vi bli flinkere til å hjelpe. Det er ikke lett for de som starter selskaper å få den støtten fra det offentlige de trenger, og jeg tror vi må skape et slags pakkeforløp for dem etter modell fra helsevesenet.

Risikoavlastning

Selv om det er høyt tempo i bedriftsetableringer henger vi etter de andre nordiske landene når de skal skaleres opp. Mange bukker under fordi de ikke klarer å vokse seg gjennom den kapitalkrevende fasen.

– Vi må innse at privat kapital av og til kommer til kort og da må vi stille opp for å avlaste noe av risikoen. Det blir litt den samme rollen som et forsikringsselskap har. EU opererer med begrepet blended finance som er blandingen av tilskudd, lånebehov og aksjekapital. Vi trenger et tettere samarbeid mellom det offentlige og venturekapitalen, sier Haugli og lover mer refleksjoner og tanker etter noen måneder til i stolen.