Du kan være i full jobb og samtidig være utbrent. Dette er tegnene

Været skifter, men du legger kanskje ikke så godt merke til det lenger. Nøklene blir stadig borte. Du kjenner ikke den samme tilfredsheten etter joggeturen. Eller gleden over at fotballaget til 9-åringen vant kampen. Hvis du i det hele tatt prioriterte å se på, siden du var på etterskudd med to rapporter.

Det er beskrevet over 100 mulige symptomer på utbrenthet i faglitteraturen. Hvilke symptomer man opplever er helt individuelt, men de kan deles inn i fire grupper. Disse beskriver vi lenger ned i artikkelen.

Vi har snakket med NTNU-professor Siw Tone Innstrand, psykiater Ingunn Amble og spesialpsykolog Gry Stålsett ved Modum Bad om hvordan man kan vite om man bare er mer sliten enn vanlig eller om man faktisk er i ferd med å bli utbrent. Alle har bred erfaring fra feltet.

– Det holder ikke at man bare føler seg litt trøtt en dag. Det er mer en ekstrem form for utmattelse som varer over tid. Ting man tidligere syntes var spennende kan oppleves som tungt og være demotiverende, sier Innstrand, som er professor i arbeidshelsepsykologi.

Tre faser

– Ofte snakker vi om tre ulike faser, hvor man først føler seg svært utmattet, noe som etterhvert fører til at man distanserer seg fra jobb. Til slutt mister man troen på seg selv og sine evner. Det er da man ofte snakker om «å møte veggen», sier NTNU-professoren.

Mange innen faget mener det å distansere seg fra jobb er et like viktig symptom som selve utmattelsen. Fenomenet beskrives gjerne som kynisme eller depersonalisering. Det er noe behandlere på Modum Bad ofte opplever.

– Mange forteller at de ikke klarer å engasjere seg lenger. De er mer likegyldige til mennesker rundt seg. Det som vanligvis gjør en motivert og entusiastisk for jobben, er borte. Det de syntes var gøy og meningsfylt, oppleves ikke slik lenger, sier psykiater Ingunn Amble, leder ved Modum Bads seksjon for forebyggende arbeidshelse.

Rammer familien først

Men når arbeidsgiver først merker en endring, har prosessen gått langt. Arbeidsplassen er ofte den siste som merker endringene, forteller Amble. For det er ikke slik at utbrentheten rammer en med et smell.

– Det er ikke slik at alle utbrente våkner en dag og ikke greier å røre seg. Man kan være utbrent lenge før det. Pliktfølelsen overfor jobben kan være svært sterk, det er mulig å være i full jobb selv om du er utbrent, sier Amble.

Psykiateren forteller om utbrente som kommanderer først venstrebenet, så høyrebenet ut av senga om morgenen. Som tvinger seg på jobb og gjennom arbeidsoppgavene, og klarer det på et vis ved å koble inn autopiloten. De bruker alle reservene de har til å overstyre signalene fra kroppen om at den ikke orker mer.

Fire grupper med symptomer

NTNU-professoren deler symptomene utbrente kan oppleve inn i fire grupper. Vi har snakket med to kliniske behandlere ved Modum Bad, som supplerer med sine erfaringer:

– Mange av symptomene glir over i hverandre. Og det er ikke nødvendigvis slik at man kommer til å bli utbrent om man opplever noen av disse, sier NTNU-professoren.

1. Følelsesmessige symptomer

Det er vanskelig å stå i store belastninger over tid. Terskelen for å bli frustrert og irritert senkes. Man blir ikke like glad eller like lei seg som tidligere. Andre sentrale følelser er skam, skyldfølelse, tristhet og resignasjon.

– Folk forteller at de blir likegyldige til dem rundt seg. Mange greier for eksempel ikke engasjere seg like mye i barnas problemer som før, og opplever det som veldig smertefullt at de ikke føler det de pleier overfor de nærmeste, sier Amble.

2. Tankemessige/kognitive symptomer

Det er vanlig å føle seg hjelpeløs og sårbar og at man ikke strekker til. Selvbildet svekkes, man tåler dårligere kritikk.

Hjernetåke, nummenhet og sviktende hukommelse er vanlige symptomer.

– Mange får konsentrasjonsproblemer og kan bli sittende og stirre ut i luften. Man husker ikke prosedyrer på jobb man egentlig kjenner godt. En blir mer usikker og må spørre folk rundt seg. En får ikke unna oppgaver like raskt som før, selv om man prøver hardt å skjerpe seg, forteller Amble ved Modum bad.

Ikke sjelden kan en ellers trygg person bli mer sårbar og fortere krenket, forteller psykolog Gry Stålsett ved Modum Bad:

– Uenigheter som ellers ville vært normalt og fruktbart, blir til oppgitthet, tilbaketrekning eller til rigid tenkning og konflikt. En kan oppleve at ledere eller kolleger som vanligvis er joviale blir mer krasse, utålmodige og kanskje trekker seg mer inn i seg selv.

3. Atferdsendringer

Det er vanlig å distansere seg fra jobben for å slippe å involvere seg. En kan bli negativt innstilt til arbeidsoppgavene og oftere uttrykke motstand mot endringer. Kollegaer kan for eksempel oppleve at en opptrer upassende eller negativt overfor for eksempel kunder.

En kan trekke seg mer tilbake, droppe møter og lunsjen med kollegaer for å rekke å bli ferdig med oppgavene. Man har det gjerne for travelt til å delta på møter, takker nei til sosiale invitasjoner og slutter å invitere gjester.

– Dette kan føre en inn i en ond spiral, hvor man bare forverrer situasjonen. Man gjør mindre av det som vanligvis gir en energi, som å trene, gjøre lystbetonte aktiviteter og tilbringe tid med venner og familie for å kompensere for svikt i egen arbeidskapasitet, sier Amble ved Modum Bad.

Sykefraværet øker. Man tar mindre initiativ, og mange synes det er krevende å samarbeide med andre. Mange tviholder på fasaden og viser ikke hvor slitne de faktisk er.

4. Fysiske plager

En kan oppleve en rekke psykosomatiske plager, som hodepine, mageproblemer, rastløshet og søvnproblemer, stivhet i skuldre og nakke og svimmelhet.

– Det er vanlig å få fysiske reaksjoner, fordi man tærer på kreftene over lang tid. Ofte reduseres immunforsvaret, og man blir hyppigere utsatt for infeksjoner. Mange blir mer utsatt for belastningsskader fordi man spenner kroppen. Summen av alle belastningene blir for stor, sier NTNU-professor Siw Tone Innstrand.

Når sykemeldingen er et faktum, kan tilstanden minne om en depresjon. Men det er en vesensforskjell. Der depresjonen kan oppstå uavhengig av kontekst, er utbrenthet per definisjon utløst i forbindelse med langvarig stress i jobben.

Utbrente menn kan gå under radaren

Tidligere var det en utbredt oppfatning av at kvinner ble oftere og mer utbrent enn menn. Nå vet man at det er feil, sier spesialpsykolog Gry Stålsett.

– I dag ser vi at utbrenthet i høy grad også rammer menn, men flere metastudier viser at symptomene kan være litt ulike. Mens kvinner blir mer emosjonelt utmattede, kan menn reagere ved å bli mer numne og fremmedgjorte fra seg selv og andre. En opplever seg selv og andre mer på avstand og blir mer distansert, sier Stålsett.

Menn kan oppleve mer ensomhet i tilstanden enn kvinner, erfarer spesialpsykologen, fordi utbrente med disse symptomene raskere blir oppdaget av kollegaer og arbeidsgivere, og blir oppfattet annerledes av omgivelsene. Det er mer sympati for en som oppfattes som emosjonelt utbrent.

– En person som virker kaldere, likegyldig og mer kynisk, som er det vi kaller depersonaliserings-reaksjoner, får ikke alltid samme omsorg som emosjonelt utmattede. Symptomene blir heller ikke alltid forstått som en reaksjon på langvarig negativ stressbelastning, sier Stålsett.

Felles for både menn og kvinner er imidlertid at tilstanden kan gi et korridorsyn på fremtiden, opplyser Stålsett, det vil si en følelse av at «sånn jeg har det nå kommer det alltid til å være».

Lager egen varseltrekant

En av metodene Modum Bad bruker når de rådgir og veileder utbrente, uavhengig av kjønn, er å bevisstgjøre folk på endringene som har skjedd i perioden utbrentheten oppstod og notere dem ned. Listen kan brukes som en obs obs-liste i framtiden.

Hvis du vanligvis elsker å sykle, være ute med båten eller spille fotball, men oppdager at det er lenge siden du prioriterte det, kan det være et tegn på at du må vurdere situasjonen.

– Mange forteller at det blir vanskeligere å opprettholde struktur i hverdagen. Hverdagsrutinene løsner, det blir rot med søvn, måltider, avtaler, man drikker kanskje mer og til tidspunkter man ikke har gjort dette før. Vi ber folk ta dette som varselsignaler, hvis det skjer igjen er det fare på ferde.

Da bør man ta et skritt tilbake og kanskje rådføre seg med en man har tillit til.

– Og om det er nødvendig, være borte fra jobb en periode og be om tilpassede oppgaver for å komme tilbake der man skal være, sier Amble.

Dette er andre artikkel i artikkelserien om utbrenthet. Neste artikkel handler om arbeidsgivers rolle.