Denne arbeidsmetoden får den tidligere Tekna-presidenten i mål hver dag

Denne artikkelen ble først publisert 31. mai 2021, og er oppdatert med at Lise Lyngsnes Randeberg har fratredt vervet som Tekna-president.

Mulighetene for å prokastrinere på hjemmekontoret er grenseløse. Plutselig har du klippet plenen og spist dagens tredje måltid før klokka er 12. Men det finnes råd, og hvorfor ikke lære fra de som virkelig får det til? De som tilsynelatende uanfektet jobber tilsvarende flere dagsverk, som om døgnet har 48 timer og har en CV lang som et år.

Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg er en slik. I åtte år ledet hun masterorganisasjonen Tekna, ved siden av å være aktiv professor ved NTNU.

Tekna-vervet innebar at Randeberg var sivilingeniørenes stemme i alle relevante saker, overfor politikere, myndigheter og i media. Dette skjedde gjennom høringer, i debatter, i styremøter og gjennom jobbing i internasjonale fora. Hun ga råd til tillitsvalgte som står i kompliserte utfordringer, og hun utviklet strategi og politikk. Blant mye annet.

Samtidig var og er hun medeier og aktiv i to helseteknologiselskaper, og har en lang rekke styreverv i kjølvannet av Tekna-vervet, inkludert nestleder i styret i Teknisk Ukeblad Media.

– Det må sies at selv om jeg er frikjøpt 70 prosent fra professor-stillingen ved NTNU mens jeg er Tekna-president, så tilsvarer dette tillitsvervet minst det dobbelte i arbeidstid, sa Lyngsnes Randeberg før hun avtrådte presidentvervet.

Så hvordan får hun alt gjort?

Økt-metoden

Nøkkelen er en metode som har fulgt Lyngsnes Randeberg fra studiedagene, inn i professor-tilværelsen og videre inn i arbeidet med eget selskap og Tekna-vervet. En metode som vil høres kjent ut for alle som har gått på grunnskolen, men hvor hovedprinsippet også minner om en metode som har fått sitt eget navn og er i bruk i arbeidslivet: Pomodoro-metoden.

Teknikken ble ifølge Wikipedia unnfanget av en italiener på 80-tallet, og er gjengitt i utallige selvhjelps-artikler verden over. Ifølge Wikipedia-artikkelen var den italienske studenten misfornøyd med hvor lite han lærte sammenlignet med hvor mye studietid han brukte, og i frustrasjon tok han et kjøkken-ur, stilte det inn på 25 minutter og satte seg ned og jobbet. Det var starten på metoden som senere fikk navnet Pomodoro, oppkalt etter formen på kjøkken-uret, en tomat.

• Pomodoro-metoden går ut på å strukturere arbeidsdagen i arbeidsøkter på 25 minutter, etterfulgt av pauser på 5-10 minutter.
• I arbeidsperioden skal man kun jobbe med en enkelt oppgave, ikke sjekke epost, ta telefonsamtaler, sjekke sosiale medier eller nettaviser.
• I pausene stryker du ut oppgavene/e du har gjort fra en prioritert liste, som du lager hver morgen før du starter arbeidet
• For hver fjerde Pomodoro tar du en lengre pause på 30 minutter.

– Pomodoro-metoden har jeg aldri hørt om. Men det er morsomt at det finnes et navn på det, sier Randeberg.

Tekna-presidentens metode

Essensen i metoden er slående lik arbeidsmetoden hun selv bruker hver dag. Ikke minst på hjemmekontoret hvor hun selv jobber aller best, i hvert fall når hun skal holde på med konsentrasjonsarbeid.

– Jeg er et universitetsmenneske. Måten jeg jobber på er basert på undervisningstiden på 45 minutter etterfulgt av 15 minutters pause. Det er basert på en skoletankegang og jeg har fortsatt med det etter studiene. Sånn har jeg alltid jobbet, sier Randeberg, og legger til at øktene kan være kortere enn 45 minutter, men nesten aldri lenger. Det kommer an på dagsformen.

1. Fokus

Når Randeberg setter i gang en arbeidsøkt, er det kun oppgaven som gjelder.

– Har jeg først begynt med en ting, fortsetter jeg med det. Jeg er veldig her og nå. Da bekymrer jeg meg ikke samtidig for en tidsfrist dagen etter, det vil bare gi stress.

2. Pause

Når hun nærmer seg slutten av den maksimalt 45 minutter lange arbeidsøkten, faller normalt konsentrasjonen. Da er det på tide å gå bort fra arbeidsplassen, ta et glass vann og trekke frisk luft. Det gir normalt Randeberg energien tilbake.

– Så stryker jeg oppgaven fra listen min. Det er det deiligste jeg vet om, det gir meg en følelse av mestring og at jeg har progresjon i arbeidsoppgavene.

3. Bruker tid på å prioritere

Randeberg kaller seg «et ordentlig listemenneske». Tilværelsen som Tekna-president inneholder mange og svært ulike oppgaver, og Randeberg bruker tid hver morgen på å prioritere viktigheten av oppgavene og rekkefølgen de skal gjennomføres.

– Jeg kan svitsje om på rekkefølgen, listen er et utgangspunkt. Jeg ser på meg selv som et rotehode som må ha et system i galskapen. Jeg er kreativ og høytflygende, og system er min redning. Det har jeg lært meg gjennom mine år i arbeidslivet, erkjenner Randeberg.

4. Morgentur

Randeberg kaller seg «et ekstremt A-menneske», og morgenen er viktig kvalitetstid for henne. Det er en ting til Randeberg gjør hver morgen, som hun mener har betydning for hvor effektivt hun jobber i løpet av en dag.

– Jeg kommer meg ut i frisk luft tidlig på dagen. Det gjør noe med motivasjonen min. Det trenger ikke være heftig trening, jeg er en sånn som går og tenker. Jeg kaller det tankegang i mitt eget hode, humrer Tekna-presidenten.

5. Avvik er helt greit

Ingen regel uten unntak. Dersom konsentrasjonen svikter, er det ingen skam å bryte 45-minutters-økten.

– Ta pauser når du trenger det. Hvis hodet ikke fungerer, får du ikke gjort noe likevel. Da kan du se på kattevideoer, gå en tur eller gjøre noe helt annet uten å ha dårlig samvittighet for det, mener Randeberg.

6. Få inspirasjon - sett av tid til å drodle med kollegaer

Flere hoder tenker bedre enn ett. Står du fast i en problemstilling, ikke sitt og kvern på problemet alene på hjemmekontoret, få hjelp fra kollegaer. Det samme gjelder om du skal jobbe kreativt og finne nye løsninger.

– Det holder ikke bare å jobbe systematisk når man jobber med innovasjon. Jeg liker scenarietenkning og strategiutvikling, og dette må det settes av tid til slik at hjernen får fritt spillerom. Kreativitet skjer ikke i mitt eget vakuum, men i dialog med andre som ønsker å oppnå noe, sier Randeberg.

Ny Tekna-president?

Randeberg var Tekna-president i 8 år. Lars Olav Grønvik fra Bergen ble valgt som ny president for fire år på foreningens representantskapsmøte 13. juni.

Randeberg ønsket ikke å kommentere valget i forbindelse med denne artikkelen. Da innstillingen ble kjent, uttalte hun følgende til tu.no:

– Jeg håper det ligger spennende muligheter for meg også rundt neste sving. Dette er ikke slutten på noe, men begynnelsen på noe nytt. En ting er helt sikkert, jeg kommer aldri til å slutte å engasjere meg i saker jeg brenner for.

Rettelse: I første versjon av artikkelen stod det at ingen andre Tekna-presidenter hadde sittet lenger enn 8 år. Det stemmer ikke, Marianne Harg var president fra 2005 til 2013.