Cindy kan bli en av de første søkerne til nytt havvindstudium

Havvind er en raskt voksende energikilde. For å sikre at Norge har nok kvalifiserte fagfolk lanserer Universitetet i Stavanger et nytt årsstudium i havvind. Studiet skal gi studentene kompetansen næringslivet etterspør, med en kombinasjon av ingeniørfag, prosjekt- og driftsledelse og praksis.

– Jeg ønsker å studere havvind fordi jeg vil lære om så mange energikilder som mulig, sier Cindy Mora.

Studenten på Universitetet i Stavanger (UiS), som allerede har fullført en bachelor i økonomi og administrasjon, bygger nå på med en bachelor i ingeniørfag innen energi- og petroleumsteknologi.

– Energi er stort i Norge og viktig for Europa og resten av verden. Havvind er spennende så jeg vil lære mer om det, men også lære hvordan de ulike energikildene fungerer sammen, sier Mora.

Ønsket av havvindindustrien

Studiet som har fattet hennes interesse er det nye årsstudiet i havvind på UiS med 15 studieplasser og oppstart til høsten. Studiet rommer to spesialiseringer: En for ingeniørfag og en for prosjekt- og driftsledelse.

– Vi kan ikke basere oss på å importere arbeidskraft. Derfor starter vi årsstudiet i havvind etter innspill fra næringslivet og andre aktører vi har vært i dialog med. Havvind-industrien trenger folk som forstår systemet rundt havvind, og hvordan dette skiller seg fra olje og gass. Men for å tilby relevant undervisning må industrien fortelle oss hva de har behov for, sier Mona W. Minde, instituttleder ved institutt for maskin, bygg og materialteknologi på UiS.

En av aktørene UiS har vært i dialog med er Vårgrønn. Dette havvindselskapet, med kontorer i Stavanger, Oslo og London, ønsker at flere skal ville jobbe med havvind. De har hatt møter med UiS om studiet, og vært en konstruktiv samtalepartner, ifølge direktør for markedsanalyse og samfunnskontakt hos Vårgrønn, Erik Mathias Dugstad.

– Vi trenger hele spekteret av kompetanse når vi skal utvikle havvindprosjekter både nasjonalt og internasjonalt. Vi får tak i ingeniører, men vi trenger fagfolk som forstår de spesielle utfordringene rundt havvind, sier Dugstad.

Bygger på offshorekompetanse

Minde mener det er naturlig at UiS tilbyr havvind-studier siden de allerede fokuserer på denne energiformen, og på grunn av deres mangeårige erfaring med andre offshorerelaterte studier. UiS har også et sterkt fagmiljø innen maskinteknikk og offshorekonstruksjoner.

– Vi bruker våre egne ressurser til det nye årsstudiet og henter lærerkrefter fra blant annet energi- og petroleumsteknologi, elektro- og datateknologi, men også fra samfunnssikkerhet og Handelshøyskolen på UiS sier hun.

Jayantha Prasanna Liyanage er professor i industriell teknologi og driftsledelse, og fagansvarlig for årsstudiet i havvind.

– Vi har kunnskap om havvind gjennom ulike forskningsprosjekt. Vår oppgave har vært å konvertere denne forskningen om til undervisning. Vi overfører vår kompetanse fra olje og gass til havvind, sier han.

Et fagemne som er direkte knyttet til havvind er valgemnet «Offshore vindturbinteknologi».

– Havvind, spesielt flytende havvind, har andre utfordringer enn petroleumsvirksomheten. Derfor må vi undervise i det som er spesifikt og relevant for offshore vindkraftproduksjon, sier Liyanage.

Digitale kurs gir fleksibilitet

Det obligatoriske emnet «Introduksjon til havvind» på 10 studiepoeng er åpent og kan i praksis tas av alle med studiekompetanse. Det gir en smakebit på alle aspekt rundt havvind og tilbys som et avsluttende emne hvert semester. Det spesielle med dette introduksjonskurset er at det er heldigitalt.

– Vi kombinerer nettundervisning med podkaster fra gjesteforelesere utenfra UiS, i tillegg til nye digitale læringsteknikker i dette introduksjonskurset, sier Liyanage.

Noen av gjesteforeleserne kommer fra Vårgrønn.

– Vi skal bidra med caser og intervju til podkaster slik at studentene får lære av erfaringene direkte fra havvindindustrien, sier Dugstad.

Vurderer å kombinere enkeltemner med ingeniørstudier

Mora, som starter på 2. året i ingeniørutdanningen til høsten, er i tenkeboksen om hun vil ta hele årsstudiet i havvind etter fullført bachelorgrad, eller om hun skal kombinere enkelte emner samtidig med ingeniørstudiene.

– Jeg vil ta spesialiseringen havvind-ingeniørfag. Hvorvidt jeg tar noen emner samtidig med ingeniørstudiene vil avhenge av min kapasitet, sier hun.

Spesialiseringen havvind-ingeniørfag krever forkunnskaper tilsvarende bachelor i ingeniørfag (se faktaboks). Studenter som ikke har slike forkunnskaper kan likevel ta de to obligatoriske emnene «Introduksjon til havvind» og «Avtalerett» samtidig som de fullfører en ingeniørutdanning.

En bachelor i økonomi og administrasjon eller tilsvarende gir forkunnskaper til å ta spesialiseringen havvind-, prosjekt- og driftsledelse.

Flere av emnene i årsstudiet kan godkjennes i en bachelor- eller mastergrad etter faglig vurdering.

– Foreløpig tilbys dette som et årsstudium. Vi får se hva næringslivet sier om et behov for å bygge ut havvindstudiet til en mastergrad, sier Minde.

Praksis

Studiet handler ikke bare om teori og digitale kurs. Studentene får også muligheten til å knytte kontakt med næringslivet gjennom praksisplasser i relevante bedrifter.

– Som del av studieprogrammet har vi inkludert et praksisemne. Vi skal tilby praksisplasser innenfor vårt nettverk i næringslivet, inkludert Vårgrønn og tilsvarende selskap. Dette begynner vi å jobbe med til høsten etter studiestart, sier Liyanage.

Denne muligheten til å vise seg fram og gjøre seg kjent med potensielle arbeidsgivere i løpet av studietida, er noe Mora setter pris på.

– Jeg forventer at årsstudiet i havvind gir meg kompetansen jeg trenger for å komme inn i en ny og spennende bransje, sier hun.