Advarer: Ingeniørmangel svekker Norges forsvarsevne

2026 er erklært som totalforsvarsåret i Norge. Målet er å styrke samspillet mellom sivile og militære ressurser for å gjøre samfunnet mer robust i krise og krig.

Men en økende mangel på ingeniører og teknologer kan gjøre oppgaven vanskeligere.

– Totalforsvaret handler ikke bare om soldater og materiell, men om at infrastrukturen faktisk fungerer når den trengs. Hvis vi ikke har nok ingeniører og teknologer til å planlegge, vedlikeholde og fornye jernbane, energi, vann og annen infrastruktur, svekker vi i praksis forsvarsevnen vår, sier Tor Helge Indrebø, divisjonsdirektør for infrastruktur i Sweco.

– Blir ikke gjennomført

Nye tall fra Nitos behovsundersøkelse viser samtidig at utfordringen er mer konkret enn tidligere beskrevet.

Ifølge undersøkelsen oppgir 53 prosent av virksomhetene at de sliter med å rekruttere ingeniører og teknologer, og hele 36 prosent svarer at konsekvensen er at oppgaver ikke blir løst.

– I et totalforsvarsperspektiv handler dette om tempo, robusthet og gjennomføringsevne. Hvis prosjekter stopper opp eller ikke blir gjennomført, svekker det samfunnets evne til å håndtere kriser, sier Indrebø.

Kritisk infrastruktur på spill

Totalforsvaret er avhengig av at både sivile og militære systemer fungerer, også under press.

Det gjelder blant annet transportinfrastruktur, energi- og kraftforsyning, digital infrastruktur og vann og avløp.

– Dette er systemer som er avgjørende for beredskap. Når vedlikehold er forsømt over tid, øker behovet for oppgraderinger dramatisk, sier Indrebø.

Han viser til at Forsvaret nylig har kartlagt behov for transportinfrastruktur over hele landet i en ny analyse. Dokumentet er gradert og ikke offentlig tilgjengelig.

Milliardbehov i infrastrukturen

Behovet for oppgraderinger er stort.

Rådgivende Ingeniørers Forening anslår et samlet oppgraderingsbehov på rundt 3300 milliarder kroner for blant annet veier, jernbane, bygg, vann og avløp og energiinfrastruktur.

I den nyeste rapporten om Norges tilstand har de gitt både jernbanenettet og fylkesveiene tilstandskarakter 2 av 5.

– Riksveinettet kan sees på som hovedpulsårene i veinettet. Det skal knytte landsdeler sammen og sikre effektivt transportnett for næringsliv og befolkning. Det meste av transport er på fylkesveiene før det kommer til riksveiene eller jernbanen. Fylkesveiene er også viktige i beredskapsplaner fordi de fungerer som omkjøringsveier for riksveiene, sier Indrebø.

For riksveiene er tilstandskarakteren 3.

Også Bane Nor peker på et betydelig fornyelsesbehov. I selskapets infrastatusrapport fra 2024 anslås behovet til 127,8 milliarder kroner.

– Investeringer alene er ikke nok. Uten nok ingeniører hjelper det lite å bevilge milliarder, sier Indrebø.

Paradoks i arbeidsmarkedet

Samtidig viser de ferske tallene hvorfor problemet ikke løser seg av seg selv.

Ifølge undersøkelsen er utfordringen ikke nødvendigvis mangel på søkere, men mangel på riktig kompetanse. 39 prosent oppgir at det er vanskelig å finne kvalifiserte kandidater, mens 26 prosent peker på sterk konkurranse om kompetansen.

Dette skaper et paradoks i arbeidsmarkedet. Noen ingeniører står uten jobb, samtidig som virksomheter mangler folk.

Ifølge Indrebø er det særlig mangel på kompetanse innen fornying av jernbane og signalanlegg, oppgradering av kraftnett, digitalisering av cybersikkerhet i tekniske anlegg og planlegging av komplekse samferdsel og havneprosjekter. Fagområder som er sentrale for utvikling og vedlikehold av infrastruktur.

Kan bli verre framover

Situasjonen kan også bli mer krevende i årene som kommer.

I Nitos undersøkelse svarer 56 prosent av virksomhetene at de forventer behov for flere ingeniører de neste tre årene, mens 58 prosent tror det fortsatt vil være vanskelig å få tak i kvalifiserte kandidater.

– Skal vi håndtere det enorme oppgraderingsbehovet, må vi både utdanne flere og bruke kompetansen vi allerede har bedre, sier Indrebø.

Han peker særlig på mangel på erfarne ingeniører med systemforståelse og tverrfaglig kompetanse som en flaskehals i store og komplekse prosjekter.

Departementet: Følger kompetanserisikoen

Samferdselsdepartementet peker samtidig på at tilgang på riktig kompetanse er en kjent problemstilling i sektoren.

– For å drifte, vedlikeholde og bygge ut veier, jernbane og annen transportinfrastruktur, er tilgang på nok folk med riktig kompetanse helt avgjørende, skriver departementet i en e-post til TU.

Som en del av arbeidet har Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen etablert kompetansesenteret Konnekt, som skal bidra til mer strategisk kompetanseutvikling i samferdselssektoren.

Departementet opplyser også at transportvirksomhetene i arbeidet med neste Nasjonal transportplan er bedt om å vurdere om sektoren har tilstrekkelig tilgang til nødvendig kompetanse i årene framover, blant annet knyttet til drift og vedlikehold, klimatilpasning, samfunnssikkerhet og beredskap.

Kompetanserisiko følges også opp løpende gjennom etatsstyringen av underliggende virksomheter.

Ifølge Statens vegvesens årsrapport for 2024 vurderer etaten den samlede risikoen knyttet til bemanning, kapasitet og kompetanse som «lav til moderat».

Vegvesenet peker samtidig på at etaten de siste årene har rekruttert nærmere 1000 nye medarbeidere, blant annet for å redusere bruken av konsulenter.

Viktig for totalforsvaret

Regjeringen har i Nasjonal transportplan for 2025-2036 prioritert 484 milliarder kroner til drift, vedlikehold og mindre investeringstiltak i transportsektoren.

I planen understrekes det at vedlikehold og fornying av infrastruktur også er viktig for totalforsvaret og militær mobilitet.

Ifølge Indrebø gjør det behovet for kompetanse enda mer presserende.

– Infrastruktur er selve ryggraden i totalforsvaret. Hvis transport, energi, vann eller digitale systemer svikter, påvirker det både sivilsamfunnet og forsvarsevnen, sier han.