Er du irritert på sjefen? Dette er innafor å si og gjøre

– Alle har rett til å være seg selv på jobb. Men det går en grense, og du bør tenke over hvordan du selv blir oppfattet i arbeidsmiljøet, sier Anne Cathrine Hunstad, advokat og avdelingsleder ved juridisk avdeling i Tekna.

Det kan oppstå konflikter på arbeidsplassen om folk blir uenige om alt fra prioriteringer, arbeidsforhold eller arbeidskrav. De fleste ledere har tanker om egen rolle og hvorvidt de kan slippe løs egne følelser overfor de ansatte. Men hva skjer om det topper seg for deg som ansatt, og du lirer av deg ting du aller helst ikke burde si?

Den mye omtalte konflikten i Oslo tingrett mellom tidligere programleder Line Andersen og arbeidsgiver NRK, er et eksempel på dette. Et av forholdene som har kommet frem, er at Andersen kalte flere ledere for «jævla idioter» på vei ut av et møte. Hun har i retten sagt at hun sparker oppover, ikke nedover.

Medarbeider må dempe seg

Men er det greit å skjelle ut ledere i en pågående konflikt? Og hva kan man egentlig kalle en leder uten å sette egen jobb i fare?

– Hvor grensen går, er en konkret vurdering i hver enkelt sak. Noen arbeidsplasser har litt røffere tone enn andre. Men det blir veldig fort uro i et miljø om noen er for høylytte og slenger med dører. Utvikler det seg en samarbeidskonflikt, har arbeidsgiver både styringsrett og plikt til å prøve å løse den og anledning til å be den ansatte dempe seg, sier Hunstad som poengterer at hun snakker på generelt grunnlag og ikke vil kommentere den aktuelle NRK-saken.

Tekna-advokaten er derimot kjent med at også deres medlemmer har opplevd lignende saker.

– Vi har hatt saker med samarbeidskonflikter, men det er da ofte en underliggende konflikt. På vegne av medlemmene går vi da inn og vurderer sak og situasjon - hva har arbeidsgiver foretatt for å løse konflikten, og hva er det den ansatte rent faktisk har foretatt seg, sier Hunstad som råder en ansatt som har vært krass mot egen leder om å ta grep.

– Da bør du først gå i deg selv, og se på om noen har hatt reelle grunner for å mislike din oppførsel, eller om påstandene fremmes for å legge lokk på det du har å si. Om vi i Tekna er enig i at det ikke er greit det som er blitt sagt, sier vi ifra om det. Men vi må også vurdere hva som er grunnlaget for oppførselen og de bakenforliggende grunner, og om medlemmet har grunn til å reagere.

Hunstads erfaring er at de fleste slike saker løser seg, men ytterste konsekvens kan være at den ansatte mister jobben.

– Det å forsøke å se seg selv litt utenfra, og justere adferd hvis nødvendig, er ikke bare klokt, men det kan også redde jobben din. Mener arbeidsgiver at oppførselen er uakseptabel, men den likevel gjentas over tid, kan det være grunnlag for en oppsigelse. Arbeidsgiver må da dokumetere at det foreligger uakseptabel oppførsel, at det har vært tatt opp med vedkommende og at den ansatte har fått en reell mulighet til å endre atferd, sier hun.

Har du en kollega som ofte slenger med leppa, er det viktig å si ifra til leder eller til verneombud, mener Hunstad.

– Alle har krav på et godt psykososialt miljø, og det vil påvirke arbeidsmiljøet om du har en medarbeider som kjefter og smeller. Da vil kollegene bli usikre, og ledelsen må gi vedkommende tilbakemelding, sier hun.

Folkeskikk

Også Farah Ali, advokat og konstituert sjef for juridisk seksjon i Nito, mener det er vanskelig å fastslå hvor grensene for uttalelser går i en konflikt mellom medarbeider og leder.

– Vi har den typen saker og er kjent med problemstillingen. Men hva som godtas kan være ulikt fra leder til leder og arbeidsplass til arbeidsplass, sier hun.

– Jeg vet at i arbeidsmiljø der det er litt røffere, er terskelen for å tåle ulike uttrykk noe sterkere. Uten å generalisere er det kanskje noe røffere miljø i en fabrikk eller på et verksted enn i administrasjonen til en større bedrift. Det handler også om lederstil og måten ting sies på. Kaller man lederen en idiot i en spøkende sammenheng, er det noe helt annet enn i en opphetet diskusjon. Ren folkeskikk er vel en god rettesnor.

Ali mener ikke at en ansatt nødvendigvis setter jobben i fare ved å rase mot egen sjef.

– Terskelen for å si opp en ansatt er høy, og det vil alltids være en konkret helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle før man kan gå så langt som til oppsigelse. Hvor denne terskelen skal gå prøves til stadighet av domstolene, slik som NRK-saken.