Brexit gir grobunn for flere teknologiske startup-klynger i Europa

Etter Brexit tar mer perifere aktører sats i voksende digitale markeder.

Europas beste og smarteste jakter på en ny verden av muligheter utenfor Storbritannia.

Til og med Portugal ser muligheter de ikke har hatt siden galeasene deres dro på tokt for over 500 år siden.

Sa nei til Google

I 2012 gjorde Jaime Jorge noe som kanskje få av hans portugisiske landsmenn ville ha gjort: Han sa nei til et jobbtilbud fra Google i London.

Jorge var da en 24 år gammel programvareutvikler, og i ferd med å starte sin egen bedrift. Fem år senere bruker Codacy – firmaet han grunnla sammen med Joao Caxaria – algoritmer for automatisk korreksjon av feil i programvarekode for tallrike bedrifter verden rundt, blant annet PayPal og Adobe.

De har aldri angret.

– I stedet for å jobbe 18 timer i døgnet for andre, startet vi dette kule prosjektet for oss selv, sier Jorge i en kafé i det historiske distriktet Baixa i Lisboa.

– Vi hadde et alternativ.

Dette er noe nytt i en liten nasjon som lenge har slitt med stagnerende økonomi og et hardt belastet bankvesen. I årevis har Portugals flinkeste folk stukket av til kremjobber i globale konsulentfirmaer som Accenture eller teknologikjemper som Google.

De som har vært modige nok til å starte sine egne teknologibedrifter, har nesten alle dratt til London, hvor en blanding av britisk kreativitet, statlig støtte og risikovillig kapital har støttet opp om en travel oppstarts-aktivitet. Halvparten av investeringene til oppstart innen europeisk finansteknologi fra 2011 til 2016 gikk til britiske bedrifter, ifølge CB Insights, som er et forskningsfirma i New York.

• Mener de har etterlignet teknologien deres: Oljegründere i Stavanger krever at FMCs system blir forbudt å selge

Satser på gründervirksomhet

Men nå er det mange sammenfallende krefter som får nyskaperne til å starte bedriftene sine hjemme. Takket være data i skyen og programvare med åpen kildekode, er det enklere og billigere enn noen gang å sette sammen digitale plattformer hvor som helst.

På universiteter som Instituto Superior Técnico i Lisboa blir studentene undervist i gründervirksomhet i stedet for at de blir opplært for karrierer i multinasjonale selskaper.

I tillegg er London en av verdens dyreste byer å drive butikk i: Ifølge en rapport fra Balderton Capital i London tjener en underordnet programvareutvikler der tre ganger så mye som en koder tjener i Portugal.

I 2012 satte den portugisiske gründeren Carlos Silva og partneren hans, Jeff Lynn, opp en plattform for finansiering via crowdfunding ved navn Seedrs i Englands hovedstad. De valgte å legge utvikling av programvaren til Lisboa.

– Jeg visste at det var ubrukte ingeniørtalenter her, og fra et kostnadsperspektiv ville det være mye mer effektivt enn å sette opp et firma i London, sier Silva.

Seksdoblede teknologiinvesteringer

Som et resultat av dette, blir det nå etablert teknologisentra på mange uvanlige steder i Europa – i Barcelona, München, Wien, og til og med Brno, som er Tsjekkias nest største by.

I Lisboa har det sprunget opp virksomheter som strekker seg fra Hole19 – et internasjonalt sosialt nettverk for golfere – til Uniplaces, som lar college-studenter bestille husvære over hele Europa.

Et studium fra i fjor, støttet av Allianz Kulturstiftung, den tyske foreningen for forsikringsbyråer, vurderte Lisboa som femte beste by når det gjaldt oppstartmiljøer i Europa, og foran så solide teknologibyer som Stockholm og Dublin.

Portugals teknologiske scene er fremdeles svært liten, med kapitalinvesteringer på 18,5 millioner dollar i ni avtaler i fjor, ifølge Preqin, som er et forskningsfirma innen globale investeringer.

Men det er seks ganger så mye som i 2015, og portugisiske finansteknologi-bedrifter lager allerede globale bølger. Feedzai, som er støttet av venture-avdelingen til Citigroup, bruker maskinopplæring for automatisk å oppdage svindler for kunder i Europa og USA. CrowdProcess har utviklet et program for kunstig intelligens ved navn James som lar hedgefond og banker forutse når sikkerhet i fast eiendom vil bli misligholdt.

• Stadig flere vil bli gründere: Her er de beste oppstartstipsene

Brexit-effekt

Nå kommer Brexit. Selv om Storbritannias avgjørelse om å gå ut av EU sannsynligvis ikke vil utløse en teknologisk utvandring fra London, kan det akselerere dannelsen av oppstartsbedrifter andre steder.

Når England mister tilgangen til et helhetlig europeisk marked, kan dette gjøre det uklart hvordan strategiske vekstplaner skal legges for grunnleggere som hadde til hensikt å benytte landet som er springbrett for utvidelser i Europa.

Tap av rettighetene til «fri flyt», som gjør at EU-borgere kan slå seg ned i England uten større problemer, kan også være en ulempe. Flere enn 40 prosent av grunnleggerne av britiske oppstartsbedrifter hadde universitetsutdannelse fra andre land, ifølge Balderton.

Usikkerheten rundt Brexit forårsaker allerede skader. I 2016 falt investeringene av risikovillig kapital i britiske teknologibedrifter med 15 prosent, til 3,6 milliarder pund (37 mrd kr). Dette er det første fallet på syv år, ifølge Preqin.

Investorer har kansellert eller utsatt finansiering for minst 30 britiske finansteknologi-dannelser siden 23. juni, sier den London-baserte handelsgruppen Innovate Finance.

I en tale 17. januar lovet statsminister Theresa May en «myk og ryddig» utmelding, men hun lovte også å ta Storbritannia ut av det felles europeiske markedet. Så vi har bare sett begynnelsen på sårbarhetene med Brexit.

Legger til rette for nyetableringer

Brexit kan hjelpe EU-medlemmer med å få en bedre posisjon innen nyetableringer. I januar lanserte Frankrike et initiativ med navnet French Tech Ticket som årlig vil gi 70 utenlandske gründere (og familiene deres) oppholdstillatelser i ett av landets 41 inkubatorer, og over 450.000 kroner for å dekke utgifter.

I april planlegger telekom-milliardæren Xavier Niel å åpne Europas største akselerator, med plass til 1000 oppstartsbedrifter, i en ombygd togstasjon i Paris.

Og samtidig har nasjonale og regionale myndigheter i Italia, Portugal og Spania tatt i bruk en kombinasjon av avgifts-insentiver og støtteordninger for å stimulere sentra med nye bedrifter.

Men disse tiltakene kan likevel gå i stå dersom de ikke kan finne den udefinerbare gnisten som har satt fart på aktiviteten i Silicon Valley og London.

Det å starte et teknologiforetak og dra inn finansiering har blitt så enkelt i dag at det har blitt et ritual for mange økonomistudenter. Det er mye mer vrient å gjøre «lovende» bedrifter til levedyktige foretak som det er verd å investere fem til seks år i.

Da dette skjedde i California på 1990- og 2000-tallet, klekket situasjonen ut en generasjon med produktive gründere, titusener av jobber, og en velstand ingen tidligere hadde sett maken til. Og selv om europeerne har et desperat behov for vekst og prøver å holde tritt, vil de ikke endre økonomiene sine dersom oppstarten av nye bedrifter ikke går overens med bærekraften i et økosystem.

• Smarte byer: Åtte norske selskaper kaster seg inn i nytt globalt milliardmarked

– Er født med en global tankegang

Men portugiserne har i hvert fall fått promoteringsdelen av jobben gjort. I november reiste over 50.000 teknofolk til Lisboa til 2016 Web Summit; en slags Davos for nerder.

På åpningskvelden kunngjorde statssekretæren for industri, João Vasconcelos, at det skulle stiftes et fond på 200 millioner euro som nystartingskapital sammen med annen investering i lokale oppstartsbedrifter, samt til utenlandske bedrifter som flytter til landet.

Deretter spurte Vasconcelos – kjent som «Gudfaren» i Portugals tekniske miljø – flere enn 150 lokale grunnleggere om å komme opp på scenen. Og mens kanoner fylte lufta med konfetti og ballonger dalte ned fra taket, strålte Jorge fra Codacy ved siden av Vasconcelos og statsminister António Costa til jubelen fra tusenvis av deltakere.

Når det kommer til strategi, er oppstartsbedrifter i Portugal dyktige til å ekspandere internasjonalt tidlig i utviklingsfasen; en egenskap som kan komme av sjøfartsnasjonens beskjedne størrelse og bakgrunnen som handelsnasjon.

– Vi har vår egen identitet. Vi har reist utenlands i århundrer. Den portugisiske gründeren er født med en global tankegang, sier Vasconcelos.

De lever også i en økonomi som ikke har vokst med mer enn én prosent årlig siden 2007.

– Opphavet til dette scenariet var finanskrisen og mangelen på arbeidsplasser, sier Stephan Morais, som er styremedlem i det Lisboa-baserte venturekapital- og finansfirmaet Caixa Capital.

• Det er ikke olje: Dette ville den amerikanske investoren kastet penger på i Norge

Klubbhus

Senteret for Lisboas oppstarts-samfunn er en seks etasjers bygning som ligger mellom et piercingstudio og en kafé i Baixa; et distrikt fra 1700-tallet med butikker og trikker.

I 2011 etablerte Vasconcelos en inkubator der ved navn Startup Lisboa. Jorge og Caxaria grunnla Codacy i et rom som ikke var særlig større enn et bøttekott.

Nå er Startup Lisboa hjemmet til flere enn 40 selskaper i det som føles som et klubbhus, med medlemmer som taster i vei på bærbare pc-er og snakker bransjeprat.

På den andre siden av byen står António Lucena de Faria i et klasserom og viser en gjest fra Brasil et diagram på veggen som viser et nitrinns program for å gjøre ideer om til butikk. Dette er Fábrica de Startups; en fire år gammel akselerator som arrangerer rekruttskoler for kommende oppstartere av bedrifter, inkludert søkere fra Brasil, Macao og andre portugisisk-talende land.

I mars i år vil Fábrica være vert for «Tourism Ideation Week» for å finne nye forretningsmodeller for en av landets få voksende bransjer. De beste ideene vil gi opphavspersonene muligheten til å være med i Discoverys fem uker lange akseleratorprogram i sommer.

Grunnmuren er den enkle delen

Men det å bygge grunnmuren til et oppstartssamfunn er faktisk den enkle delen.

Det er et godt tegn at pionerer som Jorge tok sjansen på å starte en bedrift i Portugal. Men nøkkelen til vekst er å gjøre denne muligheten til en hoveddel av portugisisk forretningsvirksomhet, sier Lucena de Faria.

Og det kommer ikke til å bli lett i et land med en profesjonell klasse som lenge har blitt opplært til å unngå risiko og lete etter rikdommer på den andre siden av havet.

– Vi må endre kulturen i landet vårt. Det er utfordringen, sier hun.

Den virkelige testen vil komme et par år framover, da Jorges generasjon med oppstartsbedrifter skal hente inn finansiering for vekststadiet. De blir sannsynligvis nødt til å besøke Silicon Valley eller London eller Singapore for å gjøre det, for det er ikke mange europeiske investorer med privatkapital som spiller i den enden av skalaen.

Hvis disse gründerne kommer tilbake med kapitalen for å skape flere produkter, flere jobber og mer velstand, vil de være godt på vei til å snu spillet sitt til noe virkelig varig.

• Han ba kompisene i oljebransjen om en gründer-idé: Dette ble resultatet