Det har skjedd et skifte: – Dette er absolutt et godt tidspunkt å skifte jobb

Tallene peker i en retning: Antall stillingsutlysninger fyker i været, arbeidsgivere opplever færre søkere per utlyste stilling og arbeidsledigheten blant ingeniører går ned.

Fortsatt er det noe flere arbeidsledige innen ingeniør- og ikt-fag enn før pandemien, men arbeidsledigheten synker jevnt og trutt. Hvis arbeidsmarkedet består av kjøpere og selgere av arbeidskraft, er vi definitivt over i arbeidsselgers marked, mener Even Bolstad, daglig leder i HR Norge.

Han tror mange arbeidstagere som egentlig var modne for et jobbskifte før pandemien startet, har sittet på gjerdet og ventet på tryggere tider. Den tiden er nå, erfarer Bolstad.

– De siste månedene er det blitt en mye tøffere kamp om de flinke folkene, rekrutteringsselskapene har gode tider og kandidatbunkene er ikke så feite som de var for noen måneder siden. Det er mye rotasjon i arbeidsmarkedet nå, og vi ser utviklingen i ulike indikatorer, blant annet i antall utlyste stillinger på Nav, sier Bolstad.

Nito opplever økt antall henvendelser fra medlemmene. Brorparten av henvendelsene nå er fra ingeniører som ber om hjelp til å gå igjennom arbeidskontrakter hos ny arbeidsgiver, og antallet er langt høyere nå enn før pandemien.

– Vi ser en økning på rundt 20 prosent sammenlignet med samme periode i 2019. Basert på det så kan vi si at det er et godt arbeidsmarked for ingeniører, sier advokat og konstituert sjef for juridisk avdeling i Nito, Farah Ali.

Den samme utviklingen gjelder for sivilingeniører. Også Tekna opplever også høyt påtrykk av medlemmer som vil ha råd om nye arbeidskontrakter og lønn.

– Tekna opplever at markedet for sivilingeniører jevnt over er meget bra, og kanskje spesielt bra innen noen områder som IKT. Det er så absolutt arbeidstakers marked, slik vi ser det, sier avdelingsleder for arbeidsliv i Tekna, Erlend Aarsand.

Nå kurvene for tilbud og etterspørsel har byttet plass, er det en gylden anledning for ansatte som har brygget på et jobbskifte, men som har sittet på gjerdet under pandemien i påvente av bedre tider.

– Dette er et godt tidspunkt å skifte jobb, dersom man ønsker det. Vi ser at det er kamp om vår type kompetanse, og da er det enklere å forhandle seg fram til gunstige betingelser, sier Aarsand.

– Ekstremt hett marked

Finn.no melder at det er 50 prosent flere stillingsutlysninger på deres nettsider nå enn på samme tid i fjor. For noen tekniske bransjer er snittet høyere:

• Innen olje og gass er økningen i antall stillingsutlysninger på 67 prosent (2020)
• For bygg- og anlegg er det en økning i antall stillingsutlysninger på 51 prosent (2020), en økning på 7 prosent sammenlignet med 2019
• For industri og produksjon er veksten i stillingsutlysninger på 78 prosent (2020), en økning på 31 prosent sett mot 2019
• For IT-sektoren er veksten på 54 prosent (2020)

Totalt sett er det en ekstrem vekst i etterspørselen etter arbeidskraft, som har økt på siden først kvartal i år. Ikke bare målt mot 2020, men også mot 2019, sier jobbanalytiker og produktdirektør Christopher Ringvold i Finn.no

– Vi hører høyt og tydelig fra kundene våre at det er et ekstremt hett rekrutteringsmarked. Dette synes også godt i tallene våre hvor vi ser at det er færre kandidater som søker per utlyste stilling, sier Ringvold.

Nye kilder til kompetanse

Når søkerbunkene krymper, må bedrifter tenke nytt når det kommer til å få tak i og beholde den kompetansen de trenger, påpeker Bolstad i HR Norge.

– Det blir økt fokus på talent, både for de du har ansatt og de du ønsker å tiltrekke deg. I og med at det nå er hardere kamp om de rette hodene, må bedriftene finne andre kilder til kompetanse enn de som står på egen lønningsliste.

Bolstad ser konturene av en trend, som har pågått internasjonalt over flere år, nå også komme til Norge, godt hjulpet av nye digitale vaner og kommunikasjonsformer under pandemien.

– Vi har sett at det kommer. Hybridkontor er starten, men jeg tror den internasjonale trenden med å se på alternativer til å ansette og heller hente inn kompetanse ved hjelp av partnerskap, nettverk eller gjennom å kjøpe inn tjenester blir tydeligere også i Norge framover.

– Man kan også ansette folk i utlandet, men det tror jeg sitter lengre inne for mange bedrifter. Med mindre det gjelder kandidater i bestemte miljøer og bedriften kjenner vedkommende godt. Å ha ansatte i utlandet kan fort gi skatteproblemer, sier Bolstad.

Press på å etterutdanne

Selv om pilene peker oppover, er det selvsagt ikke rosenrødt for alle teknologer. Side om side med kraftig etterspørsel etter visse typer kompetanse, finnes den strukturelle arbeidsledigheten. Ved månedsskiftet juli/august lå ledigheten på 1,5 prosent for ingeniør- og ikt-fag. Før pandemien lå ledigheten på 1,1 prosent.

Enkelte grupper, spesielt innen IT, er mer utsatt enn andre for svingninger i hva slags kompetanse som etterspørres, i tillegg til at kompetanse generelt må oppdateres.

I et marked med knapphet på kompetanse, er noe av det mest lønnsomme en bedrift kan gjøre å gå inn tidlig og forebygge at ansattes kompetanse går ut på dato, mener Bolstad:

– Hvis ikke bedriftene finner kompetansen de trenger i bedriften, er det viktigere enn noen gang, for alle parter, å holde kompetansen til medarbeiderne relevante. Men den enkelte medarbeider må ta et tilsvarende stort ansvar om å holde seg oppdatert.

Bolstad trekker fram Telia og DNB som eksempler på bedrifter som har lyktes med å etterutdanne ansatte med kompetanse som har vært i ferd med å bli overflødig, og dermed fått kompetanse de ellers ville slitt med å få tak i.

– Begge har vært flinke til å gi medarbeidere et løft gjennom å tilføre ny kompetanse. Samtidig som de dekker egne behov har de gitt mange medarbeidere mulighet til mange, mange gode år i virksomheten, sier Bolstad.

Kombinasjoner av fag blir viktigere

– Hva bør ingeniører gjøre, om de kjenner på at kompetansen de har ikke er den mest oppdaterte?

– Å ha en ingeniørkompetanse i bunn er en fantastisk fordel, kandidater med bakgrunn i de klassiske STEM-fagene er enormt etterspurt. Samtidig ser at den virkelige veksten er jobber der man kombinerer disse med en annen kompetanse, sier Bolstad.

Han trekker fram studiet Industriell økonomi som et godt eksempel, der studiet består av tre deler, teknologi, økonomi og ledelse.

– Teknologer kan enten grave seg ned og bli enda flinkere på det de kan fra før, spesialisten er alltid etterspurt, men det kan være minst like gunstig å bygge på en kompetansemiks som gjør deg unik, sier HR Norge-lederen.

Det er mest vekst i jobber som krever klassisk ingeniørutdanning i kombinasjon med såkalte soft skills, erfarer han, og trekker fram faget Industriell økonomi som et eksempel på studie hvor man får flere ben å stå på.

– Men du trenger ikke ta en lederutdanning, man kan like gjerne bygge på med språk eller kultur. Poenget er å ha flere faglige innfallsvinkler å angripe problemstillinger med. Det vil være en styrke i årene som kommer, sier Bolstad.

Les flere saker om teknologer og Fremtidens arbeidsliv her.